Hva synes dere om "fleksible" barn?

[Adalis]

Litt inspirert av ett annet innlegg og så har jeg ett par venninner som mener det ikke er noe problem å få barn, for det er bare å gjøre de "fleksible", altså å trene de på å sovne hvor og når som helst!

De har slekt og andre de kjenner som har gjort dette, sånn at de aldri har måttet tenke på når de skal hjem osv. Fått tilbud av hun ene om å låne seng til datteren vår flere ganger så vi kan komme dit på besøk, og så vekke henne og ta henne med hjem senere om kvelden.

 

Hva synes dere om dette??

 

Jeg liker det ikke i det hele tatt, greit nok at ungene tåler det og har det bra, men jeg prioriterer heller at hun får sove trygt og godt i sengen sin, enn at jeg skal ha ett sosialt liv. Jeg ser virkelig ikke poenget i å få barn om man på død og liv skal ha det livet man levde før. Er hjemme hver kveld senest sju, fordi det er et slikt liv jeg vil hun skal ha minner om, ikke ett liv hvor hun må sove i fremmede senger og ikke få sove godt uten å bli vekt flere ganger. Hun er to år nå, og tre ganger har hun "lagt seg" i bilstolen når vi har vært på besøk hos min manns bror.(halvannen time kjøretid hjem).

 

Kunne aldri falt meg inn å gjøre det ofte, har hatt dårlig samvittighet de tre gangene også. Klart man skal ikke bure seg inne, men har man barn så har man barn. Da får man ordne barnevakt eller dra ut hver for seg. Syns ungene burde kunne forvente stabilitet og rutiner omkring leggetid og søvn..

 

 

Noen som har andre synpunkter, og er det jeg som er "prippen" på dette???

[Gjest]

Enig med deg!

Svigermor er av den oppfatningen som du beskriver, og syns jeg er hysterisk... Ikke at det bryr meg.

[Gjest]

Jeg mener at man må se an barnet. Vi forsøkte å få til dette med eldstemann, altså venne ham til å sovne hvor som helst osv, men det gikk bare ikke med ham, han trenger veldig, veldig faste rutiner, elelrs blir han helt fra seg. Først når han ble 3,5-4 år kunne vi begynne å tøye leggetiden hans noen kvelder uten at det gikk helt på tverke. Minstegutten kunne nok derimot fint blitt et "fleksibelt" barn dersom vi hadde villet, han er enklere på den måten. Så dette er noe som må være opp til foreldreen å vurdere ut i fra hvilket type barn man har. Derimot legges ungeen i bilstolen veldig ofte, i snitt 3 ganger på en mnd fordi vi har all familie 1,5 time unna, de sovner greit der og vi bærer dem i seng når vi kommer hjem (stelelr dem før vi kjører), minsten på 2,5 år våkner ikke engang når vi løfter ham ut av bilstolen og bærer ham i seng. Dette går bra på begge to og er eneste mulighet vi har om vi skal se familien våres, for de sovner omtrent alltid i bilen uansett...

[Adalis]

Huff.. Hun ene venninner min har jeg prøvd å snakke litt med ang. å få barn, men hun sier at alle må da skjønne at hun vil ha fleksibel unge når hun er så ung, for da har hun mer behov for sosialt liv.....

 

Da tenker jeg at hun er for ung til å få barn, det handler jo om hva man prioriterer... Blir litt oppgitt over slike holdninger, men så begynte jeg å tenke på om det egentlig var meg som var sær.

[Gjest]

Altså, vi legger dem ikke i stolen før vi faktisk skal kjøre hjem da, er mer at de sovner på veien hjem og at dette er noe vi belager oss på at de kommer til å gjøre og derfor venter med å kjøre hjem til 19.30-20.30 om kvelden.

[Adalis]

Ja, er det vi har gjort de gangene vi har vært hos broren til mannen min og. Fordi hadde vi dratt to timer tidligere så hadde hun uansett sovnet. Men nå er det ikke ofte vi gjør det slik da, pleier å dra på besøk på formiddagen i helgene, så hun sover i bilen under hviletiden. Men har gjort det slik du skrev tre ganger ja. (Frøkna her våkner når vi kommer hjem, så unngår det som best vi kan.)

