Hvorfor så galt å ville vite kjønn?

[-Lady Godiva-]

Det virker som enkelte her inne synes det er bortimot uansvarlig at andre er veldig opptatt av å få vite kjønn på UL. Jeg er en av dem som har vært voldsomt nysgjerrig på om det er en gutt eller jente som skjuler seg i magen min,og jeg skjønner ikke hvorfor det er noe galt i det? Ser på noen av innleggene som er skrevet på diverse forum at det er ganske mange som legger seg lavt i terrenget mht å nevne at de har et sterkt ønske om å vite kjønn,nettopp fordi det er noen som alltid må rakke ned på dette og komme med kommentarer som "helsa er viktigst" osv. Fordi om noen av oss er veldig nysgjerrige på om vi venter gutt eller jente,så gjør vel ikke det oss mindre interessert i barnets helse??? Det aller viktigste for meg var selvfølgelig å se at småen (ut i fra det de kan se på dette tidspunkt) var frisk og velskapt,men jeg må da kunne få lov til å spørre om denne tilleggsopplysningen uten at man da blir anklaget for å bry seg mindre om liv og helse enn dem som ikke ønsker denne tilleggsopplysningen. Mitt barn hadde vært like velkomment dersom det hadde hatt DS, medfødte misdannelser eller helsemessige problemer av noe som helst slag,så sant ikke det var noe som ville påføre barnet stor smerte. Jeg ville uansett absolutt valgt å vite kjønn - fordi jeg personlig føler jeg får knyttet et sterkere bånd til den lille i magen når jeg vet dette. Dersom barnet er feiler noe (enten det ene eller det andre),så er det ingen ting jeg kan gjøre med det. Det er en informasjon jeg får som jeg må forholde meg til på den ene eller den andre måten uansett,men jeg må da ha lov til å ønske og knytte et så sterkt bånd som mulig til fosteret uansett? Da går det jo ann å snu det hele på hodet,og si at dere som reagerer så voldsomt på at noen av oss absolutt vil vite kjønn tar imot deres barn uansett kjønn,men ikke hvis det trenger ekstra omsorg og pleie. Jeg vil vite!! Og uansett HVA jeg får vite,så ønsker jeg barnet mitt velkomment til verden - og jeg skal gjøre alt jeg kan for at barnet skal ha det best mulig,uansett hva slags kjønn det har,fasong det kommer i,eller evt skader,sykdommer,misdannelser eller syndromer det måtte ha.

 

[Gjest Odyssey og det nydelige nurket]

Er vel ikke noe galt det vel. Er vel bare fint å kunne forberede seg.

 

[jordbærsjokolade]

Det er vel bare fordi man har forskjellige meninger om ting?

Jeg ville vite kjønn og syntes ikke jeg satte babyen i noe særlig fare av den grunn:) Hvis noen mener det var uansvarlig av meg så får de bare mene det (og eventuellt ta en prat med en lege som kan forsikre de om at det er helt i orden se etter kjønnet på ul og at det ikke går ut over andre ting som man skal se etter)!

Heeelt normalt å være spent på hvem man har inne i magen mener jeg da:)

[*RutIetutt*]

Hmmm... syns det virker som de aller fleste er like nysgjerrige som vi var akkurat på det;o) Har ikke fått inntrykk av at noen syns det er galt å få vite kjønn....? Mulig det er noe jeg ikke har fått med meg.

Men jeg er på samme måte som deg, hi - veldig nysgjerrig og føler jeg knytter meg mer til babyen etter at jeg har fått vite kjønn + blir mer praktisk ift planlegging.

 

)

[Myrini]

Jeg er litt av en nysgjerrigper - klemmer verre enn ungene på julegavene, he, he...

Men, å vite kjønnet på barnet på forhånd - nei det har jeg faktisk ikke villet noen av gangene (har 2 jenter fra før - venter nr. 3)

Blir heller ikke aktuelt å vite kjønnet denne gangen.

Er egentlig overrasket over meg selv, men jeg synes det er så spennende å vente til babyen kommer og se hvem han/hun er.

 

Føler meg ikke mindre knyttet til "lille frø" selv om jeg ikke vet om det er han eller henne...

 

Planlegging går kjempefint!! ;P

[2søtesmåh]

Skjønner deg så godt. Vil også gjerne vite kjønn. Ville det forrige gang også, men sambo ville ikke. Nå ble vi enig om at jeg skulle få viljen min, og selv om jeg har hørt at der jeg tok UL er det veldig sjelden at de vil si kjønn, så var det ikke noe problem for oss. Sa i fra med en gang, og la til, som sant var, at om det viser seg å være feil kjønn vi får høre, så blir det bare en ekstraoverraskelse på selve fødselsdagen ) Det som er spennende er størrelse, utseende og om alt er "til stede" på babyen. Kjønnet var ikke det første jeg spurte om etter at førstemann hadde kommet ut iallfall. Da lå jeg vel mest og håpet på at det var en 10 kilos kjempe som hadde kommet ut..-for da hadde det forklart smertene ) også hadde jeg blitt kvitt mange av svangerskapskiloene samtidig )

 

Desverre var det umulig å få sett kjønnet fordi barnet lå fryktelig urolig, men vi skal i vei en gang til, og da håper jeg at vi får sett ordentlig etter kjønn. Jordmor holdt på å si at det kan se ut som om det blir en lille..., men så ombestemte hun seg og sa at det var så vanskelig å komme skikkelig til, og at det ville bli mer gjetning fra hennes side enn fakta... Så sånn gikk det altså.,, men håper, håper.......neste gang )