Utro og egoistisk...

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i to år nå og venter vårt første barn om 7 uker.. Vi har bodd sammen lenge, men nå skal jeg flytte fra han. Hvorfor? Fordi jeg har innsett at et liv med en mann som drikker seg full og dum og er utro ikke er noe å samle på. Vi har ikke gjort det slutt, men det er bare fordi jeg ikke helt klarer å gi slipp på han.. Håper hele tiden at han skal forandre seg.

Historien vår er som følger:

Da vi hadde vært sammen i noen måneder var han utro og hadde sex med en annen jente. Jeg fant ut av dette selv da jeg leste meldinger på mobilen hans. Han sa at han hadde lenge tenkt på åågjøre det slutt, men da han innsåg at han faktisk skulle miste meg, ville han ikke det alikevel. Og jeg tilgav han.. men man glemmer aldri, ikke sant, så fra det hendte har jeg aldri klart å stole på han igjen. Tida gikk og vi hadde et forhold som gikk opp og ned. Men han var ikke utro igjen, og jeg begynnte å bli mindre mistenksom ettersom tiden gikk.. Da jeg ble gravid var vi begge veldig lykkelige..så lenge det varte. Han spurte om vi skulle forlove oss, og jeg svarte lykkelig ja..fikk aldri noen ring da, for det hadde vi ikke penger til på tidspunktet. Da jeg var en to-tre mnd på vei begynnte jeg å føle på at noe var veldig feil mellom oss. Han brydde seg aldri om at jeg var lei meg, og gjerne lå og gråt om kveldene. Da sdatt han heller i stua enn å holde rundt meg..ville ikke se at jeg hadde det vondt, og virket som om han tenkte mer på seg selv. Vi hadde lenge hatt en policy om at vi ikke skulle gå ut på byn uten hverandre (ikke min ide, bare sånn det er sagt), men etter at jeg ble gravid så skulle liksom ikke det gjelde lenger. Han gikk ut, kom forferdelig sent hjem, og jeg satt hjemme og var redd og fortvilet. Vi hadde et oppbrudd, han fortalte at han var begynnt å bli usikker på forholdet igjen og verden min raste sammen rundt meg.. Vi fant nok en gang ut av ting og hadde en stund der alt føltes greit igjen. Men han skjulte bare følelsene sine. For gang på gang endte vi opp i samme situasjon, han var usikker på følelsene sine, og vi hadde helvetes-dager der vi bare gråt og visste ikke hva vi skulle gjøre. Jeg kjempet og kjempet for forholdet.. Til slutt var det en tidlig morgen i mai at han kom hjem etter et nachspiel. Han hadde lovet meg å ikke gå ut mer før barnet var komt. Det var det eneste jeg ba om, sa at det var bare snakk om kort tid, og viss han var glad i meg så kunne han være hjemme og støtte meg istedet for å gå ut og la meg være hjemme, redd og alene.. Da fant jeg ut at han hadde kysset en annen jente.. Dagen etter pakket jeg noen klær i en bag og sa at nå er det ikke mer for meg å kjempe for her. Nok en dag med tårer og vonde følelser.. Jeg flytta hjem til mine foreldre og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Ting roa seg litt, vi fikk prata endel (orda må dras utav han..) og jeg vurderte å kome hjem igjen. Så fikk jeg en telefon fra en venninne, Hun kunne fortelle at han hadde vært ute opå byn( løyet meg rett opp i ansiktet og sagt at han var bare hjemme...liksom stakkars han som ike får gå ut..) og virkelig prøvt seg på alt på to ben.. Da jeg fikk vite dette tok jeg meg samme nog fikk tak i en ny leilighet. Jeg har vært på NAV og erklært meg som enslig forsørger for barnet vårt. Da gikk det liksom noe opp for han tror jeg. Og gråt og bar seg, og ville ikke at jeg skulle flytte.. For sent, sa jeg da. Men jeg er fortsatt ikke ferdig med han.. Og selv om jeg flytter så greier jeg ikke gi slipp på han,.. han er en egoist og en umoden mann som ikke vet hva som er bra for han. Men jeg vil så gjerne dele dette store, fantastiske som skal skje nå snart med han. Det er vårt barn sammen.. Håper han skal forandre seg når den lille kommer til verden.. men det er vel ikke så sannsynlig..

Dette ble langt, men jeg måtte bare få det ut..

[Anonym bruker]

høres ut som at mannen din ikke klarer å vokse opp, du fortjener helt sikkert bedre.

[Anonym bruker]

Takk for at du tok deg tid til min frustrasjon:)

[mummamø]

For en dust! For din egen selvfølelse bør du aldri nedlate deg selv til å bli sammen med den her gjøken igjen! Verden er full av hyggelige, flotte, sexy, ansvarlige og VOKSNE menn! Let litt og du vil finne.

 

Blir så oppgitt over slike umodne gutter som ikke ser lenger enn sin egen lille tissemann.

Han skal bli far, en ansvarsfull ære for resten av livet.

WAKE UP!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med innleggene over. Jeg synes du var flink som gikk fra ham, og forstår at du gjerne ville hatt faren til babyen med på dette, men det har han sørget for at ikke kan skje. Det er ikke du som kan mer etter her, det er han som må vokse opp. Jeg blir kvalm av å tenke på alle sykdommene han kunne ha gitt deg, og provosert over at han likevel ville ha sympati for at han ikke kunne gå ut lenger. Det tar tid å komme seg fri fra en slik manipulerende person, men du *må* fortsette på riktig vei for babyens skyld. Jeg synes du er kjempeflink!

 

Stor klem,

[Anonym bruker]

Høres ikke helt lovende ut vil jeg si...

Prøv deg litt frem alene så får du se hvordan det går...

Mulig han viser en annen side av seg selv etter at han får bo for seg selv en stund?

Denne mannen er jo tross alt far til ditt barn og det kan jo hende han forandrer seg og at dere om en tid kan finne tilbake til hverandre..

Synes han må bevise det for deg at han har forandret seg,la det gå en god stund før du i det hele tatt tenker på å ta ham tilbake...

 

 

Ønsker deg lykke til med fødsel og kjærligheten =)

 

v

 

[Anonym bruker]

Til alle dere:)

Takk for støtte og oppmuntring... Godt å få synspunkt fra folk som ikke kjenner meg også, og ikke kjenner han. Da kan dere være helt ovjektive.

 

[Fridulf]

for en jævla idiot.

veit hvordan det er å ikke klare å gi slipp. men du fortjener noen som ikke engang kunne tenke seg å kysse ei annen jente. Hva skal du med han? du er nok bare avhengig og redd, men vil egentlig ikke ha han.

 

Stor klem. Bare gå fra han. Han fortjener ikke deg og babyen!

[Anonym bruker]

hei du! det virker som HAN FORTSATT ER VELDIG GLAD I DEG Å BEBYEN men at han sliter med umodenhet å det å ikke bli helt voksen ennå for det blir han jo når barnet kommer, kansje han sliter veldig med det osv men nå må du tenke for bebyen også.. å hun/han trenger et stabilt hjem... kjære du vet det skkert tar tid å komme over han osv men i lengden lønner det seg for dere.. da kan dere kansje faktisk fungere som venner også..

 

lykke til !!!!

[*stjerneklar med GULLSTJERNE*]

Kjære deg,

 

Det er lenge siden du skrev innlegget, og mye kan ha skjedd siden da. Jeg merket det begynte å koke inni meg når jeg leste det. Det er en fortvilet situasjon for deg, spesielt når du venter barn med han! huff. Jeg kjenner flere av denne typen menn, bla typen til ei venninne som jeg desperat prøver å få henne bort fra. Han virker rett og slett veldig umoden! han er sikkert ikke så helt ung, men han er veldig egoist. det ser ut som han ikke klarer å samarbeide i et forhold. Han viser deg ingen respekt og jeg leser mellom linjene at det er helt tydelig at han bryr seg mye mer om han selv enn deg. det er derfor han også kjemper for forholdet når du truer med å gå. Da blir han livredd for å bli alene igjen. Han vil gjerne ha i pose og sekk. deg hjemme, og det som frister på byen. Han er absolutt ikke verdt å samle på. Det vil bare bli enda mer frustrasjon når dere får barn. Jeg har heller ingen tro på forhold med slike problemer som du skisserer. Det er noe med at dere ikke forventer og har samme mål/ uskrevne regler/ og respekt for hverandre i forholdet. En kjæreste vil aldri i livet gjøre deg noe vondt, slik din type gjør. Jeg syns fryktelig syndt på deg, men du vil få det mye bedre på egen hånd. Bare vær sterk. Pakk sammen sakene dine og rett deg opp i ryggen. Vis at du er stolt og sterk som tar ansvar for DITT eget liv og barnet ditt. Tenk deg barnet i hjemmet deres, hvordan er stemningen? vil barnet ha det godt der? Håper du tar mot til deg og bare går. Det er ikke vits å kaste bort tid på han, føl heller ikke ansvar for han selv om du er glad i han. Nå skal du være skikkelig egosit og sørge for at du har det bra.

Lykke til, håper du holder ut og som noen sier over, at du "må" gå riktig vei.

[Anonym bruker]

vær sterk å gå videre du. Støtt deg til personer som vil DEG vel og ikke tenker på han. Å være svanger er tungt nok om du ikke enn skal bekymre deg ekstra pga han......

[Anonym bruker]

Jeg synes du er helt utrolig sterk og tøff som har klart å gå ifra han! Er ingen grunn til å kaste bort mer tid på en såmm mann. Om han ikke klarer å være trofast det første to årene, kommer han aldri til å klare å være det et helt liv. Tror absoluttt du har gjort det rette og nå gjelder det bare å se framover og tenke på alt det positive du har i vente. Lykke til!

[martemor82]

Jeg flytta fra han da... gjorde det ikke slutt, selv om jeg burde vel det.. men jeg har iallefall flytta fra han sånn at det er tygt for meg og lille-pia-mi:)

nå er det bare to-tre uker igjen:)