skjelfos Skrevet 2. juni 2007 #1 Skrevet 2. juni 2007 hei.. er en pappa som har en sønn som blir 1 år i august.. noen med erfaring med 50/50? har bodd sammen alltid men nå har fruen flyttet ut med han:-(((((((((( tragisk
Gjest Skrevet 2. juni 2007 #2 Skrevet 2. juni 2007 hei vi hadde 50/50 fra jenta vår var 1,5 år til hun var 3,5 det gikk veldig bra, men det krever ett godt samarbeid. lykke til, du er like mye forelder som hun er
~sjiraff~ Skrevet 2. juni 2007 #3 Skrevet 2. juni 2007 Jeg synes 50/50 i det fleste tilfeller er en dårlig løsning. Skal det være en bra løsning bør barnet ha et sted å bo så bør foreldrene flytte inn og ut annenhver uke.
Gjest Skrevet 2. juni 2007 #4 Skrevet 2. juni 2007 da må man ha 3 steder å bo tilsammen da, de færreste har økonomi til det! hva er alternativet da sjiraff? er du villig til å se ungen din bare annenhver helg og en kveld i uka?
~sjiraff~ Skrevet 2. juni 2007 #5 Skrevet 2. juni 2007 Ja da må man ha tre steder å bo, men for et pes for barna å flytte frem og tilbake og ikke ha noen tilhørighet. Det er vel ingen som har opplevd dette som i voksen alder sier at det var en bra løsning. Barna føler jo at de ikke har noen tilhørighet. Det finnes andre løsninger som er en mellomting mellom annenhver helg og annenhver uke.... Jeg tror at det er viktig for barnet å ha ETT hjem. Og ja til det beste for mitt barn så hadde jeg heller sett henne mindre om det var en nødvendighet. Jeg hadde ikke valgt samvær av egoistiske grunner, som jeg mener 50/50 deling er.
Gjest Skrevet 2. juni 2007 #6 Skrevet 2. juni 2007 Vi har hatt 50/50 på eldstemann siden han var litt over 2 år. Vi venta til han var det, slik at vi følte han var mer klar for det For oss fungerer det kjempe bra, men vi har veldig bra samarbeid Bor 200 m fra hverandre, han har sitt eget rom begge plasser, egne klær, egne leker osv osv..... =)
-Petrine- Skrevet 2. juni 2007 #7 Skrevet 2. juni 2007 Jeg må si meg enig med Sjiraff her, synes ikke det er en god løsning spesielt for så små barn. De trenger stabilitet og forutsigbarhet. Det er jo nå de holder på å bli trygg i verden og selv om begge foreldre er trygge og kjente tror jeg det å bytte mellom to hjem skaper utrygghet for et så lite barn.
Gjest Skrevet 2. juni 2007 #8 Skrevet 2. juni 2007 javel, jeg tror ikke det er så pes for de jeg da......jenta mi har hvertfall vært harmonisk og avslappet mens vi har hatt denne løsningen....kan hende det er verre for de som er litt eldre og har flere venner de er sammen med osv.....men jeg mener enda at TO likeverdige hjem som er fullt utstyrt kan fungere bra også, men som sagt det krever et veldig bra samarbeid mellom foreldrene. nå har jeg jenta mi alene, men om jeg kunne skulle vi fortsatt med 50/50
Gjest Skrevet 2. juni 2007 #9 Skrevet 2. juni 2007 to stabile og forutsigbare hjem går fint det også, man ser jo ann barnet hele tiden, signaler på utrygghet har aldri jeg sett hos jenta mi hvertfall
Gjest Skrevet 2. juni 2007 #10 Skrevet 2. juni 2007 jeg kjenner også flere som har hatt god erfaring med 50/50. Den ene venninnen min var en av de første jeg noen gang hørte om, og husker jeg synes hun var kjemperar som valgte en slik løsning. Jeg skammer meg over tankene mine i dag. Det hadde nok blitt 50/50 her også hvis brudd.....men mitt krav hadde vært at vi skulle bo på samme boligfelt. Jeg tror en 50/50 ordning fører til mindre stress for ungene enn mange andre løsninger.
våken_om_natta Skrevet 2. juni 2007 #12 Skrevet 2. juni 2007 Enig med leader! Om man bor nærme hverandre, tror jeg dette kan være en fin løsning. Syns ikke det er egoistisk, som noen over her sier. Jeg mener barnet har behov for like mye samvær med begge foreldrene.
-Hengebuksvinet- Skrevet 2. juni 2007 #13 Skrevet 2. juni 2007 Jeg kjenner dessverre flere som ikke dette har fungert særlig bra for, og der barnet har blitt uharmonisk og ikke har sett ut til å takle dette bra. Det er jo en grunn til at det ikke anbefales 50/50 for barn under 3 år... Men derimot for barn over 3 år, så tror jeg dette er den absolutt beste løsningen. Dere kan jo ev begynne med litt hyppige og korte samvær, og gradvis trappe opp mot 50/50. Om dere er flinke til å samarbeide, vil man jo alltid finne gode løsninger. Synes så synd på deg. Men du skal vite at fedre står mye sterkere nå enn bare for få år siden. I retten blir det lagt vekt på samarbeidsevne. Og bare så du vet det har hun ikke rett til å bare flytte ut. Dere skal jo gjennom megling og avgjøre samvær først, om ikke har hun ikke lov til å bytte adresse på barnet. Med mindre du skriver under. Lykke til videre, men tenk først på barnets beste. Jeg tviler sterkt på at 50/50 er det beste for noen så små barn.
-Hengebuksvinet- Skrevet 2. juni 2007 #14 Skrevet 2. juni 2007 I så fall må du huske at ikke alle situasjoner er like. Jeg kjenner flere som har vokst opp med samvær, og det merkelige er at de som hadde mest og mest jevnlig samvær med far er mest fornøyd i ettertid. Har også lest flere rapporter der tenåringer mener 50/50 er supert, bortsett fra at mor motarbeider et godt samarbeid. Dvs prøver å trenere for at far skal være likeverdig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå