Trassalder?

[Nickey Mouse]

Har egentlig aldri hatt så mange tanker rundt dette med trassalder, men nå begynner jeg å lure på om den kanskje har sneket seg fram og hoppet på oss med et brak? Hvis ikke, så tror jeg kanskje jeg sier opp når den kommer!

 

Han er 2 år og 7 mnd. Begynte i bhg for 2 mnd siden. Litt ugreit de 2 første ukene, men etter det har alt bare vært fryd. Han vil veldig gjerne gå i bhg, han vil ikke hjem og han virker veldig glad i både barn og voksne der.

 

Hjemme derimot er nesten alt galt. Altså alt jeg ikke kan se for meg at skal bli noe problem, blir et problem. F.eks spiste vi pommes frites i går, og han mistet en ned. Han begynte å hyle fordi bikkja ikke tok den. Neste han mistet, begynte han å hyle for, fordi bikkja tok den... Og sånn går no dagan...

 

Hva han skal ha på seg, hva han skal spise og alt sånt går helt greit. Det er liksom de små tingene han blir hysterisk for.

 

Er dette trassalder? Eller han han bare en generelt dårlig periode? Hjelp, jeg går som på nåler om dagen. Men er glad for at han er sånn hjemme da, og ikke borte! Bedre at han "tar det ut" på oss (meg, som er mest hjemme) enn blant andre. Alle andre sier jo at vi har den mest sjarmerende gutten . og han er jo det Jeg er bare så sinnsykt sliten akkurat nå!

 

(huff, ble visst litt langt dette...)

[Anonym bruker]

Nå har jeg forstått det slik at ekspertene har gått bort i fra uttrykket "trassalder" fordi dette er ikke en bestemt fase som de tidligere sa.

 

Men alle barn trasser i kortere lengre perioder.

Det har med en del av utviklingen som alle må igjennom, men den kommer å går igjennom hele oppveksten. Det er ikke en periode du blir ferdig med for å si det slik.

 

Jeg har en sønn på 2 år og 3 mnd og for etpar mnd siden så skjedde det noe helt plutselig. Det sa virkelig pang.

Han har vært sta og vist egen vilje tidligere, men dette var helt villt. Han hyler noe helt ekstremt og vi har ikke sjangs til å roe han ned. Må bare vente til han er ferdig eller bare gjennomføre det vi skal mens han hyler og vrir seg.

 

Men jeg prøver å bli flinkere til å ta han med på besluttninger vi skal ta. I stedet for å gjøre at for han. De går ihvertfall lettere har i huset.

 

(slik som tidligere når jeg kjente at han hadde bæsjet så tok jeg han bare med på badet og skiftet. Nå spør jeg han mer hva han har gjordt og at nå må vi vaske rompa. Da vet han at dette skjer og da går det stort sett lettere)