mannen min gir meg intet nærhet

[Anonym bruker]

Jeg trenger det sååå sårt, at han vil holde rundt meg, stryke på meg, kjenne at han er nær meg, men han gir meg ingenting. For å få litt nærkontakt gjør jeg masse for han som han nyter, men det blir aldri gjengjeldt.

Vi koser oss ikke lenger i senga heller, og annen hver dag finner jeg t-skjorter med inntørket sæd på, så jeg skjønner jo at han har hatt en utløsning. Han surfer på nettet, og jeg har også som andre har skrevet i andre innlegg, gått å kikket på historien og cookies for å finne ut hva han faktik ser på, og ronker til som er så mye bedre enn meg. Og da er det jenter på 18-19 år!!!!!!!!!!! Jeg er langt i fra den alderen, eller har den kroppen som de har, så jeg blir veldig lei meg. Jeg sliter veldig med selvfølelsen min, og det gjør det ikke bedre når jeg trenger nærkontakt og fysisk bekreftelse.

Han sier mange fine ting til meg, hver dag, og smiler når jeg ser på han, sender meg sånn et godt blikk, men det er det hele.

Jeg blir så frustrert.

Har i hele dette svangerskapet ikke hatt noen form for utblåsning med tanke på sinne, frustrasjon eller andre merkelige hormonoppførsler, så derfor plager det meg også at jeg ikke klarer å la vær å finne ut hva han ser på av porno, og at jeg klarer å la vær å se på skjortene med de tørkede sædflekkene uten å tenke mitt..

Huff, hadde bare dette vært borte hadde alt vært perfekt..

 

 

[Anonym bruker]

Stakkars jenta da... Nå er ikke mannen min sånn, er veldig heldig.

Kan du ikke prøve og snakke med ham om det? Kansje ordne en litt romantisk kveld for dere to? Om du ikke er i form så er jo det greit. Nå er jo den tiden som du trenger det så fælt og bli holdt rundt. Ikke altid jeg orker og ha sex, det må jeg si. Da tar jeg av mannen min i stedet. Og får den kosen jeg trenger. Etter et par dager med stell så vill jeg også. Nå kansje dette ikke handlet om sex akkurat, men nærhet.

Han kansje føler seg litt unnaskuffa nå om dagen også og ikke vet helt hvordan han skal nerme seg deg. Om du ikke vil og har markert det så kansje han tenker at det ikke nytter og lar deg være i fred...ikke vil mase på deg liksom. Ikke altid de skjønner at en klem gjør mye mer for oss nå en sex.

Om dere skal ha barn sammen regner jeg med at dere skal være sammen resten av livet og da må man kunne prate med hverandre om de ting som betyr noe. Smått eller stort.

 

Det har vært mange tårer og tandgnissel her i huset også, men nå har vi kommet frem til at det ikke nytter og skjule en masse ting for hverandre når man skal leve sammen. Det har vært fryktelig slitsomt til tider, men det blir bedre og bedre for hver gang det er noe som kommer opp.

 

Nå kansje ikke jeg sa alle de rette tingene, men jeg håper dere finner ut av det. For dere er jo faktiskt to om det.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Jeg har sagt fra om hva jeg føler og hva jeg trenger, at jeg faktisk trenger at han tar og stryker på meg, og jeg har på ingen måte dyttet han bort med tanke på hverken sex eller berøring. Jeg har derimot opplevd at lysten har økt, derfor er det også ganske frustrerende når han ikke berører meg, for jeg mener ikke det at det trenger å føre til sex hver gang. Jeg har lyst på han hele tiden, magen min eller andre problemer f.eks bekkenet, er heller ikke til sjenanse. Jeg er veldig sprek i svangerskapet, så jeg skjønner ikke helt hvorfor det blir slik heller. Han har sagt til meg, at gravide damer er det noe helt spesielt med, de er frodige, fromme, bærer på et liv, noe som gjør de helt spesielle, de stråler, og er vakre... Han sier også dette om meg, men jeg FØLER det ikke på meg.

Jeg har tatt opp en del ting med han, som det jeg nevnte i første innlegg, og han har sagt til meg at han ikke skal gjøre det hvis det sårer meg, dette var vel og merke før svangerskapet, men det sårer likevel når han driver å holder på med det fremdeles.

 

Jeg blir litt oppgitt, vi har ingen problemer utenom at jeg plages med de tingene jeg nevnte, og vi er faktisk veldig flinke til å prate med hverandre. Har unngått mange mange muligheter til krangel ved å snakke åpent om ting, og legge frem våre synspunkter på en god måte.

