Har INGEN medlidenhet for dem som klager over dårlig råd!

[Anonym bruker]

Det være seg alenemødre eller andre!

Vi har alle like muligheter for å ta oss en utdanning, skaffe jobb, gjøre en GOD jobb, kanskje klatre i gradene og dermed få bedre betalt. Men å sitte på ræva, og ikke gjøre en dritt etter ungdomsskolen (annet enn kanskje å skvise ut etpar unger og i verste fall bruke disse som unnskyldning for å ikke gjøre noe mer...patetisk i seg selv) det høster ingen medlidenhet fra meg ihvertfall.

Isteden for å syte over dårlig råd, hvorfor ikke brette opp armene og gjøre noe med det?? Om ikke annet for ungenes del?

[Anonym bruker]

Jeg har bare en ting å si: Stakkars deg!

[Anonym bruker]

Fordi at......?

Sannheten suger??

[Anonym bruker]

Hvilken sannhet? Jeg tror ikke du kjenner til livets ikke fulle sider.

 

Men nei det er ikke sannhet for min del. Jeg har mange års høyere utdannelse. Tjener sikkert mer enn deg og forsørger meg selv og mine barn helt alene (ok, mottar barnetrygd jeg som alle andre).

 

Men jeg ser også at ingen mennesker er like og at ikke alle har samme situasjon som meg selv.

[Embla72]

Det var jo et innlegg fyllt med fornuft og sympati...

Det finnes så mange skjebner der ute og jeg tror du skal være forsiktig med å sette alle i samme bås. Er ikke bare de uten utdannelse som kan ha dårlig råd skjønner du. Er feks ikke alltid veldig luksuriøst å være par med høy utdannelse og med studielån langt oppover øra heller...

 

Missforstå ikke, jeg vet det er mange der ute som har dårlig råd fordi de ikke gidder å gjøre et slag, MEN det er nok av dem som har helt andre grunner. Mange har fått livet snudd på hodet av forskjellige grunner og DET bunner ikke alltid i latskap!

[Anonym bruker]

...poenget her er jo at alle har samme mulighet som deg, sant?

[Anonym bruker]

Nei ikke alle har samme muliget som meg. Det er derfor jeg ikke dømmer noen. Eller nei det blir feil, jeg dømmer faktisk folk som er fulle av fordommer og ikke ser lenger enn sin egen nese.

 

Det er mange grunner til at folk kommer i situasjoner hvor de har dårlig råd. Det er mange grunner til at folk ikke jobber, og det er like mange grunner til at folk får barn når det "ikke passer seg".

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Selv om jeg selv sitter ganske godt i det fordi jeg er et "får til alt" menneske av natur betyr ikke at jeg forventer at alle andre er slik.

Vi er forskjellig så det eneste patetiske her er tunnelsynet ditt ;-)

[Mage Mi Sa Jo]

hva med oss, som har dårlig råd fordi den ene studerer, for å bedre økonomien. mener du da vi skulle ventet med barn. vel ikke alt går slik man planlegger og man gjør det beste utav det. nå er ikke jeg den som gidder klage over økonomien min jeg gleder meg heller til den blir bedre om et år. jeg klager ikke for vi valgte selv å utdanne oss og viste at det ville bli trangt, forsto kansje ikke hvor trangt men har lært å leve med det.

 

og jeg syntes folk må ha rett til å syte litt over slike frustrasjoner som dårlig økonomi hva vet du om at de ikke gjør noe med situasjonen.

 

såtil deg da hi. det må være deilig med et så svarthvit og simpelt liv. det er ikke altid bare bare for alle og gjøre det. men klart det er jo enklere for deg og ikke undersøke nærmere hvordan det kan ha seg at folk mener di har dårliig økonomi, og det er enkelt for deg og si at de bare må gjøre slik å så. men har du tenkt på at utdanning er dyrt, har d tenkt på at ikke alle yrker er godt betalt selv om det er krav om høyskole/ universitetutaddning. har du tenkt på at det tar tid å utdanne seg og at det tar tid å rbeide seg oppover i systemet, først må du jobbe for å få erfaring så må du få overbevist noen sjefer om at du er god nok til å få mere ansvar så må du få erfaring der også og så videre og videre.

 

hva med de som akkurat har blitt aleneforsørger som lot den andre utdanne seg først og når det ble deres tur så ble de alene om omsorgen for barna og må finne ut hvordan de skal klare denne situasjonen har ikke di lov å få ut sin frusstrasjon noe sted.

 

få opp øya og se hvordan verden fungerer.

[Anonym bruker]

Jeg kan TIL EN VISS GRAD se hva HI mener. Det er mange rundt omkring som syter til stadighet over dårlig råd. Allikevel reiser de utenlands minst en gang pr år, har to biler, hus/leilighet, div turer i sommerferier, stadige kafebesøk osv, osv. DA har man egentlig ikke dårlig råd, man har bare null økonomisk sans... Sånne klan irritere vettet av meg også.

 

men det var kanskje ikke disse h*n siktet til...?

[Løvemor79]

Hva om man gjør det, og fortsatt har dårlig råd! Du har tydeligvis ikke peiling på hva du snakker om.

 

Jeg har studert, uten å få jobb etterpå. Søkte på alt mulig, men hadde ikke råd til å gå lengre uten inntekt. Nå tar jeg nytt studie, med fullt studielån, men det er faktisk ikke så mye å hente. Blir trang økonomi til tider, ja.

 

Har tatt ekstrajobber i tillegg til studiene, men det har vært lite å finne av de også. Må sikkert gjøre det i år også, i tillegg til å ha barn på 3 og 0 år. Kan ikke kalle det å sitte på ræva.. ;o)

[Mage Mi Sa Jo]

hvis det var de hi siktet til så, trenger man ikke høyere utdanning for å gjøre noe med situasjonen men da trenger man bedre insikt i egen økonomi.

 

og de som påstår å ha dårlig råd men har råd til flere ferieturer rund om kring med en viss standar har jo ikke dårlig råd.

 

 

[Anonym bruker]

sant, sant!

 

Har selv høy utdanning, men det er svært vanskelig å få fast stilling for denne yrkesgruppen. Blir mange vikariater, usikker fremtid og en del lediggang mellom vikariatene. Av og til lurer jeg på om jeg burde gjort som kameraten min; tatt yrkesfaglig vgs med null studielån og tjent penger som gress nå...

 

 

[Løvemor79]

Ja, det var akkurat det jeg burde gjort! Ikke greit å vite sånt når man er så ung. Ante ikke hva jeg ville. Tror det med økonomi er mye snakk om de valgene man tar tidlig, om man vet hva man vil, og er heldig med jobb i ettertid. Det er dessverre ikke alltid ting klaffer! Man er ikke nødvendigvis en lat person av den grunn. Bare kommet litt uheldig ut.

[Anonym bruker]

Hadde det enda hvert så enkelt ville det ikke hvert noen sak.

Valget mitt er enkelt, med to funksjonshemmede barn var valget enten ut i jobb og barna på avlastnig, (fordi ene barnet kun sover 3-5 timer i døgnet) og mer penger å rutte med. ELLER å være hjemme med barna som jeg faktisk selv har satt til verden og litt dårlig råd.

Jeg er HJEMME!

[Anonym bruker]

Åååå, nå ble jeg virkelig provosert! Vi har alle like muligheter for å ta oss en utdanning, skaffe jobb osv, sier du. Hva med de som har ulike lærevansker? Det seg være dysleksi, adhd, generelle lærevansker osv? Har de like muligheter i Norge, der alt måles i karakterer? Jeg vet det er MANGE der ute som virkelig prøver, jobber ræva av seg for å i det hele komme seg gjennom skolen, sliter og sliter og får det ikke til. Dermed detter de ut av skolen, får ikke studiekompetanse, og ja, blir gjerne arbeidsledig.

Eller de som utdanner seg og ikke får jobb?

Eller de som blir syke og blir uføre, de har jo alle muligheter til å arbeide seg opp?

 

Skal være enig at enkelte er late, klager og ikke gjør noe med det. Men det er jammen ikke mange jeg kjenner som er slik.

 

Empati og nestekjærlighet var kanskje ikke i pensum når du gikk på skolen?

 

 

[prekæs]

Ingen kommer seg igjennom barne og ungdomsår med like erfaringer. Man har foreldre med forskjellige ressurser, både psykisk, fysisk og økonomisk. Så utgangspunktet har nok litt å si. Det skjønner du bare du får tenkt litt....