[Gjest]

Om hun våkner er det jo et problem ja, men det gjør heldigvis ikke guttene, dvs eldste på 4,5 år småvåkner litt, men han sovner igjen med en gang han ligger i sengen. Vi har gjort dette flere ganger i mnd siden de var bitte små så de er vandt med det, heldigvis, men hadde de våknet når vi kom hjem igjen så måtte vi nok funnet på noe annet ja...

[Labbetøs]

Hehe. Regner med det er mitt innlegg du sikter til. Her er nok jeg og du veldig forskjellig. Ikke at jeg tror du hadde reagert så innmari dersom du hadde skjønt hva vi gjør. Det virker som om du svartmaler situasjonen litt i hodet ditt. Ser du for deg en baby på bakrommet på et diskotek, og unger som kommer i andre rekke mens foreldrene koser seg på besøk?

Det er ikke slik vi gjør det i hvertfall. Når vi drar og danser så er det bare oss to parene med hver sin unge. Snuppa gjøres klar for kvelden, og legges i bagen sin hjemme. Så setter vi bare bagen (type softbag) ned i vogna, og går ned til dansesalen. Snuppa merker ikke at vi har vært borte. Hun sover jo når vi drar dit, og er hjemme igjen når hun våkner. Hva er problemet med det?

 

Og når vi drar hjem til dem f.eks er det heller ikke noe problem. Det er jo ungene som spiller hovedrollene hele tiden. De bader sammen og storkoser i badekaret før de får pysjen på. Ja stakkars dem. Så får de grøt og kos før de legges. Da legger vi henne i samme softbagen som vi bruker i vogna. Den sover hun også i hjemme. Hun har mao sin vante seng, sin vante sovebamse, og sitt eget lille teppe. Dette har vi gjordt helt siden hun ble født, og hun sover akkurat like godt om vi legger henne i bagen sin på venners gjesterom, eller om vi legger henne i bagen sin hjemme. Ikke våkner hun når vi drar hjem heller. Vi bærer softbagen hennes ut i bilen og seter den oppi boxette med sikkerhetsnett på. Så setter vi bagen i senga hennes når vi kommer hjem. Snuppa har aldri vært våken. Nei, jeg syns ikke akkurat synd på henne. Hun er i fokus hele tiden, og dersom hun ikke hadde trivdes med dette så hadde vi ikke gjordt det heller. Selvsagt må man se ann ungene, men det handler mye om hva de er vant med. Er de vant med å være hjemme hele tiden så blir de ikke like fleksible og vil kanskje ikke trives nei, men det er ikke saken med vår unge i hvertfall. Man kan helt fint fortsette å leve etter at man får barn, så lenge man gjør det på barnas premisser.

 

Jeg høres kanskje krass ut, ikke meningen det. Jeg er bare engasjert. :-)

[Sunniva- og Majamamma]

HI:

Alle er jo forskjellige, men skjønner ikke hvorfor du må fremstille det å ta med seg barna som noe utrygt eller ustabilt? Her i huset sover ungene i sengene sine kl. 19.30 mesteparten av årets 365 dager - hvis de ikke sover i reiseseng/vogn på et gjesterom hos venner en gang i blant. Du sier at du ikke forstår hvorfor man får barn om man på død og liv må ut på noe, men bevares - er det så enten eller da? Høres jo nesten ut som at du mener vi burde latt være å få familie hvis vi ikke skulle være hjemme hver kveld? Fungerer sikkert glimrende for dere å reise hjem hver kveld, og da skal dere fortsette med det - i stedet for å kritisere de som velger å gjøre noe annet. Den typen argumentasjon skaper jo bare ufred og krangel. Jeg tror de fleste gjør det som de tror er best for sin familie, og så får vi heller respektere at vi er forskjellige- UTEN at man behøver å svartmale andres valg. Det finnes sikkert drøssevis med argumenter både for og imot det å ha "fleksible" unger....

[F-mor]

Veldig ening med Sunniva- og Majamamma. Finnes nå en mellomting.

Og vist du har dårlig samvittighet for at hun har sovnet 3 ganger i bilstolen, kan du være heldig at du ikke har større bekymringer i livet.

Mine sovner i bilen mange ganger i uka og jeg har verdens beste samvittighet.

[MintCondition]

Jeg er enig med HI, tror unger flest har godt av rutiner og faste rammer. Det hender dog at vi ligger over der vi er alle sammen, men det er liksom litt annerldes.

[Gjest]

eldstesnuppa vår var vel det du kaller et fleksibelt barn. Vi hadde henne med overalt og det gikk kjempefint. Jeg jobbet utrolig mye når hun var liten så alternativet var å ha barnevakt hvis vi skulle noe sosialt. Helgene ble hellige for oss og vi dro omtrent bare til de stedene det var greit å ha henne med seg. Tror hun ikke har tatt skade av det.

[Vimsemamsen]

Jenta mi er også et såkalt fleksibelt barn, hun kan sove overalt Jeg er ganske uenig i flere av innleggene her og mener det hele blir satt veldig på spissen.

Vi har ei jente på snart 2 som vi siden hun ble født, har vært veldig opptatt av skal bli ei utadvendt og sosial jente. Ettersom hverken jeg eller samboer har 8-16 jobb, har vi til tider vært avhengig av barnevakt og da er det godt å vite at lillemor sover godt samme om hun er hos mormor eller bestefar eller farfar. Vi er opptatt av å holde rutiner uansett hvor hun er og dette har også barnevaktene fått beskjed om. Dermed er det kjent og trygt og hun vet at etter bad så skal det soves. I tilegg er hun kjent med de stedene hun sover over - noe som selvsagt også er viktig.

 

I tillegg skal man også tenke over at selv om man får barn - og det er en glede man ikke kan sammenligne med noe annet - har også mamma og pappa behov for å være "bare" kjærester en gang iblant, og da er det også greit å ha barnevakter som slipper "problemer" dersom barnet ikke vil legge seg eller ikke vil sove noe annet sted enn i sin egen seng.

 

Jeg mener det får være opp til hver enkelt forelder hvordan man vil gjøre dette, men for vår del har det vært en viktig del at hun kan sove og føle seg trygg fler steder enn akkurat hjemme. En fordel også når man reiser på ferie at hun uten problem sovner i en reiseseng eller hotellseng som ikke er hennes egen!

 

Og som leader skriver, jeg tror heller ikke datteren min har tatt noen skade av dette - snarere tvert om!

[Adalis]

Hei! Tror du missforstod litt... Ble kun inspirert av innlegget ditt, og ville derfor ha en diskusjon på det. Ikke på deg og din sak, men på hele saken generelt. Også derfor ejg spør om det er jeg som tenker galt, fordi jeg ville diskutere det! )

 

Og sås nakker jeg egentlig om litt eldre barn, vi fløy bort på besøk vi og når frøkna var liten, men aldri lenger enn til leggetid. Hun la seg ikke før ni frem til hun var 3 måneder. (1.måneden så sent som 23-0.1, men da var jeg så sliten enda etter fødselen så da var vi ikke borte.

 

Og ja, jeg forstod hva du mente, det var heller ikke du som var eksempel, kun inspirasjon! Skjønner jo såklart at dere ikke går og festser langt ut på natt med unge! Det jeg reagerte på i innlegget ditt var at det virket som dere gjorde det nesten hver kveld. At det var mer vanlig å være borte enn hjemme.

 

Dessuten brukte vi aldri softbag (kun bagvogn) til frøkna, så har aldri hatt den muligheten. Jeg tror heller ikke jeg hadde brukt den, men så enkelt som dere har det hadde ikke vi. Så derfor dropept vi det. Ingen av oss trengte å dra ut kveldstid, da ordnet vi i såfall barnevakt, eller den ene dro ut. Det var ikke noe problem for oss, og vi var begge enige om at hun skulle få sove i fred og ro i senga si.

 

Alle har forskjellige meninger, det er jo det som gjør det så moro å diskutere! )

[Adalis]

Nettopp! Dette er mitt syn, og jeg ville ikke "lagd" ungen min til å bli fleksibel. Derfor jeg skrev innlegget, for å høre hva andre synes om saken! )

[Adalis]

Bruker også barnevakt, gjerne så mye som en gang i måneden. Hun sover da borte, og sovner uten problemer. Poenget mitt var det å frakte de rundt, sovne i en seng her, for så og vekkes og puttes i bil, for så å sovne igjen, og dras ut igjen når man kommer hjem. Det var meningen å sette det på spissen, jeg snakker ikke om vanlige barnevaktkvelder.

 

Les innlegget mitt! Og da eksempelet med hun venninnen min, det er det jeg synes er drøyt. Man flyr jo ikke ut hver eneste kveld om man har unger, det var det hun mente, og det var det jeg ville få en diskusjon på, hva er viktigst!?? Barnas gode søvn, eller vårt sosiale liv??

 

(Nå snakker jeg ikke om babyer som sover fast i bagen natterstid og som er bittesmå.)

 

 

(Datteren mins over i senger hun, sine reisesenger, en vi har hjemme, og en som står fast hos besteforeldre. Det jeg reagerer på som min venninne skal gjøre når hun får barn, er å legge ungen i andres dobbeltsenger, og vekke opp igjen etter noen timer. Beklager om det var for dårlig forklart, var det jeg mente med når og hvor som helst.)

[Gjest]

ja vi gjorde som venninnen din. La henne i en seng der vi var klar for natten og bar henne over i bilen. Hun er 9 år snart så jeg tror eventuelle skadevirkninger hadde kommet frem før nå

 

Nå har vi 3 unger og jeg orker ikke å dra bort slik lenger.....men det er fordi det er mere styr enn kos. Ikke fordi ungene lider.

[Kamomille]

Vi ahr såkalt fleksible brasn. og takk og lov for det:)

Vi har ikke den "luksusen" med å ha familie i nærheten, så det er sjelden vi kan ha barnevakt for å gå ut å kose oss. Har vi barnevakt er det stort sett fordi vi "må" (jobb, etc).

 

Skal vi i det hele tatt få væer sosiale, må vi ha med barna. Og fordi våre omgangskrets stort sett har full job + egne ban, blir det til at vi møtes på ettermiddag/kveldstid. Skulle vi vært hjemme til kl 19 hver kveld, hadde vi aldri kunnet være sosiale!

 

Våre barn sover de fleste av årets dager i egne senger. Men heldigvis har de vært vant til å farte litt, så de sover like godt hos mormor og farmor og hos nære venner. derfor er det heller aldri noe problem å ta de med bort.

 

De har alltid likt vogna si, og alltid sovet i den på dagtid. Derfr ser jeg ikke den helt store krisen ved at de enkelte kvelder også sover i vogna si. De våkner kanskje et kort øyeblikk i det vi triller hjem eller idet vi bærer de ut i bilen, men sovner raskt i sin egen seng når vi kommer hjem:) Skal de sove lenger enn et par timer, har vi med reiseseng. også den er kjent for de, og de sover fint i den også!

 

Og tenk! Vi har også hatt med barna på ferie og lagt de til å sove i vogna mens vi har gått ut for å spise på kvelden. Ikke har jeg dårlig samvittighet for det heller:) Vi har funnet rolig restauranter hvor vi kan ha med vogna inn. Dette er jo heller ikke noe som gjentar seg til stadighet, men jeg tror absolutt ikke barna har vondt av like opplevelser noen ganger i året.

 

Jeg mener selvfølgelig at barna skal ha ro og trygghet. Men hvis det eneste stedet de finner ro og trygghet er i sin egen seng på sitt eget rom, ja da tror jeg vi skaper engstelige barn. Jeg vil gjerne ha barn som er fleksible og som kan sove andre steder enn på sitt eget rom. Så lenge de selv er trygg på situasjonen. ser jeg ikke problemet. det må da være fint for barnet også å være sosial og kunne besøke andre uten å være engstelige.

 

Vi har forsøkt å gjøre barna våre fleksible - både for egen del og for barna sin del. Vi er både gladere og mye bedre foreldre når vi også får tilfredstilt vårt behov for å treffe andre i vennekretsen. Barna våre koser seg med å leke og spise sammen med venners barn og synes fkaisk det er stas å sove hos hverandre!

