hvordan finne min rolle?

[Bærta å babyn]

far vil ha barna hit på heltid, noe som er greit, men jeg sliter med å finne min rolle opp i alt styret. hvordan får jeg far til å forstå hvordan jeg føler det? jeg er ikke den beste til å ordlegge meg, og det blir ikke bedre av at jeg føler at han misforstår det jeg sier.

 

prøvde å snakke med han om det tidligere i dag, men det endte opp i en krangel. men han fikk sagt at barna skal hit på heltid og det får jeg bare finne meg i og at jeg ikke kan gjøre noe/har noe å gjøre med saken.

 

men det kommer en dag etterpå. da de er her på heltid (forhåpentligvis) hva da? hvor passer jeg inn i bildet da?

 

føler meg bare litt hjelpesløs akkurat nå.

takk for at du leste, og kanskje kommer med noen vise ord.

[Anonym bruker]

hmm utrolig dårlig utgangspunkt at han sier at du ikke har noe med saken å gjøre.. men er ikke alltid så lett å snakke om mennene våre om sånne ting som berører barna dems. For meg ble det litt naturlig slik at jeg fikk en veldig stor rolle. Det var jeg som brukte tid på henne og skjemte henne bort på tid. Mens faren meldte seg litt ut og prioriterte alt annet enn å bruke tid på henne. Jeg lærte henne fra første stund at nei betyr nei og at jeg alltid har en god grunn til å si nei, når jeg gjør det. Han ble nok litt sjalu på den kontakten vi hadde og den respekten hun hadde for meg. Hun godtar at nei betyr nei med meg. Denne respekten har ikke far opparbeidet seg. Da han ofte lot henne grine og sutre seg til ja. Men han så hva jeg gjorde og lærte av det og snart var han den som brukte tiden sin på henne og fikk et mye nærere og verdifult forhold til henne. Nå er det slik at når hun er under vårt tak er jeg en voksen på lik linje med faren som har like stor rett til å bestemme. Det er imidlertid han som bestemmer mest av hva som skal skje i samværet og setter de fleste grensene. jeg følger opp det han bestemmer. Sier ikke ifra hvis jeg kun er uening i hans avgjørelser. Men hvis det er ting som jeg er grunnlegende imot, sånn som et gjentagende dårlig kosthold,(loff med syltetøy og godis hver dag..) dårlig tannpuss osv. Sier jeg ifra... men ikke foran barnet.

 

For å sette det litt på spssen tror jeg mange menn vil bruke stemødre som barnepass, ryddehjelp etter ungene, og en som tar det ansvaret de ikke gidder. Uten at de får noe i gjengjeld... for når det gjelder å bestemme har man ikke noe å si.. Sirkus pappaen får skjemme bort ungene med tv, kos og godis og bestemme alt. Mens stemoren får alt det tunge ansvaret og blir likestilt med barnet når det gjelder autoritet.. Men dette er ikke noe man kan godta...

 

Tror det er viktig at du først utvikler et ordentlig forhold til ungene.. At de får tillit til deg og ser på deg som en omsorgsperson for dem og ikke bare pappas kjæreste. Jeg ser på det som at jeg og faren er en familie. Når hans barn er her er hun en del av familien vår. Og i den familien er det to voksene og et barn. Det er de voksne som bestemmer. Selvfølgelig er det far som bestemmer mest(men det trenger ikke barnet å få vite..)

[#februar#]

Jeg håper for hans skyld at han har tenkt å ta seg av barna 100% selv da,når du får dette svaret. Men tror desverre det har lett for at det blir stemødrene som for ansvaret. Det har iallefall jeg fått erfart, og det er ikke alltid like gøy når biomor er rasende fordi du tar ansvar for hennes barn og far gir blaffen... Men jeg synes at når fedre går inn i et forhold med et barn,bør de også ta hensyn til stemor og la henne få være medå bestemme til en hvis grad.Iallefall være flinke til å lytte,å møtes på halvveien,For som sagt,er det nok veldig ofte stemor som får ansvaret....

Du ble vel kanskje ikke så mye klokere,men jeg ville bare få sagt dette :-)