Brev til eks/barnefar...

[Anonym bruker]

Hei pappan til barnet mitt...

Jeg har prøvd å snakke med deg lenge... men du vil ikke høre... ringer jeg,svarer du ikke, sender jeg sms, svarer du bare hvis du gidder der og da...

Hvorfor gjør du så mye vondt mot meg? Skjønner du ikke at det vonde du gjør mot meg, skader barnet vårt mer enn det skader meg?? Barnet gleder seg til en kveld med pappa, og så blir det ikke noe av

Grunnen til at det ikke blir noe av, er at du vet jeg skal ut og være med andre mennesker... Du tror du straffer meg, men det er barnet som straffes. Stakkar, skjønner ikke hvorfor ikke pappa vil ha henne på besøk... Jeg får kvelden ødelagt, og avlyser mine planer. Men det er fordi jeg ikke vil at mitt barn skal ha det vondt. Jeg vil trøste når pappa bryter avtaler og gir f i hva dette gjør med henne...

Jeg trenger ikke være ute med venner jeg, jeg vil mye heller være hjemme med lille jenta mi. Men, når hun er borte, så greier jeg ikke være hjemme alene, jeg savner henne sånn, Og så er jeg redd! Redd for at hun har det vondt, redd for at du ikke gir henne det hun trenger, redd for alt...

Nå sitter jeg hjemme, alene... Jeg savner henne, får ikke sove, for jeg bekymrer meg....

Du har orket å ha henne i kveld. Men det er bare fordi jeg sa jeg skulle være hjemme... hadde jeg sagt jeg skulle ut, hadde du blitt helt gal av sinne, og sagt at du gidder ikke ha henne for at jeg skal ut og drikke meg drita.Men, når jeg er hjemme, er alt greit... da kan hun få være hos deg...'

Men, hva er det du gjør alle kvelder når hun er hos meg? Jo, du er ute med venner. Dette er første gang på 4 mnd hun er hos deg...

Hun savner deg nå i noen dager etter hun er kommet hjem... Men etter som dagene går, er det glemt... når du velger å se henne igjen, begyner hun å savne igjen, før det går over og... osv..

Dett må jo være vondt for henne.. jeg tror hun tar skade av dette ustabile livet hun lever... tror ikke du?

Hadde det ikke vært bedre om du kutta helt ut, enn at hun skal gå og savn hele tiden? Stakkar, stakkar jenta mi.. Hva kan JEG gjøre?? Dette sliter på meg OG, jeg har vondt på hennes vegne...

Vær så snill!! By deg om henne!!!

[Anonym bruker]

Hei!

Skjønner at dette er vondt. Har du tenkt på å snakke med familievernkontoret? SI hvordan du opplever dette? Da kan de få istand et møte med en megler, så kanskje HAN når gjennom hos eksen din? Hvis du virkelig mener at barnet lider. (jeg tror jenta di takler dette fint, jeg da)

Men lykke til. Og du? Ikke bruk energi på dette, det gjør deg bare trist-. Om ingenting fører fram så må du bare fokusere på at jenta di ikke skal lide, og da er oppskriften enkel: DU må slutte å tenke på dette, ha masse kvalitetstid sammen med henne, ikek snakk til henne om far uten at hun spør. Men vær POSITIV - utenpå, iallfall :-)