endelig!!

[Gjest]

Det er stygt å si det men nå har stebarnet endelig forsvunnet ut av hus for denne gang!

At et så lite vesen kan terrorisere så mye, på så kort tid, er helt utrolig!

Når stebanet kommer hit en uke annenhver uke er alt bare et jævla kaos. Mildt sagt.

Alt som kan ødelegges blir ødelagt. Barnet sparker, slår lugger, biter, kaster ting, spytter, lyver og manipulerer.

Barnet er stygg med dyrene og ikke minst lillebror.

Har gjort alt som står i min makt, men nå orker jeg ikke mer.

har prøvd så godt jeg kan å være en god stemor med aktiviteter og alt tenkelig som hører til det å være foreldre/steforeldre, men uen nytte.

Barnet er så absolutt ikke interesert. Det eier ikke sosiale antenner, "tåler" ikke være ute og hater folk

Og får det ikke sin vilje er det duket for et raseri anfall uten like.

Barnet kan ikke spise maten vår, -for den liker ikke barnet eller tåler ikke barnet.

Han kan ikke dele leker eller lignende. -for det har mamma sagt at er bare hans.

Har like regler for begge barna (et bio barn) og jeg forventer at alle skal følge reglene her i huset. Men da blir det bråk for da skal han hjem til mamma for mamma er ikke slem, dum og stygg som oss.

Det med leggetid er et mareritt. begynner i 18.30 tiden og når klokken er blitt 23.30 sover barnet. Tiden er fyllt med spytting, tissing på rommet, hyling, skriking, sparking, slåing, ødelegging av leker, vegger dører osv.

Både jeg og far er drit lei av dette helvete her. Mildt sagt.

Har prøvd å prate med biomor, men til ingen nytte.

Hun har aldri vært en omsorgsfull mor som har hatt tid til barnet, lekt med det, pratet med, satt regler eller gitt det kjærlighet. Så lenge hun får fred og ro så kan barnet gjøre som det vil.

(Må bare understreke at barnet er 4år.)

Så uansett hva vi gjør så er det nyttesløst.

Det virker som om biomor setter opp barnet før det kommer. Hun har gjort de værste tenkelige ting før, uten å gå inn på detaljer.

Hun bryr seg kun om seg selv.

 

 

Så til dere som kritiserer oss stemødre:

Prøv å lev med et slikt barn i hus. Det spiller ingen rolle om det er bio barn eller ste barn, det er et helvete uansett.!

 

[Anonym bruker]

Klare ikkje å la være å svare her!

Virker som dere bør oppsøke proff hjelp for å klare å leve et normalt liv.

Jeg er ikkje stemor, men jeg hadde aldri akseptert at faren til dette barnet ikkje var med å gjorde en innsats for at det skulle bli bedre!

Bio mor kan du nok bare glemme å samarbeide med, om hun ikkje er villig til å sette grenser for barnet, men dere derimot kan få dette barnet på 4 år til å føle seg elsket og dermed få en bedre oppførsel og harmoni.

 

Bud 1. Aldri fokuser på negative handlinger, men se det positive og fremhev dette!

 

Av erfaring med egne barn, vet eg at ingen barn er like og derfor trenger ulike opplevelser og goder.

 

Håper for alt i verden at dere klarer å snu denne negative sirkelen og at dere får oppleve det beste i denne gutten!

 

Jeg forstår du blir lei, men du må ikkje gi opp.

 

 

[Gjest]

Ta kontakt med helsestasjonen. Slik oppførsel er ikke normalt, og kan bety at barnet feiler noe (f.eks adhd eller autisme), eller at det sliter veldig med tilværelsen sin. Barnevernet kan også være en instans. En fireåring er det ikke lov til å gi opp.