Forskjells behandling, mitt-ditt- snart vårt barn...

[Anonym bruker]

Uff nå er jeg irritert igjen, men den røde tråen går igjen hele tiden. Hver onsdag , annenhver helg å de feriene som han ( min samboer) har datteren sin eksisterer ikke vi andre.

Altså min datter og jeg, tenker mye på hvordan det vil utvikle seg da vi får ei snuppe sammen til høsten....

Men da skal det vel plutselig være fam idyll sammen....

Er sårt for ei lita ei bare noen år eldere og ser de drar vekk uten henne, og komme hjem med ting å tang.

Så det går en liten djevel i meg, kansje jeg burde gi tilbake med samme mynt.......

 

[Anonym bruker]

Hva hvis du sier til samboeren din at datteren din, virker så lei seg når hun ikke får være med samboeren din og "søsteren". Kan jo hende han ikke har tenkt på oppførselen sin en gang... tankeløshet er ikke så ulikt menn...):

 

En annen ting er at det kommer nok til å være tøft når babyen kommer. Når stedatteren din er vant til å ha 100% oppmersomhet... tror nok det kommer til å bli mye sjalusi, blir nok tøft for henne...

[ana baroma]

man må jo tilpasse seg etter forholdene, og selv om vi prioriterer guttungen til mannen min når han er her, så betyr ikke det at en ny baby vil komme i bakleksa:) Da har man to barn som må prioriteres, men fortsatt synes jeg det er viktig at far og sønn får en porsjon alenetid de helgene og feriene vi er sammen. Nå fpr vi en aldersforskjell på 7 år, så den lille vil jo vokse opp med at h*n ikke kan være med på absolutt alt som den store kan, så eg anser det ikke for noe problem.

Forøvrig forbereder vi gutten på at når han blir storebror blir det en del nødvendige endringer, men det går seg nok til:)

Å lage et problem av en situasjon som enda ikke har oppstått orker jeg iallefall ikke. Her gleder vi oss alle mann til august!