hva forventer dere av en pappa?

[Anonym bruker]

Pappaen her vil ha 50/50 samvær, men han ønsker ikke:

 

1. Å passe babyen på kvelden (han er så liten at det enda må bli hjemme hos meg)

 

2. Bli med på helsesasjon eller til lege.

 

3. Kan ikke møte meg og babyen sammen. Bare hente babyen.

 

blir litt oppgitt

[Anonym bruker]

Skal først svare på hva jeg forventer av en pappa, og ikke en som bare opptrer som far. (For meg ligger det mer i pappabegrepet enn ordet far).

 

En pappa er en som er der for barna uansett om det er i forbindelse med legebesøk/helsestasjon, som stiller opp for barna i hverdagen, som tar del i gleder og sorger, som interesserer seg for barnet. Og han må kunne samarbeide med mammaen.

 

Så til ditt innlegg. Hvordan kan en som ønsker 50/50 ikke ville møte deg? Da må dere jo samarbeide. Han må bli kjent med babyen og han bør også ta del i slike ting som lege og helsestasjon. Eller har han tenkt å overlate det til deg selv om det er hans "uke"?

[Gjest]

noe sier meg at dere ikke bør ha 50/50

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Må nok bare si meg enig med daniel27 her ja.

Hva man forventer, og hva som er realitet er ofte to forskjellige ting. For å kunne ha 50/50 må det mye tålmodighet, samarbeidsvilje og "offer" til for å få det til å fungere. Og på ditt innlegg virker det ikke som om dette er tilstedeværende. Om han ønsker en 50/50-deling så må han nok vise adskillig mer smidighet, forståelse og ikke minst hensyn til barnet.

 

For min egen del har jeg nå et helt ok samarbeid med pappan. Men vi hadde ikke kunnet ha 50/50. Ikke pga noen av oss er dårlige foreldre på noen måte, men nettopp pga at så godt vil vi aldri kunne samarbeide. Og det vil da gå ut over barnet. Men vi er begge voksne nok til å innse nettopp dette, derfor lar vi vær, av hensyn til barnet.

 

Håper dere finner en løsning.

[er det muuulig]

og når skal han 50% del være i drift? når barnet er i barnehagen? det er sleipt å slippe unna så lett da........*rister oppgitt på hodet*!!!

 

en far i mine øyne er en som virkelig bryr seg om ungene...og som holder sine egne problemer med mor utenom samværet med barna! at han virkelig bruker kvalitetstid på dem når han er med de...og ikke bare har de for å vite at han har iallefall hatt de....en far er en som stiller opp når det trengs! og som respekterer og forstår at en mamma er en mamma og det beste for barna selv hvor mange problemer mamma og pappa måtte ha mellom seg.....

 

en eke pappa og mann er han som tar sine valg ut etter det beste for barna og ikke sine egne behov!

[LykkeligAleneMedDeSmå]

Jeg for min del kunne tenkt meg at pappaen var ikkeekisterende. Kunne godt tenkt meg å ha lillegullet helt for meg selv!

[Gjest]

når jeg var gravid forventet jeg alt av pappaen.. nå som jeg er alene, forventer jeg ingenting! hehe, litt brent, men da slipper man hvertfall å bli skuffet.bedre å bli positivt overrasket hvis han skulle finne på å ta seg sammen...

[Anonym bruker]

Hallo, er han dum eller? Hvordan søren kan han da forvente at han skal få møte babyen når han ikke vil møte deg? Skal babyen gå til han, kanskje?

 

Jeg håper du er skikkelig streng mot han, for han høres ut som en drittsekk.

[Singelmamma og banden]

1. 50/50 er ikke aktuelt før barnet er passert 3 år, les på aleneforeldreforeningen sin side, der står det. Frem til da anbefales opptrapping til delt dersom delt er ønskelig og gjennomførbart.

 

2. En far som ikke kan ta barnet med til lege el helsestasjon er ikke skikket til å ha barnet i det hele tatt, han kan risikere å komme bort i situasjoner da dette kan bli nødvendig, eks barnet får ørebetennelse eller behov for medisiner i HANS uke -oi, hva gjør han da? Ringer til deg eller (unnskyld) moren sin?

 

3. Altså, babyen må bli kjent med ham før han kan ha babyen alene, og for å bli kjent må han faktisk tåle at du også er der i starten, så barnet føler seg trygt.

 

Hva jeg forventer av en pappa? Som nevnt tidligere over her, at han er i stand til å sette barnets behov foran sine egne, at han kan ta voksne valg og ansvar, ha det hyggelig sammen med barna, og opptre på en slik måte sammen med barna at barna har lyst til å være sammen med ham. At han kan sette sine egne følelser til side og opptre på en voksen måte selv om mor er til stede, overholde sine avtaler i forhold til barna, og stille opp selv utenfor hans egen tid. Tid med barna kan han ikke få nok av... :-)

[Anonym bruker]

Han ville ha 50/50 fra 1 år, men etter at familieværnkontoret snakket med han x antal ganger har han gitt opp kampen og innsett at vi må vente til babyen blir eldre.

