Gråte seg i søvn.....bra sier noen, nei sier andre...????

[Anonym bruker]

Blir litt rådvill. Er det bra for babyene/småtrollene å gråte seg i søvn. I følge ny forskning skaper det bare utrygghet og er naturstridig...men i praksis er det jo ofte det som skjer i hjemmene. Her også...sårbare greier for meg hvertfall. Han gråter seg i søvn opptil 1 time før det roer seg. Jeg er så redd for å skape angst eller no. Er ikke motstander at barn kan gråte, altså...for all del...men jeg synes den leggingen med gråting i søvn ikke er bra - men hva skal jeg gjøre?? Eksperten jeg leste sin uttalelse om nå sa at jeg skulle være inne i rommet, kanskje synge litt, rolig musikk, finne på noe som å brette tøy m.v for å vise han at jeg ikke "går fra han". Små barn skjønner jo "vi sitter i stuen...bare sov du". Huff....dette er vanskelig...pappan har mer avslappet forhold til det..men jeg synes det er hjerteskjærende. Vet jeg kan få mange ulike svar her...

 

[Lilleh]

Selv om noe i praksis ofte skjer i hjemmene betyr ikke dette nødvendig at det er riktig.

 

Jeg er 100% i mot at et barn skla gråte seg i søvn. Jeg får vondt inni meg, og vil bare gjøre alt jeg kan for at det barnet skal ha det bra. Jeg tror ikke at et barn gråter bare for å plage mammaen eller pappaen sin, jeg tror det kommer av helt andre årsaker og søker derfor å finne den årsaken og gjøre noe med det,

 

Det kan være type bære, bysse, ligge sammen med, stryke over kinnet, synge sanger etc etc. Hos oss fungerer det slik at hun ammes stort sett i søvn, og om det ikke skjer, ligger hun vi sammen med henne i senge vår til hun sovner, og så flytter vi henne over i sin egen etterpå. Pappaen og jeg har ikke alltid vært enig her, men jeg har stått på mitt, fordi alternativet har føltes veldig feil.

 

Jeg tror det er viktig å følge instinktet sitt, og om det sier at legging og gråting i søvn ikke er bra, så er det ikke bra for verken deg eller barnet. For meg er det ikke viktig å vise hvem som er 'sjefen' som så mange sier, men å være der for barnet mitt, og vise at jeg hører henne og forstår hennes behov. Småbarnstiden er så kort, og den lille tiden hun trenger oss ekstra mye er verdt å ta vare på, og ikke minst for å bygge opp relasjoner til senere.

 

 

[monztah]

Enig med Lilleh her ovenfor. For meg føles det også helt feil at snuppa på 12 mnd skal gråte seg i søvn. Tidligere ble hun ammet i søvn, nå får hun flaske med melk og sovner stort sett til den. Ellers ligger vi inntil henne til hun får roen og sovner.

 

Tror for så vidt det er noen barn som ofte "må" sutre litt før de får roen og kan sove, men 1 time høres jo ganske lenge ut da. Er det ingenting annet som hjelper for å få han til å sovne fredelig?

[Guttemamma x 3]

Kan ikke forstå at barn skal ha godt av å gråte seg i søvn. Hva skal i tilfellet det være bra for?

 

Er ikke småbarn mennesker akkurat som deg og meg med de samme følelsene som oss? Synes du det er godt å gråt deg i søvn?

[Anonym bruker]

Tror MG66 misforsto HI (meg!). VI lar han IKKE gråte seg i søvn...jeg tok opp tema på generelt grunnlag...

[Anonym bruker]

Her er hva du skrev:

 

"Han gråter seg i søvn opptil 1 time før det roer seg."

 

Jeg synes det grenser til barnemishandling. Barn gråter fordi de har et udekket behov. SKjerp deg!

