Hvor mye lar dere barnet bestemme over dere i lek?

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente som nærmer seg to år. Hun liker godt å fortelle meg hva jeg skal gjøre når vi er sammen og leker etc. Sitte der, kom inn i lekehuset, dytt meg i vogna og lignende sier hun til meg eller viser ved kroppsspråk. Hvis jeg synger en sang, kan hun si nei, og si at hun vil høre en annen sang. Det er klart jeg bestemmer hva vi skal gjøre i andre situasjoner, men jeg syns det er litt vanskelig å vite hvor mye jenta mi skal få "bestemme over meg" når vi leker sammen. Jeg er litt redd for at hun skal bli bortskjemt når hun holder på slik. Vi tilbringer jo ganske mye av tiden sammen til lek. Noen innspill?

[børdi]

Jeg lar ungene styre mesteparten under lek, så lenge det ikke blir voldelig eller veldig høylytt og de kan skade seg.

Vi bestemmer det meste annet, så min mening er at leken skal ikke styres for mye av de voksne...

Tror ikke de tar skade av det, så lenge man skiller mellom leken og annet...:-)

Men bruker endel ledendde spørsmål innimellom, og også litt beskrivende ord og setninger om ting,under lek, for å snike inn litt lærdom også, hehe...

 

som f eks.. :-- " Oi så fin dokka ble med den (røde) kjolen,",

--"hvilken farge er den klossen?" ,

--"å ja du setter den (grønne) klossen oppå den (gule) klossen, så fint det ble med de fargene sammen."

--"elefanten har lang nese" osv,,

beskrivende kommentarer og sp mål--..:-)

 

osv osv osv,

 

sånn gjør jeg det i alle fall.. Lykke til med leken:-)

 

 

[ettie]

Hmmm... vanskelig. Synest faktisk ikke hun skal få bestemme hva/hvordan du skal leke til de grader som hun nå gjør, for da vil hun muligens ta denne rollen i lek med andre barn også, og bli en upopulær lekekamerat. På den andre siden er hun bare to år....men uvaner kan være vode og vende. Men for all del ikke vær "mamma bestemt" i lekesituasjonen når du vil gjøre noe annet en det hun ber deg om. Det er tross alt lek.

 

Der i mot når hun blir litt eldre og dere skal leke rollelek, kan det godt være at hun vil være en dominerende figur, som "herser" med din. Dette blir da noe helt annet! Dette er blant annet bearbeiding av reglene i samfunnet, og utøving av makt som barn ellers ikke har. Ofte er dette veldig overdrevent... feks lærerinna som er ordentlig slem med elevene. (Har svært skjelden rot i virkeligheten)

[Mamma So]

Jenta mi gjør akkurat det samme som du beskriver, rister på hodet hvis hun ikke vil høre den sangen eller lese den boken. Det respekterer jeg og finner en annen i stedet. (evt. lar henne velge ut en)

Ellers peker og dirigerer hun. Har hun rutsjet sier hun mamma og peker på rutsjebanen, så er det mamma sin tur. På husken sier hun "eh" og peker på den andre husken slik at mamma setter seg der. Og lener mamma seg bakover på husken så blir det et nytt "eehh" for å sitte orntlig. Tenker jo at hun er en dominerende liten skapning da, men det er jo så sjarmerende (foreløpig i hvertfall), og jeg tenker at det viktigste er at vi har en fin kommunikasjon. Datteren føler seg hørt og forstått.

Men avogtil vil ikke mamma mer og sier "nok nå" eller "nå vil mamma hjem" og det går mye greiere da enn om jeg ikke har vist henne tålmodighet på forhånd.