Er jeg bare hormonell og overfølsom (langt...)

[Anonym bruker]

Har tenkt på dette et par uker og lurer på om jeg har overreagert....Spør dere jeg. Her er historien:

Forrige helg skulle samboeren ut - dette hadde jeg visst lenge, det var en fyr på samme fabrikk som hadde fødselsdag. Hadde fått forståelse for at dette var en ren guttefest. Samme dag som festen skulle være forsnakket (?) han seg og det kom frem at det ikke var en guttefest, men at arbeidskollegaen og samboeren hans hadde bedt inn til selskap der begge kjønn var representert. "Hvorfor er ikke jeg bedt da" var min reaksjon (vi har vært forlovet i 5 år). Det fikk jeg ikke noe svar på. "jamen, har du visst hele tiden at dette ikke er noen guttefest, at alle de andre er bedt med partner" var mitt neste spørsmål, og svaret på det var tydeligvis ett ja - eller han var litt usikker på om det var bare han som var bedt.....

Jeg ble utrolig såret!!! Jeg mener; hadde jeg blitt invitert alene til en fest der jeg visste at alle andre kom med partner, så hadde jeg selvfølgelig spurt om invitasjonen gjaldt oss begge - og skulle svaret av en eller annen merkelig grunn være at invitasjonen gjaldt bare med, ja da hadde jeg takket nei...

Fikk en følese av at han "skammet" seg over meg... er jeg ikke bra nok fordi jeg har blitt "feit" pga at jeg går med barnet hans inne i magen??? Han gikk alene på festen, jeg satt hjemme og gråt

[Far til tre]

Dere har vært forlovet i fem år? Da lurer jeg mer på hvorfor dere ikke er gift enn på hvorfor du ikke var invitert på festen.

Sånn bortsett fra det kan jeg jo skjønne at du ble såret, men jeg mener det må være helt lovlig å gå på fest uten partneren av og til også.

[Anonym bruker]

Nå var ikke temaet hvorfor vi ikke er gift, så det svarer jeg ikke på her - Og ja - selvsagt kan man gå på fest uten partneren sin av og til, det er heller ikke det som er problemet, men om du leser innlegget så ser du at det jeg har reagert på er at jeg ikke var inkludert - og at han ikke brydde seg om det.

[Anonym bruker]

Far til tre skjønte åpenbart ikke innlegget ditt... Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg reagert på akkurat samme måte som deg. Synes det høres litt mistenkelig ut, akkurat som om han hadde noe å skjule. Hvis han ikke var sikker på (plutselig) om det var bare han som var bedt eller ikke, kunne han vel ringe og spørre? Selvfølgelig kan man gå på hver sine fester o.l., men da må man spille med åpne kort!

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt dritlei meg - og forbanna på samboer om han hadde gått på den festen. Ellers drar vi ofte på fest hver for oss altså, men akkurat den situasjonen virka litt rar...

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de anonyme ovenfor. Jeg ville ha følt at han skammet seg over meg eller hadde noe å skjule. Poenget er at han burde ha gitt deg valget om du ville være med eller ikke,- ikke ha tatt det valget for deg. Jeg ville ha blitt pissed som bare det! Jeg ville ha mistekt ham for å ha sagt noe om meg som han var redd for at ville ha kommet frem på festen, eller at det ville være noen der som han ikke hadde villet at jeg skulle treffe. Det kan være praktisk og greit å treffe kollegene hans, så jeg forstår ikke hvorfor han var så kjip mot deg. Kjenner du noen abdre som var der så kan du jo høre med dem hva som skjedde på festen, for det er veldig ubehaglig å gå slik å lure.

 

Klem fra meg,

 

 

[SallyAnn]

Jeg hadde nok følt det samme tror jeg. Men brukte dere å gå sammen ut og på fester før du ble gravid? Kan jo være bare det at han synes du blir litt "brems" hvis han har lyst å drikke og ha det gøy, nå som du er gravid.

Hvis man har med seg en partner som skal være edru hele kvelden så kan det jo gjøre at man føler seg litt hemma og kanskje ikke tør å slå seg like mye løs som vanlig. Er jo ikke sikkert han har noe å skjule av den grunn??

Synes du skal spørre han rett ut jeg, uten å anklage han for noe.