Min mann har utviklet seg til å bli et mareritt (kopiert fra krangle)

[Nit@™]

Vi kan ikke snakke sammen, vi sover i hver vår seng, vi har aldri/sjelden sex..... Lista er lang.

 

Han får meg til å føle meg jævlig. Jeg er rensket for den sterke selvtilliten jeg engang hadde. Hvis jeg sier noe så er det sjelden han gidder å svare meg, hvis jeg spør om noe, og hvis han svarer, så mumler han noe totalt uforståelig, og spør jeg en gang til så får jeg beskjed om at jeg maser noe jævlig :-( Og uansett hva jeg sier så blir det tatt ille opp, og de svarene jeg stort sett får er høylydt sukking og himling med øynene.

 

Alt som går galt er min feil. Hvis bilen ikke starter, hvis det er kø langs veiene - totalt irrasjonelle ting. Alt jeg foreslår blir slått hardt ned på. Vi kan ikke sette ut en balje med sand på hverandaen - for hva blir det neste? Skal jeg lagre søppel der også, skal jeg ha komposthaug i hjørnet? osv osv

 

Vi har 2 unger sammen, og jeg vil så gjerne at de skal få ha begge foreldrene sine i samme hus. Som gode forbilder og kjærlige med barna og hverandre. I sinne sa jeg til han at han bare blir mer og mer lik sin far for hver dag som går, og da kunne han fortelle meg at det er fordi det er jeg som driver han til det.

 

Jeg trenger sårt andres synspunkter på dette.

Anonym

 

[Nit@™]

Hun ønsker syspunkter fra "skravlere", men ville være anonym!

Så det er IKKE min mann det er snakk om altså!

[Espoir]

Innlegget er allerede kopiert. Sjekk litt lenger ned på siden, der står det bare "innlegg kopiert fra krangle" eller noe sånt.

[Nit@™]

Ups.. ok.. så ikke det jeg. Ja ja, får ta en reprise da..

[Gjest irismor]

Det eneste svaret jeg kan gi deg er hva jeg hadde gjort i samme situasjon.

Jeg hadde avsluttet forholdet. Ikke søren om jeg hadde funnet meg i å bli behandlet på den måten der. Jeg må si at forholdet minner meg om min x-mann. Han var psykopat og hans eneste "misjon" i livet var å knekke meg.

Kom deg vekk, du og barna må vekk fra dette. Ingen barn har godt av å vokse opp i et slikt miljø.

Tenk på deg selv og barna.

[børdi]

Tror jeg ville prøvd å få han til en samtale med familievernkontoret..

De hjelper med rådgiving, og har flinke saksbehandlere der...

Jeg og mannen har selv gått der i ett år for samtaler, vi hadde problemer med å kommunisere, og kranglet endel...

Har hjulpet oss litt i alle fall...

 

Om han ikke er villig til det, eller villig til å snakke om hva som plager han(for noe er det tydeligvis) , med deg, så ville jeg satt hardt mot hardt og sagt til han at du ikke finner deg i å bli behandlet sånn.

Ingen fortjener det.

Lykke til, håper dere kan komme til bunns i dette,

[(¯`·._.·Minna Carita·._.·´¯)™]

Er du sammen med x-en min eller?

Du skal komme deg vekk fra han. Greit at du gjerne vil at ungene skal ha mamma og pappa der, men tro meg... Dere har det bedre uten.

Jeg angrer på at jeg ikke gikk før. Ungene er snart voksene nå, og dem skjønner heller ikke hvorfor jeg ble og jeg vet nå at det gikk mere utover dem en jeg trodde.