Ny her :))men fortsatt bekymret

[brummemamma-]

Flytter over fra 1.trimester - 12+2 i dag ) veldig glad og lettet over å være kommet så langt, selv om jeg vet at ting ennå kan skje. I utgangspunktet trodde jeg at jeg skulle slutte å bekymre meg når jeg kom så langt, men synes denne perioden her er litt skummel. Nå begynner symptomene å avta, har bare vært litt kvalm før, og det har nesten gått helt over, brystene er mindre ømme, men fortsatt større og med mørkere område rundt brystvortene. Forstoppelse og oppblåsthet har vart ved, men tisser ikke like ofte som før lengre, regner med at det er vanlig. Litt skummel denne erpidoen, før en kjenner amgen/spark/før ultralyd, men med mindre symptomer for selv om naturlig kan det jo være noe galt...men håper at alt er bra og at jeg skal henge her inne i mange mange uker til.

[Gjest]

Hei=)

Føler det på samme måte jeg også...kan jo aldri være sikker. Men sjansene for at noe går galt nå er jo veldig små da, det er jo en liten trøst ihvertfall. Blir godt å få kommet på ultralyd og få vite hvordan det står til=) Jeg skal den 14 og gleder/gruer meg...

[Gjest]

Hei. Jeg skjønner deg veldig godt. Har hatt det (har det av og til ennå) på samme måte. Jeg er 16 +6, men triste opplevelser fra tidligere mislykkede svangerskap sitter i kroppen. Jeg fikk et råd fra min jordmor som kanskje kan hjelpe deg også: du har to valg, du kan gruble og bekymre deg for alt som kan gå galt eller du kan faktisk glede deg over det som skjer og at alt tyder på å være i orden. Det høres enkelt ut, men for meg så hjalp det å høre det. Jeg fikk liksom "lov" til å slippe angsten og redselen litt. Den kommer av og til ennå. I dag f.eks fikk jeg blødning. Blødning for meg har tidligere vært ensbetydende med spontanabort. Har vært hos lege og på UL-undersøkelse på sykehuset og alt ser ut til å være i orden. En lettelse, men nå er jeg likevel i beredskap. Snakk med legen din / jordmor om at du er urolig. Om det er lenge til ultralyd eller problematisk å få henvisning til tidlig UL, be lege eller jordmor om å lytte etter hjertelyden til fosteret ditt. Kanskje det hjelper deg å høre det lille lokomotiv-hjertet slå? Lykke til, og jeg ønsker deg alt vel.

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

åå forstår deg kjempe godt jeg;) Vi som egentlig burde være kjempe glad for at de verste symptomene forsvinner, vi ender heller opp med tanker og bekymringer.. =)

 

2 trimester skal jo faktisk være det mest "behagelige" trimesteret.. så selv om du kansje føler deg "mindre" gravid nå.. så skal jeg looove deg at det kommer snart tilbake..!!! Med engang magen begynner å ta form, og med engang du kjenner dine første spark... Og ikke minst når du ser din lille på ultralyd =)=)

 

Kvalmen og de verste symptomene, forsvant over natta hos meg.. helt rart.. nå skal det jo sies at ryggsmerter kom rett etterpå, så helt symptomfri og frisk har jeg jo ikke vært etter.. =) men jammen har jeg ikke mye å klage over heller.. Jeg leser om de som har det MYE verre enn meg.. Klart jeg har plager jeg også..

eks. problemer med magen, springer å tisser HELE veien, får fort vondt i ryggen, kviser over alt, TØRSTE, halsbrann osv osv.. men langt i fra i den grad, som mange andre opplever..

 

2 trimester har for meg vert DET BESTE trimesteret.. nå vet jeg jo ikke hvordan 3 trimester blir ettersom jeg er førstegangs.. men jeg håper at det blir ganske så bra det og;)

 

Ønsker deg bare lykke til videre jeg!! =) Kos deg her på 2. trimester.. jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men det går faktisk fortere her enn man tror.. Jeg har klaget sååå mye på at jeg er så lei, at ALLE kommer jo på 3.trimester år og dager før meg ... osv.. men jaggu har jeg bare to dager igjen... =)

 

 

Kos deg og nyyyt tiden du har