Vil ha samme regler for stebarn og mitt egen

[Anonym bruker]

Jeg venter min første og har et "ste"barn (ungen til samboer).

For meg er det viktig å ha samme regler for begge. Selv om stebarnet bare er her et par ganger i måneden.

Jeg er opptatt av høflighet, respekt, sunne matvaner o.l

Samtale mellom meg og stebarnet i morges:

 

Stebarn(med sutrete stemme): Jeg skal se på barne-tv!

Meg: Det heter ikke jeg SKAL. Nå er det jeg som ser på TV, og hvis du vil se på noe annet, syns jeg du kan si "kan jeg få lov å se på det og det"

Stebarn: Jammen jeg blir flau. Jeg blir flau over å si det til jenter jeg ikke har kjent i 100 år.

Meg: Det skjønner jeg. Men det er mere flaut å si jeg SKAL enn kan jeg få lov. Du trenger ikke være flau for å spørre meg om lov.

Stebarn: Jammen jeg blir så flau. Pappa sa jeg kunne se på barne-TV. Jeg har ikke kjent deg i 100 år.

Meg: Nei men du har kjent meg i ett og et halvt år. Pappa er ikke den eneste som bestemmer her. Det er viktig å være høflig og spørre pent.

Det er ikke noe å være flau over.

 

Er jeg en dårlig pedagog? Alt jeg sa var i et vennlig og saklig tonefall.

Syns ikke det er sjarmerende med unger som tror de kan bestemme alt..

 

Jeg vil ikke at stebarnet skal få lov å ha en oppførsel som jeg ikke ville godtatt hos min biologiske unge. Min unge skal ikke få nugatti og sjokomelk til frokost, hun/han ska lære seg ål takke, spørre pent, si hei,hadet,natta osv, dere skjønner tegninga. Vanlig folkeskikk:)

Hvordan får jeg mine regler til å gjelde for begge, når den ene ikke er min, og pappaen ikke er like opptatt av dette som meg?

 

[Anonym bruker]

Min mann er enig med megi de fleste oppdragelses synspunkter. Men det er det å følge opp i forhold til sine egne barn som er problematisk. Som mor selv vet jeg at det kan være vanskelig. Jeg er ikke fullt så idealistisk nå når det gjelder hva vesle gullet får lov til og ikke får lov til å stappe i seg. Så veldig med manerer er det ikke snakk om enda, når det gjelder noen som verken kan gå eller snakke.

 

Men jeg mener jo at en bør forsøke. Jeg mener også at barn bør få forklaring på regler og oppdragelse. Det har jeg alltid selv fått og det akter jeg å videreføre. Jeg gjør det også til stebarna.

Vi spiser ved bordet fordi vi er siviliserte mennesker. Vi jafser ikke i oss chips fra en pose fordi det er udannet. Vi vasker oss på hendene før og etter mat slik at vi ikke får smitte, og slik at vi ikke griser til ting etterpå.

Vi sier ikke skal, jeg vil, flytt deg, kjeften på deg fordi det er udannet, uvennlig og vi er faktisk mer dannet enn som så. Vi snakker ikke med sur sutrende stemme, fordi det er ukoselig for alle andre rundt oss, kunne du likt det om jeg skulle syte til deg hele dagen etc.

 

Her må jeg jo være litt mer diplomatisk når det gjelder stebarna fordi mange av disse tingene er noe mora gjør også, eller ikke slår ned på. Jeg har sagt til min mann at jeg kommer å si slike ting til våre barn, fordi jeg er nødt til å ta ansvar å oppdra dem.

Det kommer jo til å by på litt pikante situasjoner i forhold til hans barn som mangler oppdragelse, om ikke foreldrene snart kommer på banen og gjør noe. Jeg har videre sagt at det derfor er det beste at han tar seg selv litt i nakkeskinnet og ordner opp, og ikke lar alt falle på meg. Enten nå eller da.

 

Siden han er enig i det, prøver han, men han liker ikke at de skal føle seg ille til mote så han lar det meste passere. Stakkars unger, spør du meg. Når foreldrene er så redde barna at de lar barna styre alt.

[*-*]

Hei!

Jeg har to stebarn selv og syns også at det der kan være problematisk i blant. Det er uvant å hele tiden måtte ta hensyn til barn som man ikke har knyttet selv til fra starten og ikke har den 'automatiske' og ubetingede kjærligheten til. Jeg kjenner at jeg ofte kan bli sliten av å vurdere om jeg gjør noe for at det er til beste for stebarna, sunt og bra for dem, god oppdragelse el, eller fordi det er best for meg. Begge deler skal jo også telle så klart, jeg er også viktig, men kan være slitsomt å forholde seg til om jeg er god stemor eller evt litt ego når jeg øsnker ting - det er jo ingen som ville vurdere en mor sånn.

På den annen side tror jeg at jeg er aller strengest mot meg selv, må vel egentlig bare slappe av å være meg selv og gjøre det som føles naturlig til enhver tid. Jeg er glad i stebarna mine og det vet de.

 

Men noe som gjorde det litt lettere for meg i starten var at jeg prøvde å tenke ut litt for meg selv hva som var viktig for meg og hva som ikke var det. Når det var greit å ta hensyn til barn og når det var voksen-tid. Tror det gjorde barna rolige at de følte at de kunne stole på at jeg så dem også, at vi ikke trengte å konkurrere. Det kan for eksempel være at hvis det er noe som er viktig for dem som egentlig ikke er så viktig for meg, så trenger ikke jeg markere min rett til å bestemme akkurat da. Når det gjelder barne-tv så er nok de fleste unger vant til at det er noe som er deres rett, altså ikke hele døgnet, men klokka seks på hverdager og kanskje morgen-barnetv i helgene. Når jeg oppfører meg som vanlige voksne/foreldre som barna er vant til og legger til rette for at de kan se sin 'tv', så har jeg også rett til å skru av tv eller gjøre andre ting når barne-tv er ferdig, da er det vi voksne som bestemmer. Men selvfølgelig gjelder ikke dette hvis det er snakk om tv til alle døgnets tider. Vi har ellers stor glede av morgenbarnetv-vanen hjemme hos oss, barna står opp og ser på på egen hånd og vi voksne kan sove til det er ferdig:)

 

Jeg er enig med deg i at man vil ha høflige og greie barn, som spør pent, har respekt for andre og ikke er frekke. Det er jo best for barna også ute i den store verden. Men så er de jo bare barn også. Jeg merker at mine stebarn kan være vanskelige å 'oppdra' for meg hvis de føler at jeg ikke ser dem og deres behov. Det er jo litt sånn, hvis man skal ha rettighetene til å oppdra barna som sine egne - for det ligger jo en rettighet i å ha oppdragerfunksjon for barn - så må man også oppføre seg som en 'foreldre'. Da må barna stole på at jeg setter dem først hvis det er noe, at deres ønsker blir hørt, at jeg ser når de er lei seg, at jeg faktisk er glad i dem og respekterer dem.

 

Jeg tenker angående din stesønn at han kanskje alltid er vant til å se morgenbarnetv (noen barn er jo det), og blir forvirret når han plutselig ikke får lov. Kanskje han føler at du ikke er glad i han og veldig lite 'foreldre-aktig' som ikke lar han gjøre det han tror er naturlig og hans rett. Vet jo ikke om det stemmer hos dere altså, men mine stebarn hadde nok blitt helt sjokkert hvis jeg hadde kommet og nektet dem å se morgenbarnetv en lørdag. Jeg skjønner at det ikke er sjarmerende at han sier 'jeg skal', men jeg syns faktisk det var veldig herlig at han forklarer det med at han blir flau! Det syns jeg er veldig fint og stort av en liten gutt, noe som man kan ta som et kompliment til deg at han innrømmer, Han prøver faktisk å forklare noe.

 

Det er ikke lett dette her, føles noen ganger som en evig balansegang. Men jeg merker at jo mer jeg klarer å oppføre meg som omsorgsfull 'mamma' for dem og se dem og deres behov, jo mer oppfører de seg som barn og lar meg oppdra og bestemme uten å stille spørsmål ved min autoritet. Og jo mer kan jeg slappe av og være meg selv

[*-*]

Hehe, leste gjennom igjen nå og så at det var veldig langt og detaljert det jeg hadde skrevet over her.

 

Mente ikke å høres bedrevitende ut, for det er langt fra perfekt hos oss, ble bare litt ivrig fordi det er ting som jeg tenker så mye på selv og stadig prøver å finne ut av og balansere:)

 

[Mammaen til Noah Aleksander]

har en stedatter og en stesønn,de oppdras på lik linje som datteren min..kan ikkje gjør forskjell på de..

 

feks stesønnen min,skulle i oppdratt han som moren,hadde han sittet inne hele dagen,spilt playstation,nintendo,se tv hele dagen,spist bare nugatti,han hadde pusset tenna sine sjøl,bare spist pølser med brød osv.. her må han følge våres regler...

 

no har vi heldigvis fått stedatteren på heltid,så slipper å oppdra henne på nytt hver gang ho e her,å det e veldig deili...å det e godt å ha henne her hos oss :-)

 

men e ikkje såååååå streng heller,men har at de må spørre pent,får kun nugatti på lørdag/søndag,dette gjelder godteri å,sitte pent ved bordet å spise,vaske hender før/etter målid...dette har noe med mathygienen,syns det er kvalmt å nevle borti mat når en har vært ute osv...dette gjelder voksne og barn :-)