Helt ærlige nå jenter.... Se her ;-) (samme som skravle)

[Gjest]

Foretrekker dere DIN familie, foran hans familie?

 

Jeg har blitt tante nå for første gang i mai, og DESVERRE (hehe) har jeg 2 brødre bare. Og jeg får nesten ikke sett den lille, pga at dem er slitne (osv...)

Men saken er den, at hennes familie er der, og dem besøker de,mens vi nesten ikke har sett dem siden de ble 3... Broren min har jeg ikke sett faktisk...

 

Kjett synes jeg da... Men d er vel bare slik d blir???

 

Eller? ;-)

 

Klem Elise

[Anonym bruker]

Jeg foretrekker absolutt min familie fremfor hans..

 

Er nesten ingen i familien hans som jeg liker..

Og værre blir det virker det som...

Men sambo elsker jeg og det er han jeg skal ha.. Og gla er jeg for det

[Mamsebamsen]

Vet ikke riktig, jeg... Men ofte er det jo den nybakte morens form det kommer an på, om de vil ha besøk eller ikke. Og det er sikkert lettere for henne å få sine egne på besøk, enn typens familie. Da føler hun kanskje at hun ikke trenger å oppvarte så mye, stelle seg like mye, være like sosial og sprudlende og så videre. Familien hennes tar henne lettere som hun er. Man vil jo gjerne ta seg litt bedre ut for folk man ikke kjenner like godt.

 

Du får spørre om du kan bake en kake eller rundstykker eller noe en dag, og komme innom dem. Si fra på forhånd at du ikke trenger å bli så lenge, i tilfelle de er slitne, så slipper de å bekymre seg:-)

[Marolla]

Jeg trives best hos min familie, men det er jo fordi den er min!

Men ellers så er det slik at vi kan ta dagsturer til familien hans, men hvis vi skal til min, så må det planlegges så vi kan være der noen dager.

Jeg kjenner egentlig ikke familien hans så veldig godt ennå, men vi går godt overrens og trives i hverandres selskap. Jeg gleder meg iallefall kjempemasse til vi skal reise med svigers til Danmark i september og møte hele familien til svigermor. Da får vi masse tid sammen.

 

Jeg syns det er veldig deilig at det ikke er dårlig stemning mellom meg og mine svigerforeldre eller mannen min og mine foreldre. Mannen min ringer støtt og stadig til mamma for å få matlagingstips Det syns de bare er koselig

[VinterSol+2]

det er nok litt sånn, at jenter har tettere kontakt med familien sin enn gutter..

 

men det kan jo være fordi folk er litt "tøffere" mot jenter også?

 

Si det til brødrene dine du, og fortell at du savner dem og gjerne vil se dem oftere!

 

Jeg har selv mange brødre, men hos oss er det vel nesten omvendt, fordi gutta mine er noen skikkelige mammadalter, og vi er en veldig sammensveiset søskengjeng, mens svigerinnene mine har mindre kontakt med sine egne enn med oss..

 

Men jeg ser jo at jeg slapper mer av med min familie rundt meg, enn med svigers. Men vi prøver å få det til å bli litt jevn over hvem vi er sammen med. FOr vår del blir det at vi er mye med svigers når de er på besøk i norge, og min familie ellers..

 

du har jo lov å ta kontakt, kreve å bli fulgt opp litt!

 

-Og kanskje tar brødrene dine mer kontakt når du har en liten en selv? Du er mer på "samme sted i livet" lissom? Mine brødre er iallefall helt over seg av at lillesøster skal ha barn.. hehe

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig glad i min samboers familie. Jeg har noen herlige svigerforeldre som bor bare 5 min unna. Så vi er en del på besøk der. Svigerinner og svoger tar det max 15 min og kjøre til. Det er litt rart, men vi har ikke så utrolig mye med dem og gjøre.

Men hele familien hans er bare super.

Min familie bor lenger unna. Snakkes på tlf hver dag. Min søster ser jeg annenhver helg, da hun kommer til byen .

Er egentlig litt glad at det er litt avstand. Har vært så mye surr.

Så på en måte er jeg mer glad i min svigerfamilie. Men det blir ikke det samme. Familie er familie.

[Gjest]

Jeg har to barn jeg,så nå som de har fått barn,da er vi liksom mere på samme stadiet. men nå har onkelen og tanta til barna mine helt glemt de... Virker d som...

[Andie82*tobarnsmor*]

Jeg foretrekker hans familie...foretrekker og foretrekker fru blom, har ikke hatt så mye valg egentlig. Mamman min døde ca et år etter jeg ble sammen med gogutten min, og da tiltet det litt for faren min. Han blei plutselig 25 igjen og ville kjøre sykkel og drikke seg full på festivaler og slikt, og da passet det dårlig med barn, selv om vi var godt voksne begge to. Det har vært en laaaaaang og strabasiøs vei til dit vi er nå, men selv om vi kommer overens og besøker og ringer hverandre nå, er jeg fortsatt mer knyttet til hans familie. De er helt supre, og har stilt opp for meg betingelsesløst, siden mamma døde. De er nesten naboer og, så naturlig nok har vi mer kontakt med dem.......

[MAHG]

Har mest kontakt med min familie egentlig, kanskje enda mer den veien nå. Dette er avhengig av flere ting. Kjemien i utgangspunktet, alder. Jeg er en del yngre en min manns søstre. Synes heller de ikke er så interisert i meg og graviditeten. Når vi er på besøk eller dem til oss, så spør de ikke hvordan jeg har det eller har heller ikke tilbudt seg å hjelpe til.

 

Min familie ringer ganske ofte og spørr hvordan det går og mamma har telefonen hele tiden med seg slik at jeg kan nå henne over alt. Det som er litt synd er at min familie bor 2 timer unna mens hans familie er nærmeste familie.

Noen ganger er dette greit, men akkurat nå kunne jeg godt tenkt meg å ha mamman min litt nærmere. Så mye enklere å spørre og ring til henne.

 

[Gjest Ut på tur]

Tror det er ganske jevnt jeg. Men vi bor tettere på min familie, og jeg reiser ikke på besøk til svigerfamilien uten min mann, men det gjør jeg jo hjem.. Jeg er oppvokst med halve familien langt fra min egen, men det var mamma sin familie som var langt borte (kanskje ett pluss) når vi nå får barn satser jeg på at de skal få ett nært forhold til min svigerfamilie