 

Fra babyen var 1 månede måtte vi begyne med samvær uten meg til stedet. Dette fordi pappaen nektet noe annet.

 

Det rare er at han ikke vil ha mere tid sammen med babyen.

Han snakker som om det er synn på han. Slitsomt for han og være småbarns pappa. Slitsomt med all reisingen for og møte han (han bor i nabokommunen)

 

Sier at om jeg skal ut en kveld kan ikke han passe, for da sover jo babyen. Å det er jo ikke noe gøy.

 

Han har vært med på helsestajonen 1 gang. Da ringte helsesøster han og overtalte han.

Aldri under svangerskapet. Aldri til legen. Ikke får jeg svar om jeg sender meld at vi har vært på legevakta heller.

 

Han har aldri hjelpet til med en enest våken natt.

 

Men fremdeles vil han ha 50/50 så fort så murlig.

 

Jeg syns det er litt dårlig gjort, når han aldri kan hjelpe til med det som ikke er gøy.

 

Regner med at han kunne tatt han med til legen og helsestajon om det var hans uke.

Tror appselutt han tar godt vare på babyen.

 

Hva syns dere?

 

Burde han miste sin "rett" til 50/50 når han ikke stiller opp når babyen er litten? Eller er jeg egostisk som ikke gir barnet murlighet til og se begge foreldrene like mye?

[Singelmamma og banden]

For å være ærlig - ut fra det du skriver virker det som om han ønsker 50/50 kun for å slippe å betale bidrag....

[galeganiN]

Nå er jeg pappa selv, men svarer likevel.

 

Er barnet så lite at det ammer, er det andre grunner til at det må være hjemme hos mor, eller er han bare utrygg/ukomfortabel med å ha barnet om kveld/natt?

 

Hva som er problemet til din eks vedrørende helsevesenet vet jeg ikke, men han har visst ikke et veldig bra forhold til dette. Virker jo noe merkelig da.

 

Hvorfor han ikke kan møte deg og babyen sammen skrives det heller ikke noe om, skjønner det må være noe mellom dere - noe desverre flere foreldre sliter med. Har et vennepar (der er delt 50-50) hvor samarbeidet er dårlig, men det fungerer på et vis.

 

Har selv 50-50 deling, men jeg og mor har et veldig bra samarbeid, vi har klart å sette ungene først i alle henseender og vi snakker sammen daglig nesten når det gjelder ungene. Det har noe med innstilling å gjøre, respekt. Men det funker dårlig om man ikke kan møtes en gang.

 

Når han synes det er så slitsomt, så bør du gjøre deg dine notater om hva han sier og når han gjør det; sånn i tilfelle barnefordelingssak Greit å kunne stole på mer enn bare følelsesblandede minner.

 

Det kan utifra det du sier oppfattes som om han ønsker 50-50 av økonomiske grunner. Men det blir jo bare spekulasjoner.

 

Hva forventes av pappa? Forskjellen mellom pappa og far er vel at hvem som helst kan bli far. En pappa, er en som tar seg av barna sine, er sammen med de og vet hva som skjer i deres liv og bryr seg om det. Det samme som en mamma er jfr mor.

 

Vi gjør ting annerledes en mamma'er kanskje, men en god pappa er minst like bra som en god mamma, på alle områder.

[Anonym bruker]

Ja, det ammes. Vi setter opp samværsavtale på familieværnkontoret, så vi følger dem ambefallinger om overnatting og samvær.

 

Jeg tror ikke han har noen problemer med helsevesenet. Tror det heller handler om at jeg er der også. Eller at det er min jobb som jente og ta meg av disse tingene(?)

+ at det ikke er noe gøy, ting som ikke er gøy trenger ikke han gjøre.

 

Jeg tror ikke han har noen store problemer med meg. Ihvertfall ikke som jeg har blitt fortalt. (Bortsett fra at han ikke får 50/50 enda)

Det jeg tror er problemet er at han har dame som syns det er litt vanskelig og takle at han har blitt pappa.

 

 

Enig i at en pappa og en mamma gjør ting på forskjelig vis. Det er det som er så flott med hele konseptet. Det er det som gjør det så vanskelig og vurdere hva som er best for et barn også. For man blir jo ganske så inhabil.

[M by M]

Jeg forventer av pappaen her at han skal samarbeide med meg og backe meg-ikke motarbeide og slite meg ut som han gjøre nå. det krever selvsagt en stor innsats av begge å ha et godt samarbeid og her er det jeg som drar lasset og han som legger steiner under hjulene...

 

Og da sier det seg selv at man blir rimelig sliten...