Dette med klenging

[Anonym bruker]

Hva gjør man som stemor, om en har særkullsbarn som er veldig klengete på si far?

Hordan skal far og stemor takle den utfordringen dette kan være for resten av familien. Skal en oppfordre til mer selvstendighet, eller skal barnet få det det krever?

Hva om motivet for adferden ikke er sorg eller savn, men markeringbehov og kontroll? Bør da løsningen være den samme?

Eller er det utenkelig at barn kan ha motiver som det med adferden, er det utenkelig at barn kan være så manipulerende for å få frem sitt ønske, gjerne også sitt mors ønske?

Med barn menes også større unger 8-10-12-14-16 åringer.

 

JEg kjente meg veldig igjen i det siste innlegget om en ti åring som finner på ting for å få stemor og far fysisk flyttet fra hverandre, for så å springe til armkroken selv. Jeg kejnte meg også igjen i at et barn springer etter pappan og prater til han igjennom dodøra kontinuerlig. Som en besettelse, eller mani.

 

Jeg lurer på hva en gjør for å løse situasjonen. Skal en la barnet få styre på? Elloer bør en faktisk snakke med barnet og gjerne hjelpe til å sette ord på følelser? Men en skal vel også passe seg for å legge ord i munnen på. Det er ikke alltid så lett. For oss er dette et veldig faktsik og reellt problem.

[Anonym bruker]

Her ser vi klar bedring etter at far har sagt at kosing og klemming får være til nattakosen, ikke alle andre tider på døgnet.

Barnet kunne også komme bort mens vi hadde besøk eller var på besøk og var midt i leken og plutselig vile ha kos.

 

Hos mor, så blir barnet gjerne sittende på fanget og kalt baby. Da er det snakk om 10 åring.

Fikk sjokk da jeg så det.

 

Så her har utfallet blitt en mer selvstendig 10 åring som ikke blir dullet med.

[Anonym bruker]

Å ha en så stor unge på fanget og late som om det er en baby, det er jo helt feil, men jeg synes det var drastisk å nekte kos og nærkontakt annet enn ved leggetid. Også så store barn har behov for kos, og jeg vet da tiåringer som kryper opp på pappas/mammas fang en liten stund.

Vår 7-åring er veldig avhengig av å sitte sammen med pappa (eller meg forsåvidt) når det er TVtid for eks. Det handler om trygghet og det å faktisk få lov å være barn.

Dersom det virker tvungen for å hindre at de voksne koser, så blir det en annen sak, men da ville jeg snakket om sjalusifølelsene man kan få. barn kan ikke alltid sette ord på følelser, men de handler! Og et barn på ti er faktisk bare et barn!

Det er heller ikke dulling å gi gutten en klem av og til. Men kanskje den voksne forelderen skal ta initiativ, og gi en klem før sønnen/datteren stikker ut for eks?

[Anonym bruker]

her gjør vi akkurat motsatt. prøver å gi stebarnet den kosen h*n trenger på dag-tid. Slik at h*n kan sove i sin egen seng om kvelden, ikke våkner opp og gråter og skal ha kos igjennom natta og har fått "mettet" behovet.

[Anonym bruker]

men h*n er 6 år da...

[Anonym bruker]

godt å høre at det er noen isamme situasjon,var jeg som skrev innlegget om 10åringen som fant på ting for å få meg bort fra pappaen osv...Jeg bare synes det er litt rart med tanke på at vi har vært sammen i 8år,og ennå har han dette ekstreme markeringsbehovet?Det virker mange gang som han nesten ikke skjønner at jeg og pappaen faktisk er kjærester(vi har bodd ilag i over 7 år,og har barn sammen..),men når han snakker om sin mor og hennes sambo,skjønner du at der har han det forståelse av ett forhold som en tiåring nok burde ha..Har hele tiden tenkt at om jeg bare holdt meg unna pappaen når han var her og bevisst har minst mulig fysisk kontakt i hans nærvær,ville det ikke bi en kamp liksom,men nå har jeg gidd opp den taktikken iallefall for den har åpenbart ikke noe bra effekt..nei,håper som sagt dette skal bli bedre ettervert,men reagerer også litt på måyen pappaen er ,da hans 10åring sitter i lag me pappaen på do mens vår felles toåring(han er liksom mer i den aldern da man dilter ustanselig på foreldrene tenker jeg..) sitter utfor døra og griner,får ALDRI være me pappa på do?????????

[Anonym bruker]

Hva sier typen din da? Jeg ville jo spurt hvorfor ikke 2 åringen får komme inn, når den andre får?

Jeg skjønner jo godt at han ikke vil ha en to åring med seg på do, det er jo fint å kunne av og til bare være seg selv. Men tillater en en å klenge så må en tillate begge å klenge.

 

[Anonym bruker]

nettopp,også synes jeg det er en forskjell på en toåring og en tiåring??man kan jo faktisk forklare en 10åring at det er godt å sitte der alene(man kan jo prøve med en toåring å...)men egentlig stusser jeg mest over at han vil være der inne selv???Ikke blomsterlukt akkurat:-)

[*-*]

Hmm, kanskje dere har vært så forsiktige med å vise han at dere har et forhold at han ikke skjønner det? At han faktisk tror at pappa bare er hans og at pappa helst vil være sammen med han hele tiden og ikke dere andre? Vi valgte å vise at vi var kjærster fra starten, klemmer og kysser ofte når barna er der. Det har gått veldig fint, vi må bare passe på å klemme ofte på barna også

Men vi hadde tendenser hos den ene hos oss også, da måtte min samboer rett og slett si at han gjerne ville sitte ved siden av alle, at det var like viktig for han å sitte ved siden av oss andre i familien også enn bare det ene barnet. Jeg tror kanskje det eldste barnet hos en stund trodde at pappa faktisk foretrakk henne framfor oss andre. Hun tilbød for eksempel pappa å sove inn på rommet hennes de første nettene vi alle overnattet sammen hvis pappa syntes det var bedre enn å ligge på rom med meg, hehe.

[Anonym bruker]

Har du spurt faren, om hvorfor han gjør dette. Lar den ene bli med på do, og ikke den andre. Eller oppned, hvorfor han stenger den ene ute i fra en situasjon der nettopp det er naturlig, men ikke den andre? Hvorfor han synest det er greit å ha med 10 åringen på do?

 

Mennene bør måtte få svare for seg av og til, spesielt når de forskjellsbehandler barna, det synest jeg.