Anonym bruker Skrevet 1. juni 2007 #1 Skrevet 1. juni 2007 Synst savnet blir verre og verre for hver helg barnet er hos faren. Natta før h*n skal dit så må jeg alltid legge barnet i sengen min når jeg legger meg. Vil våkne opp til smilet som møter meg hver gang. Måtte bare få ut litt savn.
Anonym bruker Skrevet 1. juni 2007 #2 Skrevet 1. juni 2007 er sunt og godt å savne dem jeg for min del får aldri savnet ham, da jeg er helt alene med ham. rekker liksom ikke å savne ham på en natt (det er det lengste han har vært borte i ett strekk hittil, han er 14 mnd) men skal på langhelg med typen til sommeren og da rekker jeg nok å savne ham ja! gled deg heller til han kommer hjem igjen!
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2007 #3 Skrevet 2. juni 2007 uff, savner han jeg også. i løpet av uken gleder jeg meg til fri helg, men når fredagen kommer er jeg helt i oppløsning, og når han har dratt griner jeg og virkelig sørger... men så kommer det seg.. er jo ikke det at jeg vil ha han vekk, bare mulighet til å sove ut en gang i blandt. skulle ønske jeg slapp det her. men pappaen må jo også få tid med sønnen sin, men skulle helst sett han hver eneste dag..
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2007 #4 Skrevet 2. juni 2007 Ja, er som du skriver, man gleder seg til man skal få ei "frihelg", men savner dei så fort dei ikkje er til stede. Er jo litt godt å kunne få ein dag el. to i ny og ne å sove ut på, men eg har ein tendens til å våkne like tidlig uansett. Og eg ha arbeidshelg dei dagene eg er barnefri. Men da får man jo tankene over på noko anna. Og man gleder seg over at barn og far får tid sammen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå