Jeg er gravid :(

[Anonym bruker]

Hvordan kan jeg være så dum/uheldig?

Jeg har et barn på to år fra et tidligere forhold, nå er jeg blitt gravid på ny med en annen mann. En god kamerat av meg, som jeg har kjent hele livet.

 

Han er klar på det at han ikke ønsker noe barn, og jeg ønsker heller ikke få ett barn til som jeg må være alene med!

Men det er så vanskelig å tenke fornuftig når du sitter med et lite frø inni deg!

 

Jeg er i tillegg psykisk syk. Jeg er under utredning for bipolar lidelse, og er vel ikke i noen ideell situasjon for å få barn nå.

MEN jeg elsker barnet jeg har idag, h*n er det beste som har hendt meg! Og jeg vet jeg er skapt til å være mor.......

 

Hvordan skal jeg komme meg gjennom dette? Jeg burde fått tatt abort nå så fort som mulig, før jeg blir knyttet... Men jeg ble knyttet allerede da jeg så streken på testen idag!

Dette blir en vanskelig helg!

 

Skal til rådgivning på amathea til mandag

 

Klemmer fra ei frustrert og deprimert alenemor som er smelt på tjukka!

[BettyBoob]

uff, dette var ingen lett situasjon!!! Jeg kan ikke råde deg til noe som helst annet enn å gå gjennom alle alternativer og velge det som passer deg best i nettopp den livssituasjonen du er i nå. Håper de kan gi deg god veiledning på Amathea! Masse lykke til uansett utfall. Du klarer deg uansett

[Anonym bruker]

Hvis du ikke ønsker deg barn overhode må man være enda mer forsiktig......

Og skjønner det er en lei situasjon, men det er noen man må passe på. I hvertfall når man ikke ønsker overhode...

SYNES DET ER JÆVLA TRAGISK OG KLAGE OVER DETTE HER!!!!!

I hvertfall når du sikkert er voksen nok til å passe på å ikke bli gravid......

Sorry at jeg er krass men blir så lei meg jeg:( Og det som er blitt til er noe som kan bli et menneske og vokse opp... Og det er noe man tenker på før man blir gravid...

Skjønner ikke at du klarer og ta abort når du har et barn...

[Anonym bruker]

Uff nå føler jeg meg slem mot deg!!!

Håper selvfølgelig at det går bra med dere og at du får snakket med barnefar... Alt kan jo endre seg???

Håper uansett at du finner ut det som er det riktige for dere!!

Lykke til og undskyld for det stygge innlegget mitt over her:(

[winneboo]

Hun har ikke tatt abort enda da.

Men jeg vet at hadde jeg blitt gravid nå på prevansjon så hadde jeg nok ikke beholdt. Men nå er jeg supernøye med prevansjon å har ikke glemt en eneste pille siden jeg begynte på p-piller igjen, så er veeeldig liten sjanse for at jeg skal bli det.

HI må se ann sin situasjon å velge utifra det. Jeg dømmer hvertfall ikke de som velger å ta abort en eller annen gang i livet sitt. Vi kan alle havne i en situasjon hvor et barn kanskje har det bedre ved å ikke bli født? Vi er alle forskjellige.

[Anonym bruker]

Ja man kan alle havne i en situasjon... men mener man burde jo passe ekstra nøye på sånn at man slipper det vanskelig valget....Men det er ikke opp til meg og av gjøre hva som er rett eller ikke...

Men vet selv hva jeg hadde gjort....

 

[winneboo]

Ja helt enig. Men om jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg uansett tatt abort, selv om jeg hadde ønsket barnet. Et barn til passer ikke i mitt liv akkurat nå, men derfor jeg er kjempenøye med prevansjon.

Får håpe HI finner ut av hva som er riktig for henne å gjøre i denne situasjonen.

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet alle de greiene. Jeg er nøye med prevansjon, men avogtil kan det glippe! Det kan skje oss alle!

Og neste gang blir det IKKE p-piller, altfor lett å glemme å ta en pille.

 

Men grunnen til at jeg er så bekymret er min psykiske helse.. jeg er jo ikke egnet til å være ute i jobb nå, så da føler jeg kanskje ikke jeg er egnet til å være mamma heller nå.

Burde kanskje bruke litt tid på meg selv, finne ut hvor skoen trykker og få den hjelpen jeg trenger.

 

Men alle som har vært gravide vet jo hvor vanskelig det er, og hvor fort man blir knyttet og føler noe spesielt.

Jeg har alltid vært sterk motstander av abort, men som legen min sa.. dette regnes som medisinsk grunn til abort, ettersom min psyke mest sannsynlig ikke egner seg til å bli mamma igjen på dette tidspunktet!

[winneboo]

Gjør det som er riktig for deg! Ingen her inne har rett til å dømme deg for det. Vet selv hvor lett det er å glemme en pille. Glemte en pille første gang jeg ble gravid. Å det er snakk om en eneste pille altså.

Men men håper du finner en løsning på det.

[Anonym bruker]

Sett av litt tid til deg selv og dine tanker og vær sikker på at den avgjørelsen du tar er din egen. Dersom abort føles som den rette løsningen så er det sikkert det denne gangen.

 

Det er ikke alltid rett å beholde for enhver pris. Du må jo tross alt tenke på at du skal ha overskudd til det barnet du har fra før av også.

 

Lykke til, håper du kommer frem til en løsning som er bra for deg.

 

*Klem*

 

 

[Janne&Noah]

Heisann!

Hvordan går det med deg?

Skjønner utrolig godt at det er et vanskelig valg. Jeg har en guttH på 9 mnd. Jeg tenker at hvis jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg måttet ta det bort. Ikke fordi jeg hadde hatt så utrolig lyst, men fordi jeg måttet ta hensyn til meg selv. Jeg har slitt litt med depresjon som jeg nå er på vei ut av. Jeg har også måttet ta noen valg som har vært vanskelige. Jeg har måttet kutte kontakt med pappa, hvertfall foreløpig, for å komme meg opp igjen. Har møtt veldig mye motstand fra familien, men vet at det var riktig valg for meg.

 

Uansett hva du gjør, lytt til deg selv. Hva sier magefølelsen deg? Det er det viktigste. Prøv å ikke la dette tynge deg ned, dette klarer du uansett hva du velger å gjøre!

 

 

[FrøkenSprøken]

Blir så sint på alle som skal fraråde fra abort hver gang et slikt spørsmål kommer opp.

I noen tilfeller er det det mest ansvarsfulle å velge bort barnet.

Ingen sier at det er lett, men livet er ikke enkelt.

 

Jeg kjenner ikke deg, og vet ikke om du er istand til å ta vare på dette barnet, så jeg vil ikke råde deg til det ene eller det andre.

[FrøkenSprøken]

Ojj... Lillegutt lagra før jeg var færdig....

 

Jeg vil bare minne deg om at du har et barn fra før du skal ta godt vare på, og at det barnet bør være viktigere enn det embryoet du har i magen nå.

 

Jeg synes generelt at folk tar for lett på det å sette barn inn i denne verden. (Snakker ikke om deg nå altså...)

 

 

Hvis du ikke føler deg i stand til å ha to barn, så er det kanskje noe sant i det?

At du egentlig ikke kommer til å klare det?

 

 

Hilsen ei som selv har tatt abort, og som priser seg lykkelig for det hver dag:)