ARGH! Masse reising og jobb!

[LRMG]

Hjelp! Er i uke 30 nå (31 på BIM). Neste uke må jeg 8 dager til København. Så rett hjem og snu på Gardermoen for å reise et døgn til Bodø. Uken etter blir det to dager til Finland. Møter og presentasjoner og intervjuer og dilldall med jobben. Men veldig viktig at jeg får gjort det, og så snart det er i boks kan jeg trekke et lettelsens sukk og vite at mammapermisjonen ikke blir den katastrofen rent karrieremessig som det så ut til en stund.

 

Er jo i fin form bortsett fra litt vondt i ryggen og dårlig søvn. Får godt med pauser og fri mellom slagene.

 

Men så leser jeg om alle som føder for tidlig, får for små barn pga. stress osv. Samtidig ville det stresset meg masse å ikke kunne fullføre dette nå...

 

Er det uansvarlig med så mye reising i 3 trimester?

[Gjest Ut på tur]

Jeg synes ikke det er uansvarlig så lenge du føler du henger med. Du behøver kanskje ikke være med i baren etter middagen sånn at du får deg en god natts søvn

Vi er veldig opptatt av å slappe av mens vi er gravide, tenke på barnet, oss selv osv. Men det er ikke så mange land hvor gravide og småbarnsmødre har det så godt som i Norge. De fleste steder er det ingen forskjell på gravid og ikke gravid

Så lenge du er i fin form skal du ikke bekymre deg(sånn tenker hvertfall jeg) . MEN jeg spurte her inne hvor sent man kan fly. Og da var det noen som sa at enkelte flyselskaper krever lege erklæring etter uke 28... Jeg var ute og fløy sist helg i uke 30 og blei ikke stoppet..men kan jo være lurt å sjekke

 

God reise

[Venter gutt i juni :)]

Høres ut som du blir sliten, men jeg er enig i at det kanskje ville vært like stressende å ikke fått gjennomført det du har satt deg fore på jobben. Kjenner meg igjen der, ja! Synes ikke det er uansvarlig, men det kommer jo helt an på formen. Du må nesten kjenne på det selv hvor mye du orker å presse deg, men så lenge du ikke har noen symptomer på at stresset kan føre til for tidlig fødsel (eks. nedpress, mye kynnere) ville jeg vel ikke vært så bekymret for det..?

 

Jeg er sykemeldt nå, men i overgangen presset jeg meg en del for å få ferdig rapporter og annet arbeid jeg følte jeg måtte gjøre før jeg kunne slippe taket og slappe av. For min del var det kynnere som avgjorde sykemeldingen (kunne ikke reise meg fra sofaen, dusje eller noen ting før kynnerne meldte seg). Jeg presset meg nok litt langt, men følte også at det hadde blitt feil å la jobben seile sin egen sjø, så det ble en kompromissløsning. Nå har heldigvis alt roet seg. Men: Det er utrolig trist om man skulle føde for tidlig og ungen ikke får den gode starten i livet som den fortjener - særlig hvis man i ettertid tenker at dette kunne man unngått dersom man hadde tatt mer hensyn til signalene. Så mitt råd er at du må være oppmerksom på faresignalene, og ikke presse deg videre hvis de skulle komme. Ingen jobb er verdt det.