 

Huff, ble langt dette.

Men igjen, takk for svaret ditt.

 

HI

[Anonym bruker]

Er det noen andre som har det på samme måte? Kjenner virkelig jeg sliter med dette. Vil bare kose meg resten av tiden nå.

[Anonym bruker]

Har det også slik, bortsett fra at jeg tror ikke han surfer på nett.. og jeg finner heller ikke t-skjorter... Men vet han gjør det i dusjen, dusjet nesten en halvtime i går kveld, sjekket at døra var låst etc.... Og da ble jeg superlei meg. Værre når jeg vet når han faktisk gjør det.

 

Jeg har også økt lyst, men han har bare ikke lyst på meg. Jeg er diger, har termin om kun kort tid, så jeg kan forstå han også. Men vi har omtrent ikke hatt sex siden uke 20. Jeg gleder meg til å forhåpentligvis komme ned i normal str etter fødsel og gjenoppta sexlivet.

 

Vet ikke om jeg kan trøste deg, for føler meg ganske trist over dette selv i perioder. Vi må vel bare holde ut....

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke si at jeg har det sånn i forhold til min mann, men jeg anser jo onani som helt normalt også utenom graviditet. At en av partene onanerer i dusjen eller andre steder er som regel et substitutt til det felles sexlivet. At en eller begge av partene ikke har behov for sex under svangerskapet, er vel også ganske normalt?

Jeg tror behovet for sex varierer gjennom mange faser i løpet av et langt liv, og at de aller fleste opplever at det blir "vanlig" igjen etter fødselen. Det kan nok ta tid, men det er ikke sikkert at noen av partene tenker så veldig mye på sex den første tida etter fødsel.

Mange menn er nok engstelig for sex under svangerskapet, og noen ser på kvinnen som litt "hellig" og urørbar. De er jo også i en fase med store omveltninger, ikke bare hos sin kjære, men også i eget liv.

Når det gjelder porno og surfing, kan det jo være en ide og spørre om det går an å se på det sammen. Kanskje kan det pirre litt ekstra til en felles kosestund etterpå?

Følte bare for å avdramatisere litt mht onani og ulike behov og lyster. Husk at dette er et kort fase i det store bildet.

 

 

[Anonym bruker]

Til anonym nr. 4.

Det gjør godt å vite det at jeg ikke er alene om dette med min mann, og det hjelper faktisk litt på det, men selvsagt, jeg skulle så gjerne være foruten det.

 

Til anonym nr. 5:

Jeg har også foreslått dette, at vi kan se sammen, men det virker helt uinteressant for han og hvis det dukker opp noe på tv, blir ikke han opphisset, og heller ikke jeg siden han ikke reagerer på det.

Jeg vet at han syns at jeg ser fantastisk ut som gravid, og jeg tenner han, men LIKEVEL gir han meg ikke berøring eller nærkontakt.

 

Det er en alldeles topp mann på alle punkter, han er utrolig snill og generøs, omtenksom og alt det der, men nærheten og berøringen er borte.

 

Jeg trenger han, for akkurat nå føler jeg meg helt alene om det å være gravid. Han involverer seg sjelden i svangerskapet også, stryker ikke på magen eller noe lignende...

 

 

huff, det er ikke lett, men det gjør godt å kunne "lette litt" ut her hos dere, synd å måtte være anonym, for jeg kjenner at det gjør godt å diskutere dette med andre i samme situasjon som forstår hvordan det er og hva det går i..

 

Takk

 

 

HI

[Anonym bruker]

Herregud la de holde på! Koser dere ikke med dere selv heller uten at han vet det? Tror ikke akkurat at mannen/kjæresten deres er mindre glad i deg bare fordi han ser på porno eller ronker til andre jenter. De må jo bare få det ut. Sånn er det. Er vel bedre det enn at han faktisk er utro??

[Anonym bruker]

Jeg gjør faktisk ikke det, for jeg vil heller kose meg med mannen min enn å ligge der selv å prøve på noe.

Faktisk så hadde det nok ikke gjort noe om han hadde gitt meg berøring, nærhet og noen ganger sex, men det er ingenting, og det setter preg på vårt forhold.

Men det er jo opptil hver enkelt hva som føles rett for de og deres forhold, og dette føles ikke rett ut for meg.

 

HI