Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Her er et dikt jeg vil dele med dere, jeg skrev det i begynnelsen av mitt svangerskap. Er nå i uke 41, og skriver for egen terapi... Det hjelper på humøret.

 

NYTT LIV

 

Som bærer av liv,

kjenner jeg til lyset

 

Som bærer av liv,

kjenner jeg til mørket

 

Som bærer av liv,

er jeg kvinne

 

Jeg kjenner til skapelsen

den evige livssyklus

 

gi og ta

ta og gi

spiraler rundt og rundt

 

fra frø til spire

fra spire til liv

del av meg

del av deg,

evig din.

 

 

Jeg ønsker alle en god fødsel, og at mystikken og mirakelet rundt fødselen kan gi oss styrke til å holde ut når dagene blir ekstra lange.

Klem fra stange

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Wow, dette var fint!

 

Jeg trengte en liten påminnelse om mystikken rundt det nye livet. Tankene har alt for lett for å spinne rundt det praktiske, som vasking av klær, innkjøp av stellekommode osv. Tror man har godt av å prøve å ta inn hvor spesiell og livsnødvendig situasjonen vi er i nå, egentlig er:-)

 

Tenk, mannen jeg elsker og jeg har skapt et nytt liv sammen! Det er egentlig en helt overveldende tanke! Vi har ansvaret for denne nye personen, men egentlig svært liten innvirkning på hvordan det skal gå med han. Vet bare at vi må gjøre vårt beste for å støtte han til å nå sitt fulle potensiale...

Skrevet

Veldig kjekt med sånne oppmuntrende ord:D

Skrevet

Tusen takk, det er koselig å spre noe positivt:))

Det er jo store greier dette her, ansvaret for et lite liv. Jeg liker å tro at det er en spesiell grunn til at vi er her, alle og enhver. Og slike ting tenker en ekstra mye på når en er gravid.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...