Gjest Skrevet 30. mai 2007 #1 Skrevet 30. mai 2007 Her er et dikt jeg vil dele med dere, jeg skrev det i begynnelsen av mitt svangerskap. Er nå i uke 41, og skriver for egen terapi... Det hjelper på humøret. NYTT LIV Som bærer av liv, kjenner jeg til lyset Som bærer av liv, kjenner jeg til mørket Som bærer av liv, er jeg kvinne Jeg kjenner til skapelsen den evige livssyklus gi og ta ta og gi spiraler rundt og rundt fra frø til spire fra spire til liv del av meg del av deg, evig din. Jeg ønsker alle en god fødsel, og at mystikken og mirakelet rundt fødselen kan gi oss styrke til å holde ut når dagene blir ekstra lange. Klem fra stange
Mamsebamsen Skrevet 30. mai 2007 #2 Skrevet 30. mai 2007 Wow, dette var fint! Jeg trengte en liten påminnelse om mystikken rundt det nye livet. Tankene har alt for lett for å spinne rundt det praktiske, som vasking av klær, innkjøp av stellekommode osv. Tror man har godt av å prøve å ta inn hvor spesiell og livsnødvendig situasjonen vi er i nå, egentlig er:-) Tenk, mannen jeg elsker og jeg har skapt et nytt liv sammen! Det er egentlig en helt overveldende tanke! Vi har ansvaret for denne nye personen, men egentlig svært liten innvirkning på hvordan det skal gå med han. Vet bare at vi må gjøre vårt beste for å støtte han til å nå sitt fulle potensiale...
Mammatiltoskatter* spire 2016 Skrevet 30. mai 2007 #3 Skrevet 30. mai 2007 Veldig kjekt med sånne oppmuntrende ord:D
Gjest Skrevet 30. mai 2007 #4 Skrevet 30. mai 2007 Tusen takk, det er koselig å spre noe positivt:)) Det er jo store greier dette her, ansvaret for et lite liv. Jeg liker å tro at det er en spesiell grunn til at vi er her, alle og enhver. Og slike ting tenker en ekstra mye på når en er gravid.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå