Attpåklatten :-)™ Skrevet 29. mai 2007 #1 Skrevet 29. mai 2007 Tanker ved en barneseng ~ ~ Det er kveld, jeg står ved sengen til den lille gutten min. Jeg ser undrende,- har du sovnet alt, sovnet før jeg rakk inn å be kveldsbønn med deg - og si godnatt? Det er bare en liten stund siden du ropte : "Kom inn til meg pappa, det er noe jeg vil si deg". Stemmen min var vel litt trøtt, litt hard da jeg svarte: "Ja da, vent litt, - jeg må rydde etter deg først". Det lå leker, bøker og klær overalt. Jeg ryddet og sa: "Se nå er jeg ferdig, - nå kommer jeg til deg". Da svarte du ikke, nei for du sov. Jeg blir så liten, så fattig og veik, der jeg står ved lille sengen din. Du trodde vel det nå, at pappa svek deg. Hvorfor gikk jeg ikke med det samme du ropte? Jeg kunne vel ryddet etterpå, da du hadde sovnet. Nå får jeg ikke vite hva det var du ville si. Var du sorgfull for noe, ...eller glad? Skulle du fortelle om den vesle døde fuglen du fant på veien, ...eller hvor katten gikk hen da du slapp ham ut i sta? Skulle jeg fortelle om engler, om himmelen, ...eller om stjernen som tindret så klart? Jeg får ikke vite det nå, du sover. Snart er du stor, blir voksen, drar ut. - Da trenger du ikke lenger rope på pappa. Du er ikke lengre min vesle gutt, ...jeg vet vel knapt hvor du drar, her jeg sitter alene i stua. Den er ryddig og fin nå. Det ligger ikke lenger leker og slenger. Da tenker jeg: Hvorfor maste jeg slik ? Hvorfor hadde jeg så liten tid ? Hva gjorde vel rotet mot det å kjenne to barnearmer om halsen min, og en munn så varm hviske imot øret: "Pappa, jeg er gutten din". Jeg bøyer meg ned. Da ser jeg en tåre som ligger på kinnet ditt. Den bevrer og skjelver før den renner. Jeg stryker deg så forsiktig over luggen din. "Tilgi meg, gutten min". Da våkner du brått og slår øynene opp. Du drar meg så fast ned til deg. Munnen hvisker mot kinnet mitt : "Jeg er så glad i deg pappa, det var det jeg ville si deg. "
brumlemor Skrevet 29. mai 2007 #2 Skrevet 29. mai 2007 Den var kjempenydelig, og vel verdt å tenke over. Hvorfor har vi det alltid så travelt?
Attpåklatten :-)™ Skrevet 29. mai 2007 Forfatter #3 Skrevet 29. mai 2007 Så sant så sant.....Jeg tror stress er noe av det verste vi kan utsette barna våre for når de er små.... Idag sov hele gjengen litt for lenge hos oss..... Men, jeg og lille rosa har et morgenrituale som jeg nekter å ødelegge pga stress. Jeg tok meg god tid og fortrengte klokka, vi koste oss og det var så godt å kunne levere henne uten at hun gråt og jeg var stresset, selv om jeg kom litt senere til jobb:-)
brumlemor Skrevet 29. mai 2007 #4 Skrevet 29. mai 2007 Utruleg flott skrevet. Me bør so absolutt ta os s tid til å høyre kva ungene vil sei oss om kveldene, men det er ikkje alltid lett, for ofte er det jo og eit forsøk på å hale ut tida, men da kan me fort gå glipp av sånne flotte gullkorn. Det lønner seg som regel ikkje å stresse, tar ein det med ro, sjølv om ein er litt seint ute plar ting å gå mykje greiere. Heldigvis har eg ein tolmodig og fin sjef, so skulle me vera litt sein ein dag, so går det bra, for det hender avogtil at klokka går litt i frå oss om morgonen.
strikkballen Skrevet 30. mai 2007 #5 Skrevet 30. mai 2007 Takk for denne - har printet ut og lest den mange ganger. Får tårer i øynene hver gang, så utrolig vakkert, vemodig og rett på hva som egentlig er viktig. Skulle så gjerne gjort enda mer for ikke å påføre barna stress. Tror vi klarer det ganske bra med lille-junior - han har en fantastisk dagmamma som bor hos oss og leker med ham hele dagen. Store-junior blir nok litt mer utsatt for stress, desverre, ihvertfall om morgenen. Vi lar ham sove lengst mulig, og da får vi ofte litt dårlig tid. Skulle så gjerne tatt fri oftere og tatt ham med i Frognerparken eller skogen. Det er han så glad i. Han peker og viser og spør og løper ivrig bort til alle endene og gjessene. Og så går vi på kafe og koser oss. Tror jeg må ta en formiddag fri neste uke, jeg! Så får jeg gleden av litt mer tid med ham mens han enda er lille gutten vår. Og er vi heldige har han kanskje lyst til å være sammen med oss når han blir stor også.
Karomamma Skrevet 30. mai 2007 #6 Skrevet 30. mai 2007 Fine ord, ja!! Kjenner veldig på det dere skriver over her, spesielt med alle gullkorna en kan gå glipp av i "kampens hete". Vi prøver også å ta det med ro om morgenen, men det er ikke lett hvis Tårnfridmammaen skal i møte på jobb.... I dag hadde Karopappa listet seg ut mens vi jentene sov til nesten 8. Deilig og koselig å komme sent Jeg gleder meg til august når Karosnuppa skal begynne i barnehagen der vi bor, da skal vi levere sent og hente tidlig. Mamma skal jobbe hjem og ta halve dager fri. Hurra!!
allerhelstNorge Skrevet 30. mai 2007 #7 Skrevet 30. mai 2007 Utrolig flott skrevet. Skal oversette det til engelsk, så mannen kan lese det også. Og neste gang småe prinsesser roper, skal jeg ikke BARE først.....
Karomamma Skrevet 30. mai 2007 #8 Skrevet 30. mai 2007 Jeg vedder på at du finner historien på engelsk hvis du googler litt. Det ser ut som den er oversatt til norsk
dritgrei hei hei! Skrevet 30. mai 2007 #9 Skrevet 30. mai 2007 fint og viktig og vanskelig..... for plutselig roper de jo MAMMAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA......................................JEG VIL HA SKO! ha ha ha ha ha
dritgrei hei hei! Skrevet 30. mai 2007 #11 Skrevet 30. mai 2007 men gullkorn er det jo uansett!!!! :-)
Urtete Skrevet 30. mai 2007 #12 Skrevet 30. mai 2007 Sukk... Fint og vakkert og søtt og trist og vedmodig - alt på en gang! TAKK! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå