Besteforeldre som blander seg i barneoppdragelse

[Theo&Mamma&Is]

Foreldrene mine blander seg opp i ALL barneoppdragelse. Når vi er på besøk der skal de nesten alltid motsi det jeg sier til ungene. Han eldste er 5 år, og han yngste er 8 mnd. Han minste skjønner jo ikke så mye enda, men 5 -åringen blir forvirret. De sitter åpenlyst foran sønnene mineog kjefter på meg hvis de er uenig i noe jeg sier til dem. Nå skal det være sagt at jeg har ikke det beste forholdet til dem da de er ganske sære og egenrådige. Mye ting har også skjedd i barndommen som har ødelagt forholdet til dem, men det er en helt annen historie. Siden jeg fikk barn har jeg prøvd å ha et OK forhold til dem, for sønnene mine sin skyld, men nå merker jeg at jeg har mest lyst til å kutte kontakten med de. I tillegg presterte moren min å si at nå måtte jeg ta ordentlig vare på barna mine, siden jeg "dreiv å produserte de under ulike omstedigheter" !! Jeg ville tro at hun sikter til at jeg har ett barn med 2 forskjellig menn, han eldste fra tidligere forhold, og han minste med han jeg bor sammen med idag.. Og vi er jo ikke gift.. Hva ville dere gjort? Bør jeg bare bite tennene sammen og finne meg idet? Er det JEG som er urimelig?

[mammantil2+1]

Kinkig situasjon du beskriver, men det er beundringsverdig at du bare tar i mot uten å ta til motmæle, for dine barns skyld.

Det sagt, jeg tror nok at jeg ville ha tatt en prat med de. Det er viktig med forutsigbarhet i barns liv og tydlige/bestemte regler.

Et alternativ kan jo f.eks være at barna lærer at det er ulike regler hos besteforeldrene. Det er ok. Ofte er reglene f.eks ulike fra barnehagen og hjemme også, så det klarer barna å lære og forstå.

Når det gjelder kjeftingen i dine barns nærver, ville jeg ha tatt det opp med de ved en anledning ungene ikke er tilstede. Dette er voksne mennesker og de må forstå at det er uheldig å gjøre dette i barns nærver, dessuten må de akspetere at dette er dine barn og at du er ansvarlig for deres oppdragelse. Forøvrig tror jeg det sto en artikkel i et blad nå om dette, Mamma eller F&B, husker ikke riktig.

Teamet om 2 barna, med 2 menn. Dette er rett og slett bare frekt å kommentere. Det er ingen unormal situasjon i dag. Jeg ville rett og slett sagt i fra at dette angår ikke dem og heller se på barna som en velsignelse uavhengig hvem som er far til barna.

 

Lykke til og så sender jeg en stor klem:-)

[Gjest]

Syns det er flott at du vil ha et godt forhold til de, men ikke til enhver pris... Sønnene dine har ikke godt av å se deg bli ydmyket av dine foreldre heller. Snakk med de og si at hvis ikke de skjerper seg så blir det mindre kontakt.

[Stratos med 3 barn]

Jeg hadde tatt meg en skikkelig alvorsprat med de og dersom de ikke ville følge mine spilleregler, hadde jeg ikke orket å omgås de utenom på "pliktdagene", som bursdag etc. Ungene dine merker nok at ikke alt er som det skal og da er det jo ikke hyggelig for de heller.

 

Min mor har også en tendens til å uttale seg i hytt og gevær. Nå tar hun seg i det hver gang jeg ser skarpt på henne da, så jeg tror vi skal kunne omgår på en sivilisert måte også i fremtiden, men blir hun til mer belastning enn hygge for familien, orker ikke jeg å omgås henne like ofte heller. Og det vet hun.....

 

Vet jeg er temlig hard med slike ting som dette, men det har vært så mye tull i familien min oppigjennom også at jeg nå som voksen har lært meg å sette ned foten å omgås folk slik at også jeg har glede av det. Så får heller andre se på meg som sær og urimelig

[Ella i farta]

Ja jeg synes du med god samvittighet kan la være å dra dit om de ikke kan respektere at du oppdrar dine barn!

[Theo&Mamma&Is]

jeg har tatt det opp med dem en gang for ca. 3 år siden, men det ble ikke noe forandring. Men er redd for hvis jeg bryter kontakten med de vil kanskje barna mine bebreide meg for det senere..