Til Aroma :ang. konfirmasjon

[Gjest]

Hei Aroma,

 

Har tenkt mye på deg i disse konfirmasjonstider. Hvordan gikk det med selskapet til din stesønn? Jeg håper for din del at det er overstått og at dere kan gå videre i livet uten at familien har blitt delt pga denne ungdommen.

 

Håper også at dere andre som lever i sammensatte familier har kommet helskinnet gjennom denne krevende tiden på året. Det er ikke til å unngå at stemningen blir noe mer elektrisk når to familier som knapt har kontakt med hverandre over flere år skal samles i "hyggelig" selskap og være såååå "hyggelige". Selv om det ikke er stort/noen konfliktnivå så blir stemningen noe trykket . Jeg har merket tydelige forskjeller på atmosfæren i selskap med skilsmissebarn og de som ikke har skilte foreldre.

 

 

 

klem fra meg

[aroma]

Hei tigermamma! Jeg har ikke vært innom her siden før konfirmasjonen. Jeg er beæret over at du har tenkt på meg/oss. Jo vi var i konfirmasjonen til min stesønn hele gjengen og det gikk forsåvidt bra. Men, der er alltid et men sant? Hvem var det som ikke stilte opp i min sønns konfirmasjon helgen etter?. Jo det var begge stebarna. De ble invitert i en barnedåp samme dag til ungene til søskenbarna deres. Dette fikk vi da vite lenge etter dagen var satt. Men ikke nok med det, min stesønn gav nemlig ettertrykkelig beskjed at han ikke hadde kommet uansett. Jeg er bare målløs. Her kommer vi som den største selvfølge for å feire dagen hans, og så får jeg høre etterpå at han overhodet ikke hadde tenkt seg i min sønns. Og som jeg kjenner igjen i flere andre innlegg jeg har lest i dag, så har mange tenåringer en tendens til å fryse ut stemødrene. Men til faren og andre også, er de såååå hyggelig og høflig at jeg nesten blir litt oppgitt. Det er et spill som jeg blir regelrett dårlig av. Og det blir ikke noe bedre når de blir eldre heller, jeg har fått inntrykk av at det bare blir værre og værre jo eldre de blir.

Det er helt hinsides hvor gale det er. Men det er ikke det værste. Det værste er at min mann finner seg i oppførselen dems. Som dere vet fra før, har min mann vært i en annen leilighet i et helt år nå annenhver helg for å ha sønnen fordi han ikke vil være hjemme hos oss. Men nå er leiligheten lagt ut for utleie. Denne helgen skal min mann egentlig ha ungene, og siden sønnen ikke vil være her, blir jo dette svært problematisk. Hans ekskone ringer og bæljer med en gang hun ikke får det som hun vil, og hvis ikke min mann gjør som sønnen ønsker. Og det er jo bare en ting, og det er å holde meg og ungene vekke fra han, enten ved at han reiser vekk med han, eller er borte i leiligheten alene. Min mann sa til henne at hun fikk kjøre han ned til oss, men det ville hun ikke. Det er alltid min mann som må hente eller levere ting og tang hvis det er noe, ennå hans eks kjører forbi huset vårt hver eneste dag. Slik som her hin dagen da faktisk jeg reiste opp for å hente en pc som var gått istykker for å sende den i retur. Min mann var syk, og det første eksen sa til meg er var at ”er han så syk at han ikke kan komme opp her selv?” Jeg tenkte med meg selv at hun må jo være enda sykere som ikke klarer å levere pc`n til oss når hun likevel kjører forbi hver eneste dag, eller enda bedre, hentet returlappen som låg hos oss og sendt den i retur selv. Jeg pakken pc`n inn på trappen der, limte på returlappen, og kjørte på posten med den. Hun tenker kun på seg selv, og gir fullstendig blaffen i alle andre. Det er pressing og sure miner fra alle kanter, og jeg må innrømme at jeg ikke er noe bedre selv på det punktet fordi jeg er drittlei av at han skal styres av unger og ekser alt etter hva som passer dem. Vi har ikke bare slike problemer, den økonomiske fordelingen er også helt på jordet. Han betaler på tusenvis av kroner utenom bidraget bare for å få et godt forhold og komme seg ut av problemene. Han har til og med innrømmet at han betaler for å slippe sure miner. Dette irriterer meg noe grenseløst. Og han prøver også febrilsk å skjule dette for meg fordi han er da redd for at jeg også skal bli sint og irritert, og da blir jeg enda sintere. Bare iløpet av 5 måneder, har ungene hans kostet 28000 kroner i reiser og fritidsaktiviteter, (delt på 2)dette er utenom det de har eventuelt fått kontant i lommepenger. Nei en ting er ivertfall sikkert. Jeg skal aldri mer spare på pengene når det gjelder ungene her hjemme. Hvis det skal være på den måten. Eneste problemet er at det blir lite igjen til andre ting. Grrrrrr eg er så lei av urettferdighet, vanskelige unger og ekser. Men i august har vi bestil tur til syden med alle ungene. Det blir spennende å se hvordan det går. Da kan han visst plutselig være med oss alle likevel, men hin dagen forlangte han å være alene med faren i ferien. Hva han mente med det vet jeg ikke, men det må være resten av ferien han tenkte på. Sukk dette ble en lang tirade/syteinnlegg. Jaja det er godt å få da ut!!

 

[ana baroma]

Huff, jeg blir like trist hver gang jeg hører historien din... Jeg tror aldri i livet jeg hadde gått med på det, tålmodigheten min strekker seg langt for stesønnen min, men et sted går grensen selv for meg. Synes dette har vokst ut av proporsjoner, og at ingen vil gjøre noe særlig med det...

Du imponerer meg, Aroma!! Håper bare at noen setter pris på det du gjør:)

[Gjest]

Aroma - du er altfor snill mot dine stebarn. Ja, stebarn skal behandles med respekt og omsorg, men da får de jammen meg vise at de fortjener det. Hadde dette vært mine stebarn hadde jeg ikke tatt dem med på fellesferie - iallefall ikke konfirmanten som demonstrerer så fælt at han ikke vil være i nærheten av deg og dine barn.

 

Vi har alltid tilbrakt hele ferien med stebarna i alle år - og de har ikke lidd noen nød - 8 uker (4 med oss og 4 med mor) fylt med opplevelser fra A til Å. Men det jeg ser etter 1X år sammen med dem er at de klarer ikke å sette pris på noe lenger. Jeg har også vært veldig snill og tålmodig med stebarn og moren deres i alle år, men det går en grense. Mine stebarn (tenåringer) har frosset ut meg i mange år nå, men nå er grensen min nådd. Jeg nekter å ha dem med på ferien vår, men faren må gjerne bruke deler av ferien sin og reise bort med dem. Jeg får da dyrebar tid til å kose meg med våre barn og tid til meg selv.

 

Det er trist når det blir slik i en familie, men jeg tror at når stebarna begynner å bli så store som dine og mine, så bør vi stemødre la dem smake sin egen medisin på godt og vondt. Det går på selvrespekten løs når stesønnen din og moren hans behandler deg som de gjør og faren den "dotten" (unnskyld uttrykket) overser det.

 

Jeg ønsker dere en fin tur til syden og håper at det går bra med dere. Mitt siste ferieminne fra syden med tenåringsstebarn ble et mareritt - ALDRI mer. Et under at jeg og mannen fremdeles er gift - men det heter jo gode og onde dager..... ikke sant? Kos deg med barna dine og la faren få ta seg av sine i ferien. Tenk først og fremst på at du skal slappe av og bruk masse penger på dine barn - reisebudsjettet er jo konstant lykke til!