Panikken har tatt meg. Trenger gode råd...

[Anonym bruker]

Har lenge tenkt på dette med fødselen og gruer til denne, som så mange andre gjør. Bestemte meg her om dagen at nå er det på tide å begynne å lese litt om dette. Har tatt frem noen bøker og begynt å lese om fødselen. Problemet mitt er at jeg blir helt dårlig bare av å lese. Blir kvalm og svimmel. Blir innimellom så svimmel at jeg føler at nå svimer jeg av...

 

Noen gode råd???

[Anonym bruker]

jeg er sånn som lett svimer av når jeg tar sprøyter og hører snakk om blod osv. men for meg er det veldig betryggende å lese mest mulig om fødsel for å være best mulig forberedt. ligg når du leser om det - da går det ikke an å svime av. og drikk masse vann hvis du føler deg uvel. tenk at dette har så mange vært igjennom før deg - og tenk så mange barn som blir født i dette øyeblikk. du er i de beste hender på sykehuset. jeg for min del har blitt mindre uvel og beroliget gjennom å lese masse om temaet. gidder ikke bruke energi på å grue meg engang. dette får jeg ta som det kommer, tenker jeg. lykke til :-)

[Lone35 =0)]

Det første du trenger er en god støttespiller. Som jeg regner med er mannen din.

For hver ri du går igjennom gjenta for deg selv, og han må også gjerne minne deg på, - at nå er du en' rie nærmere målet. Nå er det en ri mindre.

Husk å ikke jobbe mot riene, men med - dvs at du ikke må knipe igjen underlivet når det åpner seg under en ri, men prøv å slapp av og pust dypt inn igjennom nesen og ut igjennom munnen. Denne pustingen kan du øve deg på før fødselen.

Under åpningsiden (før 10cm) rør mest mulig på deg, gå og tøy på kroppen, dette gjør at barnet legger seg lengre ned i bekkenet.

 

Dette er tips og råd jeg kan gi deg etter tre fødsler. Lykke til - dette går bra.!

[Lone35 =0)]

Et tips til - Be om klyster for å få ut avføringen. Det får ofte fart på åpningstiden. Og er dessuten mer behagelig under utdrivningstiden.

[prins 07, prins 10]

Noen søker masse informasjon og blir beroliget av det. Andre blir virkelig dårlig av for mye informasjon, og det er bedre å holde tilbake litt. Kansje du ikke skal lese for mye? Vi ser ihvertfall ann på pasientene våre om hvor mye vi skal informere i forkant av undersøkelser og operasjoner. Fødselen kommer uansett, man er ikke nødvendigvis bedre "stillt" dersom man vet "alt".

[æsj altså!]

Ikke les så mye om fødsler før du har opplevd det selv. Man blir bare skremt, og det er unødvendig.

[moklatt 9 dager til termin]

En venninne av meg hadde kjempeangst for både sprøyter og sykehus.Hun kunne ikke skjønne hvordan hun skulle klare å føde.Men nå har hun fått 2 barn på rappen og alt gikk kjempefint.Hun var faktisk ikke redd når hun stod oppi det.Tror nok vi kvinner takler det veldig bra.Menn hadde aldri klart det.De hadde dødd!!!!!

[lemontree]

Det er da ikke rart at man blir litt redd, heller, man vet man skal oppleve det, og vet samtidig ingen ting om hvordan det blir.

 

Hvis du er redd for fordi du ikke kan planlegge det, redd fordi du ikke har kontrollen nå på forhånd, så tenk på dette: Den dagen du føder, er også en helt vanlig dag. Du merker noen tegn og så finner du ut hva det er. Så går det litt tid, så forandrer det seg litt, og så, litt etter litt er du inne i en fødsel, uten at det står skrevet på veggen noe sted. Du kan ikke planlegge, men du er der, fullt tilstede i situasjonen, og da tar du det steg for steg. Som regel har du også litt tid mellom riene til å blunke et par ganger og tenke over hva som skjer. Husk at når du ikke har rier, har du faktisk pause. Helt pause. Kanskje tenker du - herregud - for bare x timer siden satt vi på resauranten og spiste.... Det er en vanlig dag, men du driver med å forbrede deg til en ri til, og: Du greier det kjempebra! Og tiden flyr!

 

Det finnes gode tips om hva fødselshjelperen kan gjøre for å hjelpe deg. Et av dem er at han kan "telle deg" gjennom rien. Da gir du ham et hint når rien starter, du kan feks ta et dyyyyypt pust mens du tenker at du skal slappe godt av i ansikt, kjeve, skuldere, hender, magen. Så ser han på klokken og sier ifra når det er gått 15, 30 ("halvveis"), 45 ("snart over") sek. Hvis riene varer lengre enn ett min, sier du det til ham etterpå, så kan dere kanskje avtale andre intervaller. Dette kan dere øve på sammen på forhånd, ta noen "prøverier".

 

Et annet tips er at han skal være oppmerksom på om du spenner deg, kanskje legge en beroligende hånd på deg, og si noe oppmuntrende om at "dette går bra, så flink du er, pust godt nå, heltinnen min..." Og så er det godt å få massert vonde steder...

 

Husk å hvile, ta deg inn mellom hver rie. Fortell de rundt hvordan det var, og hvordan du har det nå, om du mener at ting endrer seg. Hvis du blir frustrert, sint eller bare drittlei på et tidspunkt, så er det også helt ok, det kan faktisk bare bety at du er inne i en ny fase av fødselen, og enda nærmere målet.

 

Lykke til! Gir ikke panikken seg, så sørg å få en prat med jm.

[lemontree]

Kom på en liten ting -

 

Hvis du får skikkelig panikk, blir redd, svimmel og uvel, kunne du kanskje tenkt på det som en rie - altså noe vondt du opplever som du skal hjelpe deg selv gjennom? Hvis du ser det litt utenfra, tar rollen ovenfor deg selv som din beste venn som vil deg godt, - og så øver du på å puste deg gjennom det:

 

En dyp pust, slappe godt av, fortsette å puste, som Lone35=0 skrev, hele tiden undersøke om du spenner deg noe sted, og så, når du kjenner deg rolig og bedre, ta en dyp god pust igjen og smil (om du så må tvinge deg til det). (Smile hjelper rett inn på psyken, vistnok, jeg har hørt noe om at den fysiske "grimasen" utløser kjemi/hormoner??? som virker trøstende - grunnen til at man også trekker munnvikene opp når man gråter...)

 

Litt teit? Ønsker deg uansett lykke til, dette går bra! Budskapet er vel bare at du trenger ikke vite så mye, bare stole på deg selv, og hjelpe deg selv.

 

Hahaha, samboeren min sier her at det der er øvelser spioner og andre som opplever pressede situasjoner gjør - i CIA og sånn. Vel, hehehe...

[Gjest]

Lone35 har mange gode poeng

 

Jeg for min del, før jeg skulle ha den første da... Leste ikke et ord. Jeg tenkte ikke på fødselen heller... Jeg bare stengte det ute, for jeg ante jo uansett virkelig ikke hva som skulle komme. Det funket kjempefint...

Gjorde i grunnen d samme med nr 2, tenkte minst mulig på det i forkant. Når det skjer gjør kroppen jobben så godt den bare kan, det stolte jeg på

Og jeg gjør d samme nå... Vet jo at d blir vondt, men det er et begrenset tidsrom, og når det er over er man jo i himmelen

 

Jeg fokuserer på at jeg gleder meg vilt til den lille kommer og all kosen vi skal få da.

[MissiCippi]

Ser ut som om dette er nr. 1?? Mitt råd: INGEN fødsler er like! Ikke bekymre deg for noe som du ikke vet hva er! Jeg venter nr. 3 og har hatt 2 temmelig forskjellige fødsler.. Vet ikke hva som skjer denne gangen heller, så jeg har bestemt meg for å ta d som d blir:-) D hjelper ikke å bekymre seg uansett! Når d setter i gang er d bare å henge på! Og ALLE er der KUN for deg:-)