[Luca]

"Er ikkemotstander av at barn gråter altså" sier du, men spør om råd for du føler ikke det er riktig. Alikevell skriver du at du lar barnet ditt gråte i opptil en time før han roer seg????

 

Ærlig talt, kjenn på magefølelsen din; føler du det er riktig at en liten baby gråter i en time? Jeg er veldig tilhenger av å lese meg til kunnskap og å høre på folk med greie på ting altså, men her bør det virkelig ikke være vanskeligere enn å høre på den lille stemmen inni hodet ditt som sier at dette er helt feil.

 

Et barn sovner sikkert av å gråte seg i søvn, men det er fordi det sovner av utmattelse, ikke fordi det "har lært noe".

 

Så håper du gjør det som er det beste for ditt barn, nemlig å gi det respons på at du oppfatter hans signaler på at han trenger deg...nemlig det å være der når han gråter.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler meg misforstått...sikkert fordi jeg har skrevet i feil. Vi lar aldri gutten vår gråte seg i søvn i en time...var ikke slik jeg mente det selv om det kanskje fremgår av innlegget mitt. Jeg mente mer på generelt grunnlag. Han kan gråte opptil 20 minutter...da er jeg der! Men nå har vi begynt å være inne hos han...eller jeg har.

[Mamma´n til A og F]

Uff, syns det er trist at du får sånne svar. Greit at folk er uenig, men er det nødvendig å svare sånn da? Hi er i en vanskelig situasjon og spør om råd.

 

Jeg syns heller ikke barn skal ligge over lang tid å gråte. Da har verken barn eller foreldre det bra. Skal prøve å dele min erfaring. Begge mine har vært urolige og grått ved legging i overgang til egen seng. Min erfaring var at de ble mer urolige ved kos, sang, vugging etc.

 

Vi innførte "strenge" rutiner med det samme rituale hver kveld. Mat, beroligende bad og masse kos. Rolig nedtrapping til kveld. Ble så lagt våken i senga, sang en fast sang, koste og sa: Nå er det natt og du skal sove. Gikk så ut. Erfarte at de trengte en periode med gråt for å lade ut. Ikke alle barn roer seg ved at man sitter ved sengen og koser. Mine ble sinte og urolige av det.

 

Var det "bare" klaging" lot jeg de være, hvis gråten tiltok gikk jeg inn og sa på nytt, nå er det natt og du skal sove. Etter en stund ble sengen forbundet med ro og soving. Begge mine barn elsker sengen sin og sovner godt hver kveld.

 

Jeg tror barn må lære å sove på lik linje med mye annet. Viktig at du er rolig og trygg på at det du gjør er riktig. Er du trygg og rolig, blir barnet det. Lykke til kjære deg!

[winneboo]

Lar ikke jenta mi ligge 1 time å skrike nei. Men 5 minutter, ja!

Prøv å finn ut hvorfor barnet ditt gråter. Jenta mi har hatt sine perioder hvor jeg har måtte holde henne i hånda til hun sovner, noen ganger måtte hun ligge i senga mi, å andre ganger hjalp det å bare gå inn med jevne mellomrom. Men mye av utryggheten var pga samvær med far så derfor hadde jeg ikke samvittighet til å la henne ligge.

 

Så finn ut hvorfor han skriker, er vel egentlig det mest riktige du kan gjøre. Er han utrygg? vil han bare ikke legge seg(trass)? er han ikke trøtt nok? er han overtrøtt?

Finner du ut hvorfor så er det lettere å løse problemet.

[Luca]

Ja, men da er jo saken en helt annen:-)

Jeg syns heller ikke jeg har svart deg dårlig som hun under(eller kanskje hun havner over:-) mener. Jeg svarte utfra at du sa barnet ditt gråt i en time, og du spør om råd i forbindelse med det. Der mener jeg du må kjenne at dette er galt, men du forklarer jo nå at det ikke er slik:-)

 

Da vil jeg heller gi deg deg rådet som jeg sa isted, du kjenner godt hva som er riktig å gjøre.

Du sier at du for all del ikke er imot gråting, og da tror jeg du har fått mye råd som går på at barn skal gråte litt. Feks fra familie, helsesøster, litteratur osv. Jeg mener dette er helt feil, og de fleste gjør det nå for tiden.

 

Så syns du gjør det som er riktig jeg, du er der for barnet ditt hvis det gråter når det skal sovne.

Lillesnuppa mi på 16 mnd gråter/sutrer feks som regel alltid en 5 minutters tid når hun skal sove på dagen. Vi vet det kommer først og så sovner hun.

Så sålenge det er såpass kort tid, syns vi det går helt fint:-)

 

Og lykke til med soving en gang til:-)

[Piwi]

Jeg er ikke for å la ungene gråte seg i søvn...Bedre å være hos dem til de har sovna, og hvis de gråter kan man stryke, holde i hånda evnt ta opp og trøste litt (før man legger ned igjen) hvis det er fortvilet gråt.

[tvilling73, 05/07]

Det spørs hva du vil oppnå og hva som er bakgrunnen for at hun hyler..

Vi har brukt den metoden av og til for å komme inn i rutiner igjen.

Enkelte orker kanskje ikke ta det, andre orker ikke ha skriking hver kveld og bestemmer seg for å ta en skrikekveld.

Vi har etterhvert hørt på snuppa. Er hun redd - da lar vi henne ikke hyle. Er hun syk - da tar vi henne også opp. Er hun fornærmet eller har en dårlig uvane pga at hun har vært syk og blitt tatt mye opp - da kommer hun ikke ut av senga si..

Forrige to ukene var jeg alene med henne. Hun la seg til en vane der hun våknet kl 23 hver kveld og hylte to timer så snart jeg prøvde legge henne igjen. Jeg hater at hun skriker og tok henne opp. Da satt vi her på naborommet og såg på pc'en. Men når en er alene med henne i to uker så blir en trøtt av å legge seg kl 0130 og stå opp kl 730. Tilslutt tenkte jeg at NÅ er det på tide med ny runde. Hun la seg for kvelden og jeg satt her og trykte så hun følte seg trygg. Våkna litt før midnatt - som vanlig. Da fikk hun ikke komme opp av senga, jeg la henne bestemt ned, sa godnatt og gikk ut og satte meg med pc'en. Var inne hos henne hver 5.min og la henne ned og bredde over. Hun var skikkelig fornærma og grein strie tårer MEN hun hadde det ingenting vondt, trass.

Det gjekk en time. Stille til 08. Neste kveld gjorde hun også en innsats for å komme opp. Hylte. Men nei. Nå gikk det bare 15 min så var det stille. Etter det har det vært stille.

Spør du meg så kommer det an på om en vil bruke resten av året på å kose de i søvn, ligge med de, stryke de - det blir garantert verre jo mer de kommer på å få ut av situasjonen. Vi koser i våken tilstand men er hun komt i senga da er det godnatt!!

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Vi har aldri hatt det slik at noen har gråtet seg i søvn her i huset.

Lille gutt har vært kjempe flink til å legge seg, til ruktig legge tid, helt siden han var 2 mnd.. Han gråt ikke mer en 5 min.. noen jeg kaller å suttre, fordi han ikke helt vil legge seg. da har vi fått inn etter 5 min.. sagt at nå skal du sove lille venn og fått en stor nuss i panna.

Kommer ikke en lyd fra han da vi går ut da..

 

Og nå som han er 18 mnd, har vi det kjempe fint innenfor legge tid. han legger seg 7-8 og vi gjør som vi alltid har gjort. Sier godnatt og kanksje leser eller synger.

 

Jeg synes ikke noe om at en unge skal trenge å ligge å skrike til den sovner.... Da blir jo legge tiden litt negativ. og jeg tror ikke noe på at dem har godt av det!