Vurderer å gå fra hverandre?

[Anonym bruker]

Jeg eller vi vurderer og gå fra hverandre, dette har vi gjort nesten siden vi ble sammen..Vi har nå vært sammen i 3 år og har en datter på 2 år sammen.Han har omtrent aldri sagt at han elsker meg, han har sagt at han ikke vet om han gjør det.Vi har omtrent kranglet i 3 år mye fordi jeg har slitt med sjalusi men har nå fått hjelp og er myyyye bedre.Vi krangler om barneoppdragelse og økonomi for det meste.Det virker ikke som han er så glag i barnet vårt det viktigste er hunden vår..hunden betyr alt for han, vi kan ikke dra på ferie fordi han ikke vil være borte fra hunden evt max 5 dager, vi kjeder oss omtrent hele tiden, har nesten ingenting å snakke om, ingen felles interesser og vi kommuniserer svært dårlig.Han blir fort sinna og sier mye stygt f.eks hore osv..men da er det som oftest jeg som har starta, han sier at han ikke har noen lunte når det gjelder meg.Det er så mye jeg kunne skrevet...Han kan hjelpe til i huset innimellom og kan jo være snill og god mot barnet vårt, men han mener hun er altfor aktiv(unormalt) kaller henne drittunge, klapp igjen osv..Vi krangler ikke så mye foran barnet, jeg ble gravid etter bare noen få mnd og han ville ikke ha barnet men jeg tok ikke abort..Når vi srangler skikkelig så sier han at det er du som ville ha den drittungen ikke jeg..Du har ødelagt livet mitt osv..

Jeg trenger innspill fra dere?Hva ksal jeg gjøre?Føler jo at mye er min skyld pga at jeg tidligere var sykelig sjalu noe som er blitt ganske bra..Jeg er så redd for å bli alene..redd for at han skal finne seg ny dame huff:(

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det slutt. Hadde noen kalt ungen min for en dritunge og bedt henne/han om å holle kjeft eller brukt ord som: det er du som ville ha den drittungen ikke jeg..Du har ødelagt livet mitt osv..så er han absolutt ikke noe å samle på. Han er jo ikke noe annet enn en stor tosk!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg..Jeg er så utrolig usikker for han er jo snill også, men vi har det jo ikke bra.Han mener vi ikke har noe forhold.Jeg er så redd for å ta det steget for vet ikke om jeg gjør det riktige.Jeg har sovet borte en uke innimellom når vi har hatt en heftig krangle og da savner jeg jo han masse.Jeg har heller ikkes å mange å være sammen med så er så redd for å kjede meg i hjel jeg har heller aldri bodd alene.

[Anonym bruker]

Drop that zero, and get yourself a hero!

 

Han er ikke verdt driten han trøkker ut en gang. Finn deg en skikkelig mann! Denne mannen er verken glad i deg eller barnet deres. Får vondt i meg av datteren din jeg... Kom deg vekk før han ødelegger barndommen hennes!

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er vanskelig for deg og ha det sånn men det er dessverre datteren din det går utover, og en som kaller ungen sin en drittunge fortjener ikke å ha dere rundt seg, får vondt av datteren din jeg også, hun fortjener så mye mye bedre tenk hva dette gjør med selvfølelsen hennes!! Om ikke for deg men for datteren din må du forlate han, du vil klare deg økonomisk og datteren din vil heller ha en trist mamma en stund en en mamma som har det vondt og blir kalt stygge ting og viktigst av alt vil hun føle seg trygg elsket og ønsket.

Om han finner en annen burde du bare syntes synd om henne, forandrer ikke menn seg når di får barn vil di aldri aldri gjøre det, både du og datteren din fortjener så utrolig mye bedre. Ikke tvil på deg selv du har jo allerede det beste, datteren din som stoler på deg og elsker deg nettopp for den du er.

 

Ønsker deg og datteren din alt godt!!

[-maria-]

Har du det bra?

 

Har datteren din det bra?

 

Du må ha det bra for å være en god mor. Kan ikke være sammen med en umoden dott som hevder barnet og du ødelegger livet hans. Gå med æren i behold. Dette ryker før eller siden. Hvor mye skal du finne deg i før det er nok?