Gå til innhold

Blir så forvirra! (Skikkelig syteinnlegg) Samme som aleneforeldre...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Faen! Blir så lei av den fyren til tider!

 

Historien er egentlig uendelig lang, men for å ta den korte, så bor vi store deler av året i samme hus, men hver vår leilighet.

Eksen har ikke samvær alene, fordi vi tror det er best for mini å ha begge foreldrene sammen. (Han har ham selvfølgelig alene, men ikke over flere dager.)

 

I en periode nå har eksen ligget nede hos meg for å ta mini om morgenen, og det har blitt til at han kommer krypende opp i senga mi, og vi ender opp med å ha sex.

Jeg trodde lenge at dette bare var puling, men det har gradvis blitt bedre mellom oss, og her en kveld når han kom og la seg etter at han hadde vært på byen sa han at han ville at vi alle tre skulle være sammen som en familie, og masse andre koselige ting.

Jeg ble kjempeglad, for jeg vil gjerne at vi skal være sammen alle tre, selv om det krever mye av meg, for han er jo pappan til ungen min, og jeg elsker han jo!

 

Etter det gikk det noen dager hvor vi hadde det kjempebra, men nå de siste dagene har han insistert på å ligge oppe hos seg selv fordi "han sover så dårlig nede hos meg". Kjenner at jeg blir skikkelig skuffa, jeg...

 

Er så lei av å ikke vite hva som skjer med oss, men vil ikke "stresse" ham med å ta det opp heller. Vil bare la tiden gå sin gang, men det er så slitsomt!

Han var selvfølgelig så full at han ikke husker noe av det han sa (tror jeg), men er det ikke i fylla man er ærlig da?

 

Huff... Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget. Måtte bare få det ut!

Har det ikke noe godt for tiden:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Hei

 

Syntes du graver din egen grav her jeg K,du har vist hvordan han er lenge og han har jo holdt på sånn her i over et år.

Vet at han ikke er den som snakker om følelser o.l (bare i fylla,var det ikke det?)

Uansett så burde du bare bite i det sure eple og virkelig snakke med han,det er ditt eget beste og ting kan vel ikke bli noe værre av det?

 

Kan ikke være noe godt og gå rundt i de usikkerheten,men det har jo holdt på i en evighet???

Du må bare ta tak i det,ikke la han leke med følelsene din som han gjør.

Du sier du må ta tia til hjelp fordi du ikke vil "stresse" han? Hvorfor skal du ikke stresse han? Han burde da for pokker vokse opp og vite hva han vil,eller ikke????

 

Blir oppgitt jeg K,ikke vondt ment,men du vet så sinnsykt godt hvordan han er, og det blir ikke noe bedre med tiden når han vet at han har deg rundt lille fingreren.

 

 

Ønsker dere hvertfall masse lykke til.

 

Klem Lisa

 

 

 

Skrevet

Så trivelig at du svarer meg Lisa!

 

Jeg forstår godt at det virker som om han har meg rundt lillefingeren, men det har han virkelig ikke!

Jeg har blitt kjempeflink til å si fra når jeg ikke synes han oppfører seg bra, og du ANER ikke hvor mye han har forbedret seg siden vi flyttet!

Han står opp med Erlend hver morgen når han er hjemme, han legger nesten ingen planer på dagtid, for han vil være sammen med oss.

Han fester mye mindre, og prioriterer Erlend over det aller meste.

 

Han har VIRKELIG forandret seg, Lisa. Alle ser det.

Hadde det ikke vært for det hadde jeg ikke vurdert å bli sammen med ham igjen. Han har blitt den mannen jeg en gang var så uendelig glad i. Ja egentlig framdeles elsker...

 

Håper vi kan møtes når vi kommer til Oslo neste uke, for jeg savner deg mer enn du aner!

 

 

Og en liten ting til: han ville ALDRI ha utnyttet meg. Slik er han ikke, og slik vil han aldri bli. Før jeg fikk overbevist ham om at jeg hadde kommet over ham, nektet han å ha sex med meg, fordi han følte det ble feil.

Og jeg trodde faktisk at jeg var over ham, helt til han sa at han ville prøve igjen.

 

Jeg elsker har virkelig, Lisa, men er så redd for å skyve ham unna hvis jeg legger press på ham. Han er en mann som må få bruke den tiden han trenger på å ta en avgjørelse. Slik har han alltid vært. Han blir skikkelig stressa hvis noen presser han til å ta en avgjørelse, for han er så redd for å gjøre noe galt.

 

Og hvilken mor ville jeg ha vært hvis jeg ikke ville gjøre alt som stod i min makt for å gi sønnen min en oppvekst med begge foreldrene sine?

Jeg vil ikke være en av de som gir opp så lett. Det er ikke slik jeg er.

 

 

Tusen klemmer fra oss!

Gjest LindeOgWill
Skrevet

Jeg kjenner ikke deg og noen som helst bakgrunnshistorie, men det virker som om han har et beleilighetsforhold til deg.

Det var akkurat slik det var med eksen min også, i over et år.

 

Har du spurt ham om hvorfor han ligger der i det heletatt om han sover dårlig der? Eller hvorfor han sover dårlig hos dere? Om han vil at dere skal være en familie så burde vel det beste i verden være å ligge sammen med de to han setter høyest?

Man må spørre og kreve svar, et godt forhold tåler såpass.

 

Jeg gikk i over et år og syntes kjæresten min hadde forandret seg så sinnsykt mye, og det gjorde han også, men falt alltid tilbake.

Etter jeg endelig ga slipp på han og senere fant meg en ny en har jeg innsett hvordan et godt forhold er, og det er ikke et der kjæresten er der en dag men ikke den andre, ikke gjør noe uvanlig uten å fortelle hvorfor, ikke ne som "har blirr bedre" men som alltid har vært best.

 

Og det er ikke alltid det beste for barnet at mor og far er sammen, om mor har det slik som deg og far kun er der når han finner det beleilig.

 

Fortell ham hva du krever av et forhold, hvordan du vil det skal være. Kan han ikke gi deg det forholdet du innerst inne vil ha så er han ikke god nok. Man må riktig nok jobbe med et forhold, men ikke så mye at man blir utbrent.

 

Håper dog at det ordner seg, men sett deg ned og sammenlign det forholdet du vil ha med det forholdet du har nå, så finner du fort nok ut om han er verdt slitet.

 

Lykke til! :)

Skrevet

Hei...jeg kjenner deg ikke. Men jeg så innlegget ditt og jeg MÅ bare si en ting, selv om det kan virke hardt.

 

Menn forandrer seg ALDRI. De har ikke det genet. De kan bli voksne, men de kan ikke forandre seg.

 

Og hvis man må forandre seg for å være sammen med noen, skal man ikke være sammen. Det er ikke alltid det beste for barna med to foreldre som bor sammen, hvis en av dem behandler den andre dårlig. Du mishandler deg selv når du lar ham behandle deg slik, for et forhold skal ikke være så vanskelig.

 

Ellers ønsker jeg deg alt godt, og håper du får mot og kraft til å sette ned foten. Du fortjener bedre enn å bare være den han har der hjemme, som han kan ture frem som han vil med

Skrevet

Hei, og takk for hyggelige svar!

 

Etter to kiipe dager er alt tilbake til det normale mellom oss, men jeg kjenner at jeg har blitt litt mer avbalansert.

I helgen var jeg sikker på at jeg ville prøve på nytt, men nå er jeg litt usikker.

 

Forstår o godt at dere tror han er en dust, slik som jeg har framstillt han, men han er virkelig ikke det.

Han behandler meg ikke dårlig, men han er veldig dårlig på å være bundet til noen, og har derfor taklet papparollen litt dårlig den første tiden.

Er ikke det at han er slem, eller utro eller noe, men han synes det er vanskelig å skulle legge opp livet sitt etter andre folk enn seg selv.

 

Jeg vet noen hevder at menn ikke kan forrandre seg, men det er jeg ikke enig i.

Jeg tror ikke at de slutter å være utro, eller slutter å slå, hvis det er slike menn vi snakker om, men jeg tror at de er i stand til å tilpasse seg.

 

Bare siden vi ble foreldre har han blitt en helt annen mann, og for hver dag som går blir han flinkere til å ta hensyn, og til å legge opp livet sitt etter Erlend.

 

 

Når jeg tenker på hvordan jeg vil ha det, ser jeg jo at vi ikke har det slik den dag i dag, men jeg vet at vi har hatt det, og tror at vi kan få det til igjen, bare vi tar tiden til hjelp.

 

 

Takk for mange gode hilsener:)

Skrevet

sorry, må bare bryte inn her. er akkurat slike konflikter som dette, mellom mor og barnefar som tv teamet bla er veldig interessert i. er ikke noe krutt i en a 4 famile, der foreldrene er lykkelig gift osv.

Gjest LindeOgWill
Skrevet

Mamsen; Men da er det godt TV-teamet ikke er der 24/7. Og slike ting trenger man ikke dra frem før lenge etter teamet har dratt. Dokumentar eller ikke, alt krever litt skuespill og det er ikke værre enn at man heller viser publikum det man vil vise enn at man gir dem det de forventer. Skjønner at du er skeptisk, og vet hvor sleipe mange i media er, men om man vet hva man går til er det ikke så vanskelig å styre skuta i den retningen man vil selv.

Det blir hva man gjør det til.

Skrevet

Flott svar nok en gang LindeOgWill:)

 

Dette er jo selvfølgelig ikke noe jeg snakker om til gud og hvermann, og i alle fall ikke til folk jeg ikke kjenner!

Kunne aldri ha falt meg inn å nevne noe av dette til tv-folkene.

Er ikke naiv og dum heller;) *knis*

 

 

De kommer nok til å få standardsvaret, slik som alle andre jeg ikke kjenner så godt: "Vi er veldig gode venner, og samarbeider utrolig godt, men vi er ikke kjærester, og slik som ting er nå har vi det best hver for oss."

 

Trenger ikke å utlevere seg helt til alle man møter på denne vei, vet du lille venn...

  • 3 uker senere...
Skrevet

Kan ikke gjøre annet enn å le av deg studentmamma..

 

Du skriver at dette ikke er noe du snakker om til folk du ikke kjenner, også legger du ut et innlegg her hvor hvem som helst kan lese det..

 

Herregud!

Skrevet

Ja, nå er man jo ganske så anonym her inne da, frøken;)

De få som vet hvem jeg er her inne kjenner meg godt nok til at de vet det meste uansett.

 

Men, si meg. Er du litt lysten på krangel du?

Etter nesten en mnd (eller noe sånt) finner du ett innlegg og dytter det opp bare for å skape kvalm.

 

Tåpelig!

 

Men le i vei! :-D

Skrevet

Dette er et diskusjonsforum, og du som skal være med i den serien burde hvertfall tåle det. Dessuten så er du ikke så veldig anonym når du legger ut et halvnakent bilde av deg. Jeg har jo sett hvordan du ser ut, og kommer til å kjenne deg igjen hvis du blir med i serien.. Sikkert mange andre som kommer til å gjøre det også. Kanskje på tide å spisse kniven i skuffen litt?

Skrevet

Hvordan spisser man en kniv...? Hehe...

 

Men jeg må nesten si meg litt enig med Nattegutt og Mammaen... Du er jo ikke så innmari anonym... Jeg vet tilogmed hva du heter og slikt (ikke spør meg hvordan jeg vet det, kanskje lest det et sted....)

 

Men nå synes jeg jo at det er veldig mange som blotter livet sitt litt for mye her inne på DIB da :-)

 

Egentlig revnende likegydlig for min del ettersom jeg ikke berøres av det....

Gjest LindeOgWill
Skrevet

Når jeg ser slike innlegg blir jeg skikkelig provosert!

Er ikke dette et forum for unge mødre? Er det ikke meningen man skal finne noen man har noe til felles med og finne støtte i?

Det er iallefall slik jeg har opplevd andre forum på nettet.

Men her virker det som om det er to "klikker" som er konstant på hverandre.

Forskjellen på en unge og en voksen er at voksne er i stand til å beholde sitt eget syn på ting men samtidig se det fra andres vinkler. Og det er tydelig at det er mange her som ikke er voksne enda. Etter å ha lest litt rundt om på dette forumet er det ikke rart at det gang på gang henvises til dette forumet når modnere mennesker skal poengtere hvor unge de unge mødrene egentlig er.

 

Det er mulig å støtte noen selv om man ikke mener det samme om lusne tv-programmer og lignende. Og om man synes noen er latterlige kan man iallefall ha anstendighet nok til å holde det for seg selv, især når det er lett å se at, i dette tilfellet, studentmamma ikke har/hadde det så enkelt.

 

Det er en liten ting som heter folkeskikk, og bare fordi dere sitter gjemt bak et nick så betyr ikke det at den ikke eksisterer.

 

 

Skrevet

Vær så snill, jeg blir flau. Jeg kommenterte ikke hovedinnlegget hennes, men at det kanskje ikke er så smart å legge ut familie problemene sine, når man har lagt ut bilde av seg selv og skal være med i en serie det alle kan kjenne hun igjen.

 

Les dette innlegget et par ganger så du slipper å missforstå igjen.

Skrevet

Takk, Linde og Will. Godt å se at noen forstår.

Jeg prøver også å støtte folk som trenger det, og bruker dette forumet til å få støtte, gode råd og varme tanker når jeg trenger det.

 

Ser ikke at det skal være noe problem, men det plager tydeligvis Nattegutt og Mamman.

 

Blir faktisk både lei meg og oppgitt av at noen kan være så snipete at de må dra opp et innlegg hvor jeg fortalte om noe som var vanskelig for meg, bare for å krangle.

 

Tviler på at jeg gidder å be om hjelp her inne mer, selv om de fleste av dere svarer på en trivelig måte.

 

 

(Men, til dere som faktisk bryr dere, så går alt veldig bra nå. Var bare noen dager som var litt kiipe, og så var alt tilbake til det normale.)

 

 

 

Og til deg, Nattegutt: Neste gang du er utidig bare for å skape krangling, kommer jeg ikke til å gidde å svare deg. Det blir bare tåpelig. Hvis du har sånnt et behov for å være utidig og kranglete kan du ta deg en tur inn på kranglesiden.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...