Akkuratja Skrevet 1. juni 2007 #1 Skrevet 1. juni 2007 hei jenter, noen gode råd å få. har ei veninne som har en gutt på litt over to år, som slår noe fryktelig, hver gang han blir sint men også enkelte ganger helt umotivert, slår foreldrene, meg, mi lille jente på 1,5 år. Og her om dagen var han i lekerom lamme flere andre barn der jeg observerte han klep og slo disse andre, også større barn uten grunn. Foreldrene hans er helt fortvilt og kjefter og "smeller" at det ikke er låv osv, men ser ikke ut til å hjelpe, ser på han at han vet det er galt når han gjør det men... Merker jeg er veldig på vakt med mi lille jente, og er jo samtidig redd hun skal begynne å ta etter han og slå hun og, hun hermer jo etter alt annet han gjør, og vi tilbringer mye tid sammen. Noen erfaringer??
Gjest -tja- Skrevet 1. juni 2007 #2 Skrevet 1. juni 2007 Ta ham ut av barnehagen en liten stund.... Det er der det kommer i fra...
Gjest Skrevet 1. juni 2007 #3 Skrevet 1. juni 2007 utrolig bra svar....hadde vært enda bedre hvis ungen ikke går i bhg. Noen barn er jo veldig fysiske i mangel på annen kommunikasjon. Snakker han dårlig? Tror ikke kjefting og smelling hjelper, men skjønner jo at foreldrene blir frustrerte også. Jeg har mest tro på å ta han ut av de situasjonene hvor han blir fysisk. Forklare han hvorfor man ikke slår og at konsekvensen er en kort timeout. Tipper det fører til rabalder i begynnelsen, men at man på sikt kan oppnå resultater. Hvis han går i bhg kan man jo spørre om hvordan de håndterer slike episoder.
Gjest Skrevet 1. juni 2007 #4 Skrevet 1. juni 2007 Snuppa her i huset (14 mnd) har begynt å få litt sånne tendenser. Hun har begynt å bli litt sjalu av seg og kan slå meg eller pappan hvis vi kysser foran henne (ikke hver gang da) Også hvis jeg sier nei til henne eller fjerner henne fra en situasjon kan hun finne på å kline til meg hehe.. Tror det har mye med alderen å gjøre, føler at hun er litt frustrert fordi hun ikke klarer å sette ord på de vonde følelsene hun får når hun er sjalu eller sinna. Det eneste hun klarer å gjøre er å hyle høyt eller å være fysisk for å få den oppmerksomheten hun vil ha. Det vi gjør er å sette oss ned foran hennes og prøver å forklare rolig med litt streng stemme at sånn gjør vi ikke og hvorfor, Hun forstår nok ikke annet enn nei men jeg forklarer likevel at mamma o.l. får aua når hun gjør sånt. Jeg tror (og håper) at det kun er en fase at det vil gå over når hun får flere ord og kan forstå bedre hva vi sier til henne..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå