Rusketuska:-) Hjelp å dytte denne please:-)

[Attpåklatten :-)™]

Uff, Attpåklatten... Kondolerer til deg...

 

Før i tiden ble det sagt; " tiden leger alle sår".......

.. Men, nei, det gjør ikke det!!

 

Men, sorgen blir lettere å bære med tiden!

 

Sorgen vil aldri forsvinne, og det kommer mange dager man vil ta det frem. Som, 17. mai, julaften, nyttårsaften, bursdager, dødsdagen, begravelsesdagen etc etc...

 

Og jeg merker, selv etter SÅ mange år, er det fortsatt like vondt! Men, desverre må man "akseptere" det, og prate om det, prate om han/hun osv... Det verste man kan gjøre er å ikke snakke om det!

 

Det hender jeg føler for å sette på en sang her, en sang som ble sunget i begravelsen ( Imagine ) , og det må jeg gjøre for å minne det vonde, for det er godt å få det ut innemllom. Da leser jeg og gjerne talen presten skrev til han...(( *snufs*

Men, det er godt, selv om det er vondt!!!

Vanskelig å forklare....

 

Men, man må kombinere det gode og det vonde!! For jeg kan like gjerne snakke om han neste dag, og le, og tenke på han med gode minner!!

 

Det er vel slik vi mennesker er skapt!? Vi er nok skapt slik, for å kunne overleve slike tragedier...

 

 

Rusketuska

 

 

 

 

 

Hei,

Da jeg skulle svare deg på dette på fredag så datt hele nettet ned her!

 

Først og fremst, Takk.......:-)

 

Jeg kjenner at jo lenger tid som går, jo sterkere er savnet.... Små episoder man har lyst å dele, en telefon for å fortelle noe eller høre hvordan det står til, stikke på kino en tur, alle disse tingene vi alltid har gjort sammen. Det er sårt og rart at vi aldri skal få gjøre dette noe mer.

 

Men det gode og det vonde går hånd i hånd ja......Jeg er enormt takknemlig for alle de gode minnene vi får lov å ha, alle opplevelsene, alle reisene, samtalene, alt hun lærte meg siden jeg er yngst og hun den eldste:-) Oppskriften på den gode potetsalaten hennes, englebildet hun malte til meg, krystallen jeg har rundt halsen som hun plukket spesielt til meg.........alt dette som var henne:-) Det er fint og godt midt oppi alt:-)

 

Og når du skrev om sangen du hører på innimellom - sånn har jeg det også:-) Hører på Three LIttle Birds av Bob Marley......Gjett hvem som ønsket at den skulle spilles når kisten skulle bæres ut? Joda, søsteren min, og sånn ble det........Hennes siste ord til oss var da: Baby don`t worry, about a thing, cause every little thing is gonna be alright....... Det var sterkt og flott når sønnene hennes, min bror og tre nære venner av henne bar henne ut på den siste reisen.........til tonene av hennes store helt.......som faktisk døde på samme dato som henne......

 

Merkedagene blir aldri de samme igjen........det er alltid en som mangler, men hun lever sterkt i hjertene og drømmene våre:-)

 

Håper du får en flott soldag i dag Rusketuska:-)

Takk for at du deler:-)

 

Klem klem

[Sentralstøvsugeren]

Dytter....

[Attpåklatten :-)™]

Takk:-)

[Bente,har 3 skjønne jenter!!]

Da er hun informert ;o)

 

Sendte et pip... hihi

[Attpåklatten :-)™]

Takk takk:-)

[Rusketuska]

Hei

 

Jeg tror og savnet kan bli sterkere, for det tar og ofte lang tid før vi egentlig forstår at vi aldri skal møte den person igjen.....

 

Kan tenke meg det var sterkt ja, får helt gåshud her.... Er en Bob Marley fan selv Nydelig låt! Det er både godt og vondt å mimre slike ting..... Og jeg har merket meg, at noen ganger er det godt å ha det vondt!... Høres merkelig ut, men innemellom må det bare ut!!!

 

Også må vi absolutt aldri glemme de som er gått bort. Jeg har syntes det har vært vanskelig å snakke med ungene mine om han, pga måten han døde på. Og det er jo ofte det de spør om; hvordan døde han? Han var syk, har jeg sagt... og så lenge de ikke har spurt mer, har jeg heller ikke "turt" å si noe mer.

Eldstemann ( som var 3 den gang) fikk vite det for mange år siden, han var lissom "klar for det", og de andre fikk vite det her for litt siden... Det var godt i grunn, å si det som det var. Det er jo sannheten, og istedet for å gå rundt å være redd for at de skal vite at han tok sitt liv, så man blir man og "redd" for å prate om han for mye...

Ja, det var deilig da jeg hadde fått fortalt dem det! Og skulle sikkert gjort det for lenge siden....

 

1. juni vil alltid være en grusom dag.... Men, jeg er så utrolig glad for at mine foreldre, og snakker mye om han den dagen, vi bor langt fra hverandre nå, og prater da i telefon, men vi gråter alle... Også min stille, og ikke så snakkesalige far, er utrolig flink til å prate om det Det er det som hjelper oss videre

Men, glemt blir han aldri, og glemt blir aldri søsteren din! De skal ikke glemmes! Vi må aldri slutte å prate om de

 

Oyda, ble litt langt dette, men......

 

Ha en fin dag du og:)

 

Nå skal jeg ut i solen for første gang på flere uker, og gutta her skal klippe gress, lurer på om jeg skal sette meg i godstolen og "nyte" det .:) ( eller er jeg "ekkel" da )

 

Klemmer

 

 

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Nyt dagen du - det fortjener du:-)

 

Jeg er ute på terrassen med alle jentene mine (1-19 år;-) og lille nabojenta på 1 år og det er helt nydelig:-)

 

Måtte bare inn og sjekke om du hadde lest innlegget:-)

 

Ha en fin dag:-)

 

Klem Klem