Hva er det med mine venner? Eller meg?

[Anonym bruker]

Nå har jeg bestemt meg.

Har ikke tenkt å sende melding før jeg for en gang skyld får noen først! Er så vondt å tenke over at det er alltid jeg som må sende først, og når jeg foreslår til dem om å bli med meg på noe, har dem aldri tid eller ork osv. Om dem foreslår noe pleier jeg som regel bli med.

Hva er dette for noe? Har jeg egentlig ikke noen gode venner? Hvis dem vil være venn med meg må dem da vise litt interesse dem å vel? Gjelder å gi og ta i et vennskap? Hva mener du??

Føler meg så fryktelig ensom!

[Anonym bruker]

Prøv å ikke vær så anonym kanskje:-) Eller at du bare må finne venner som deler de samme interessene som deg!

[Anonym bruker]

har det likens...for meg gjelder det søsken også......kjedelig og trist.....skulle ønske de var de som ville glede meg med besøk og overaskelser..

[Anonym bruker]

så du føler deg ganske så ensom du også? Er du deprimert til tider pga det? Det er jeg. Gidder ikke være så snill som før, og har lyst at dem andre skal jobbe litt for å være venn med meg å! Jeg lurer mange ganger på hva dem tenker om meg jeg...

HI

[lilja70]

Sånt går i perioder i livet. Kanskje vennene dine er i en litt annen livssituasjon (alder på unger, stadium i forholdet, jobb/utdanning...).

 

Jeg hadde en sånn periode for noen år siden, akkurat da hadde jeg nok med min egen familie, og trengte venner som tok seg av meg heller enn omvendt.

 

Da hadde jeg en slags rydde-aksjon, jeg lot være å ringe, melde eller maile først. Noen venner er faktisk forsvunnet, det er sant, men de vennene jeg sitter igjen med, føler jeg meg mye tryggere på. Jeg har også lært at det kan være lurt å trekke inn årene litt fra tid til annen, både for min egen del, og for andre, det er ikke bra å tro at et (venne)forhold eksisterer i sin egen rett, begge parter må jobbe for det. Du gjør også vennene en bjørnetjeneste ved alltid å være den som tar kontakt.

 

La de andre legge lista en stund, om de venter en måned med å ta kontakt, så venter du en måned før du tar kontakt neste gang. Kanskje det er passe avstand for akkurat dere?

 

-Om du føler deg ensom, bør du kjenne etter hva det egentlig er du savner, savner du noen spesifikke mennesker, eller savner du bare å ha folk rundt deg? -Kanskje du burde ta et kurs, begynne i kor, lesekrets, ta opp en sport eller begynne å trene? Kanskje du rett og slett trenger noen helt nye mennesker i livet ditt?

 

-Bare mine tanker;-)

 

Klem,

[Anonym bruker]

Er nok det at jeg føler meg ensom! Savner det med folk rundt meg. Men syns det er vondt å bare bryte fra venner.Jeg er liksom slik i hue at har jeg fått en venn, vil jeg ha kontakt for resten av livet. Tror nok kanskje jeg trenger noen nye tanker og nye mennesker som gir meg noe tilbake.

Du fikk meg til å tenke litt, Takk skal du ha for svar:-)

 

HI

[KariMari]

Må signere lilja her jeg. Har også hatt det slik med min (tidligere) beste venninne. Hun tar sjelden kontakt (kun hvis det er noe helt spesielt), kommer aldri innom, og bryr seg ikke ikke med å svare på meldinger engang. Hun har forandret seg MYE (har skrevet laaange innlegg om dette før....)

Fant til slutt ut at jeg bare måtte gjøre det samme, for å få "fred" med meg selv ang. dette. Innse at forholdet vårt ikke var som før, og la det gå som det går.

Er mye mer avslappet til det hele nå, og ser at vi faktisk ikke har så mye til felles lenger.....SÅnn er det bare. Treffes en gang i måneden på "forening", og det er egen nok, sånn som det er blitt.

 

Så gjør som lilja skrev over her. Vær litt tilbakeholden du også. De som er verdt å beholde kommer til å ta kontakt, de som ikke gjør det.......vel, de har du kanskje ikke så mye til felles med lenger?