Du som vurderer/utelukker smertestillende

[Gjest]

Forbered deg på at fødsel er en opplevelse som kan ta mange uventa vendinger... Du kan måtte ta keisersnitt, det er mer/mindre vondt ennn du tror, du får ikke slappe av mellom riene (og kaster gjerne opp), fødselen kan ta laaaaang tid, eller du får en "styrtfødsel"....

 

Alt i alt er det viktig å ikke føle nederlag og personlig svikt dersom man velger anderledes under fødselen enn man i utgangspunktet hadde planlagt. Du er ikke noen pyse hvis du velger smertestillende!

 

Fokuser på babyen som skal komme, kos deg med den når du endelig er ferdig å føde og "glem" at noe ble anderledes eller mindre bra enne du tenkte. Det at du setter et liv til verden er fantastisk nok!

[Gjest]

Ja er enig med deg Det beste er å ta det som det kommer. Og ikke planlegge for mye i forkant.

 

Og det kan være lurt å skaffe seg god informasjon om hva avdelingen du skal føde på, kan tilby. Da kan det være lettere å ta et valg når den tid kommer.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

ja så sant så sant!!!!

 

 

det er "bare førstegangsfødende" som "bestemmer" seg på forhånd at de ikke skal ha smertestillendes ( ikke frekkt ment, en liten påstand fra meg bare) poenget mitt er at når du først har vert gjennom en fødsel, blir man bare så sinnsykt ydmyk overfor de vannvittige kreftene man utsettes for

 

 

for min del er jeg bare så fasinert!! jeg tenker på fødselen som kommer nå som noe vannvittig kjempe svært-- det kan ikke beskrives, men det er bare så enorme krefter, det er så DIIIGERT og stort og KJEMPE....

 

 

sist fødte jeg nermest uten smertestillendes, noen drag av lystgass ble det eneste- men det var jo ikke planlagt da, jeg ville ha noe mot smertene NÅ!! trodde rett og slett noe var gale, for såå jævlig vondt kunne det jo ikke vere, trodde noe var så gale at jeg kom til å dø!! (pga smertene)

 

 

denne gangen er jeg forberedt, og når jeg tror jeg skal dø (får håpe jeg ikke kommer dit da men,) så vet jeg at det skal jeg ikke- var sånn sist også-

 

men denne gangen vet jeg hva som kommer også da, visste jo det sist også, at det kommer en baby, men hva det faktisk innebar, det hadde jeg jo ikke peiling på da- det er først når man er blitt mor man vet hva det er å få baby-- så det skal jeg trøste meg med denne gangen når det stormer (orkaner) som verst- snart har jeg et nurk som er så elskverdig at det GJØR VONDT inni hjertet )))))))

 

 

av to sykehus jeg kunne velge, var det bare på det ene jeg kunne få epidural, derfor har jeg valgt å føde der (andre grunner også men..) selv om jeg fødte uten sist- av nettopp den grunnen du skriver HI, at man vet aldri hvordan fødselen vil oppleves før man sitter der

 

 

 

[meieriet]

Jeg fødte min første med kun lystgass som smertestillende. Denne gangen skal jeg føde på ABC. Med andre ord, min første fødsel gjorde at jeg er enda mer åpen for en fødsel uten smertestillende denne gangen.

Det har ingenting med valg av smertestillende/ikke smertestillende å gjøre hvorvidt man kan risikere hastekeisersnitt, oppkast etc.

Syns det var et litt merkelig innspill fra HI.

[jordbærsjokolade]

Jeg er en uvitende førstegangsfødende og jeg vurderer å føde uten smertestillende:) Men bare vurderer altså, har ikke bestemt meg, for selv om jeg ikke har opplevet en fødsel tidligere har jeg jo klart å skaffe meg nok informasjon til å vite at en fødsel ikke alltid går som forventet!

Syntes det er en helt grei innstilling jeg da, å ikke ville ha smertestillende, enn å satse på at man skal ta i mot alt man kan få (sier ikke at noen av dere gjør det altså). Men som sagt, jeg har forstått at en fødsel sjeldent blir slik man hadde trodd, og hvis behovet er der så tar jeg i mot jeg også

[meieriet]

PS. Jeg sovnet mellom riene. Det har da i alle fall ingen ting med ingen bruk av smertestillende å gjøre.

[lemontree]

les inleggene under temaet "epidural eller ikke...?", HI refererer nok til noen innlegg der som var ganske bastante, og der noen fortalte om konkret "planlegging" av fødselen...

[Gjest]

Ikke vondt ment, men jeg synes det er litt morsomt å høre førstegangsfødende som er så bastante i forkant av en fødsel. Litt søtt egentlig!

 

Men sånn er det bare, de fleste av oss hadde også visse meninger i forkant som vi måtte gi slipp på. Da det var vår første gang

 

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

jeg er førstegangs. og vil helst ikke ha epidural pga bivirkningene. men jeg er åpen for at jeg kanskje trenger det likevel. så derfor har jeg bestemt meg for at jeg har lyst til å starte på storken (der får man ikke epidural) og se hvordan det går. og om jeg skulle trenge det, så blir jeg flyttet over til føden og får epidural. resten av fødselen tar jeg som det kommer siden jeg ikke vet hva jeg går til.

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Jeg er nok en av dem som var bastant forrige gang, og er like bastant nå... Selvfølgelig er det ikke alt man rår over. Blir det keisersnitt eller komplikasjoner av noe slag har man vel ikke så mye ,man skulle sagt uansett.Men jeg er av den oppfatning at man kjenner seg selv best, og vet sånn ca hvor landet ligger når det gjelder smartegrenser og sånt. Men ingen kan bestemme hva slags fødsel som er riktig for noen andre.

 

Lykke til alle sammen! Bastant eller ikke..