[Adalis]

Ja, det er sikkert fint det, og datteren min er heller aldri engstelig hos andre, hverken de gangene hun skal sove der eller når vi er på besøk. Men jeg vil at hun skal ha minner av en familie som er samlet kveldstid, og at vi klarer å kose oss i eget selskap. Og at når det er kvelden, da skal vi sove og legge oss i senga. Jeg klarer ikke se poenget med å lære barna å sove i vogner og andres senger. For min del tenker jeg bare over hvordan jeg selv ville følt det, sovet i andres senger og våkne igjen etter noen timer. Det hadde jeg ikke likt.

 

Så jeg prioriterer det jeg synes er viktigst, og dere det dere syns er viktigst! )

[Fru HottenTott♥♥]

Vår sønn er en flesibel gutt. Han ha ofte sovet i reise seng når vi ha vært borte på besøk, og blitt løftet inn i bilen også løftet hjem igjen. Vi har all familie langt unna, og aldri tilbud om barnevakt, så når vi er borte hos venner har vi han med. Han er godt over 2 år nå, og så lenge kose kaninen, dyna og puta er med er han fornøyd han. Er vi hos svigers eller hos mine foreldre for ei helg eller lengre tid, legger han seg til med en gang og slår seg til ro. Vi må noen ganger ha et sosialt liv utenfor husets fire vegger, så når vi blir invitert bort tar vi junior med.

[Newton & Prinsessen på erten]

Når lillemann var liten var vi mye borte/ute etter leggetid og han sov i vognen. Men etterhvert som han ble større så var det greit med vanlige leggerutiner hjemme.

 

Nå blir det mindre utflukter på den tiden av døgnet, blir bare stress med to små.

 

Men det er jo greit av og til, om man f.eks. er i et selskap og det blir litt sent ol.

 

[winneboo]

Er jeg ute sent med vesla så er hun bare oppe lenger så slipper å legge henne i fremmede senger. Hun blir som regel aldri så trøtt at hun måååå legges på kvelden om vi er på besøk hos noen, så er hun bare oppe litt lenger. Hun har aldri vært sånn at hun må legge seg til samme tid hver kveld. Noen ganger legger hun seg kl 19 og andre ganger kl 21. Er vi borte så er hun i full fart å tenker ikke tanken at hun er trøtt en gang.

Men nå er det ikke så ofte vi er ute så lenge da. Blir som regel et par ganger i mnd når vi er hos svigers, å de lar oss aldri dra..hehe.. så da blir det alltid til at vi er der til kl 21-22 på kvelden. Men vesla holder det gående hele tida uansett.

 

Vet at noen mener at rutiner er kjempeviktig osv, å det er jeg enig i. Men vesla har aldri vært sånn at hun mååå legges til samme tidspunkt hver kveld. Selv om hun sover til ca kl 08 hver morra så blir hun ikke trøtt til samme tidspunkt hver kveld. Så jeg legger henne når jeg ser hun er trøtt, ikke fordi klokka er 19.00.

[Gjest]

Som regel er jeg hjemme med knøttet ved syv-åtte tiden, men får ikke panikk over å være lengre en gang i blant, og har allerede tatt med min 4 mnd gamle sønn på to overnattings-reiser. Jeg ønsker ikke å gjøre sønnen min avhengig av for rigide rutiner

[Gjest]

Kommer jo litt ann på hvor ofte man er borte da Vi er ikke borte så ofte, så når vi først er det så blir vi gjerne litt lenge. Snuppa får være oppe så lenge hun orker også får hun sove i en seng når hun blir trøtt.. Har aldri vært noe problem det Jeg er veldig for gode rutiner, men jeg gidder ikke å følge de slavisk! må være rom for å kunne kose seg litt innimellom synes jeg..

[piano♫]

Signerer Vimsemamsen her. Vi har to "fleksible" unger, men det betyr da ikke at de ikke har trygge og gode rammer...? OG barnas beste går alltid først. Er junior lei, så drar vi hjem. Dette skjer imidlertid sjelden, for ungene koser seg også når vi er borte.

 

Handler kanskje om å finne en mellomting?