Plutseliten :) Skrevet 31. mai 2007 #1 Skrevet 31. mai 2007 Skal forklare litt : Jeg har en datter på 15 år,hvis faren bor i Trøndelag. Hun har lite/ingen kontakt med han og dermed bor hos oss 100% Min samboer har en gutt på 8 og en jente på 6 som bor hos oss en dag i uken og annen hver helg. Annenhver ferie osv. Det fungerer kjempebra. Vi har en 8 mnd gammel sønn sammen. Så langt så greit.... Min samboer kom seg ut av en langt og vondt ekteskap, og vi møtte hverandre for 2 1/2 år siden. Han hadde da vært alene i nesten 1 år. Når vi først traff hverandre gikk ting fort...vi kjøpte hus og flyttet sammen etter 6 mnd,sønnen vår kom 2 år etter vi traff hverandre. Hans familie bor på Vestlandet,og "fikk igjen sønnen" da han ble skilt. Da kom han "hjem" i ferier og høytider sammen med sine to barn. Han fortsatte med det t.o.m. i fjor sommer da jeg var høygravid og ikke orket å bli med, å reise så langt.En annen ting er... at min datter som begynner å bli ganske stor, bor hos meg hele tiden, jeg kan ikke reise fra henne, og hun har ikke lyst til å reise til hans familie som hun ikke kjenner så godt, og hvor det er minimalt å finne på for en tenåring. Vi har 4 barn tilsammen, til nyttår var datteren hos faren og vi tok med de andre tre og dro oppover. Det var en lang og slitsom tur midt på vinteren og med et spedbarn.Bil,tog,fly,buss,ferge,bil,ferge og bil...... I påsken valgte vi å bli hjemme...alle barna var her og vi ønsket å kose oss i vårt eget hus, hans foreldre var velkommen...men nei.De ble dødsfornærmet og har ikke ringt siden det. De kunne ikke skjønne at vi ikke kunne komme.Jeg ba min samboer for fredens skyld å ta med sine to eldste barn å dra, men han ville ikke reise fra meg og baby. Så....da er det jeg som sitter som den vanskelige!!! Søsteren hans tekstet samboer i kveld og sa hun hadde ringt exen hans i går, for å ha kontakt med tantebarna? Minstemann vår som hun og er tante til, spurte hun ikke etter. Barna hans er her ofte,hun kunne vel ha ringt da? Er det for å virkelig demostrere. Jeg skjønner at de føler at ting gikk fort,men...det jeg ikke skjønner er at de ikke kan glede seg over vår lykke og kjærlighet,stole på at både han..og jeg har det bra sammen... Han ringer søsteren nå for å få oppklart dette, jeg ble så lei meg og da har ingen det bra Uff...langt og rotete dette, ble bare så fortvilet..
Karomamma Skrevet 31. mai 2007 #2 Skrevet 31. mai 2007 Huff, dette er sikkert ikke lett for deg! Jeg har dessverre ikke noe erfaring på området, men jeg forstår ikke heller at det skal være så vanskelig å glede seg på sønnens vegne. Så flott at kjæresten din ringer søsteren sin, det er nok best at han tar det opp selv. Lykke til og trøsteklem fra meg
Plutseliten :) Skrevet 31. mai 2007 Forfatter #3 Skrevet 31. mai 2007 Det er ikke lett nei.....Det er akkurat det jeg synes er så vanskelig å forstå. Han har det virkelig bra nå,vi har et godt samspill,har det trygt og godt og nyter hverandre og alle barna.Veldig synd de ikke kan se det og skjønne at han ikke er mammas gutt mere. Han snakker med søsteren enda....noe av det jeg får med meg er at de er fornærmet fordi søsteren ble valgt som fadder og ikke mannen hennes også?!? En annen ting er påsken,som vi mistenkte... der de mente han burde ha kommet med de eldste barna, og de trodde jeg nektet han å dra. Det er sååå urettferdig, jeg satt t.o.m å skulle bestille billetter til dem for å slippe å få skylden! Han sa det til dem da, at det var hans valg...men de er vel så vant til at han ikke tar egne valg at det konkluderte de med. Uff...håper det går seg til,jeg liker ikke ufred,og det eneste jeg vil er at alle skal ha det bra. Tusen takk for trøsteklem! :=)
Reveenka Skrevet 31. mai 2007 #4 Skrevet 31. mai 2007 Kanskje de ble "redde" da fellesbarnet deres kom, og det ble slutt (midlertidig) på besøkene deres? Tror de det samme skal skje denne gangen som med eksen - da de mistet kontakten med sønnen sin? Men det går ikke an å reagere på denne måten likevel. Rart at voksne mennesker ikke forstår hvor slitsomt det er å planlegge, pakke og reise langt og kronglete med mange barn - og småttinger.... Tror de glemmer hvordan det var, jeg - og så blir de fornærmet over at dere ikke kommer til dem. Dette opplever flere av mine venninner også - svigerforeldrene syns det er sååå vanskelig for dem å reise og besøke barn , svigerbarn og barnebarn; "kan ikke dere bare komme hit i stedet, da? Det er så lett for dere, og dere har jo bil". Og så sjauer de pliktoppfyllende svigerdøtrene seg avgårde - pakker pakkenelliker, motiverer halvstore barn og strever med de mindre, som naturlig nok ikke liker å tilbringe halve døgnet eller mer på reisefot. Fint at du og mannen din er enige og har samme syn på saken - håper familien hans forstår dette, så forholdet kan bli hyggeligere! c",)
Plutseliten :) Skrevet 31. mai 2007 Forfatter #5 Skrevet 31. mai 2007 Jeg tror du har mye rett i det. Og så gikk alt så veldig fort og de rakk ikke henge helt med før det plutselig var en baby her. Men de har blitt informert og involvert hele tiden. Jeg sender bilder på mail og sms, men de svarer ikke engang...det synes jeg er trist. Det de begrunner det med er at det virker som om vi har skjøvet bort og "glemt" de andre to...Vi har ikke det...men han er ferskest, og blir naturlig nok tatt mest bilder av ,og av meg siden han er min...uff..hva man ikke skal ta hensyn til hele tiden. De er med, de er stolte av lillebror og vi finner på masse alle sammen ) Joda,vi er enige og håper etterhvert at hans familie kan se større på det. For...jeg kan bli vrang jeg også om sånt pågår over lang tid. Det gidder jeg bare ikke utsette oss for
Attpåklatten :-)™ Skrevet 31. mai 2007 #6 Skrevet 31. mai 2007 Det viktigste er at dere to har det godt sammen, at ungene blir tatt godt vare på og at dere spiller på samme lag. Så får de andre finne ut av dette etterhvert....det er nok som nevnt tidligere at de har litt dårlig erfaring med eksen hans og tror at han kommer til å "forsvinne" igjen.....Og alltid lett å legge skylden på nye svigerdatteren da vet du:-) Men fint at han tar det opp med søsteren og at hun formidler videre. Klem klem
♥Snulder Skrevet 31. mai 2007 #7 Skrevet 31. mai 2007 Huff... det skal alltid være noe å bekymre seg over! Gled dere over hverandre og at dere har det bra! Det løser seg nok skal du se... ting har en tendens til å gå seg til !!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå