Anonym bruker Skrevet 3. juni 2007 #1 Skrevet 3. juni 2007 Jeg mistet nylig min far, og nå sliter jeg med hvordan jeg skal fortelle det til min sønn. Jeg prøvde meg nylig når han spurte hvor bestefar var med å si at det er ikke sikkert bestefar kommer mer, men da bare fnyste han og sa at bestefar er i det store huset og kommer snart (store huset=Radiumhospitalet). Noen som har vært i samme situasjon som kan gi meg noen gode råd.
ceso Skrevet 3. juni 2007 #2 Skrevet 3. juni 2007 jeg mistet min mormor for 2 måneder siden og måtte fortelle datteren min på 4,4 dette. (kanksje litt stor aldersforskjell, men kanskje allikevel et pekepinn). Å fortelle henne at oldemor var en engel på himmelen og alt det greiene der falt ikke i god jord. min lille håpefulle skal ha ting konkret og ferdig med det. Det vi ikke ser, tror vi ikke på!!!! så jeg brukte et dyr, fugl, sommerfugl, det som passer deg best og fortalte henne det at oldemor var en sånn en som passer på henne at hun har det bra og er lykkelig. det har hun slått seg til ro med, og hver gang hun har sett en sommerfugl (det var vårt dyr), har hun snakket fornøyd til den og sagt at det var koseligf at oldemor kom for å hilse på og at "jeg har det bra alstå så bare fly og kos deg du "
Mamma66 Skrevet 4. juni 2007 #3 Skrevet 4. juni 2007 Hei Jeg mistet min pappa i oktober 2006. Min far fikk plutselig en alvorlig diagnose i fjor sommer. Hele sykdomsperioden var jeg veldig opptatt av å fortelle min sønn på 4 år at bestefar var syk og lå på sykehus. Flere ganger i løpet av sommeren/høsten drog jeg til Haukeland for å besøke han. Jeg fortalte alltid dette til min sønn. Da han gikk bort i oktober, var jeg også åpen om at bestefar var død og at han nå var kommet opp til englene i himmelen. Jeg var jo selvsagt veldig lei meg, og min sønn var så herlig og sa: Stakkars deg mamma, du har ingen pappa lenger du. Du kan få låne min du mamma!! Det varmet! Min sønn var med i begravelsen og han fikk også legge en rød rose på kisten før den ble senket i jorda. Vi snakker veldig ofte om bestefar og min sønn er ofte ute og ser opp i himmelen og vinker til han. Min erfaring med dette er i allefall at det er godt å vere åpen om det for oss begge. Så det er min anbefaling. Vær åpen. Det går ikke å skjule slikt i lengden likevel. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå