Anonym bruker Skrevet 28. mai 2007 #1 Skrevet 28. mai 2007 Vel, da sitter jeg her og føler meg som en enorm dritt.. Er gravid og har en sønn på 2 år. Samboer har nett fått seg en jobb som gjør at han er endel vekke.. vært hjemme nå en uke for å være vekke en uke nå. Møtt en fyr som har kommet her på kaffe så å si hver dag han er borte. Bare vært venner i rundt 4 uker og nett før samboer kom hjem så fant vi ut at vi hadde følelser for hverandre.. samboer og jeg har hatt det fint, men forholdet har dabbet veldig av siden jeg var gravid sist. og jeg har sett på denne nye jobben som en måte å kunne savne hverandre og kanskje føle de rette tingene igjen. men det er nett det jeg ikke gjør. er så forvirret i hodet mitt... får ikke kaffefyren ut av hodet og tenker på han hele tiden.. holder på å bli sprø. Livet kunne vært så mye enklere om en kunne kontrollere følelsene. tenker hele tiden at det beste er å flytte ut og skaffe meg en eget sted for å finne ut av ting litt lettere.. men er så redd for å bli alene.. er en kjempe pyse og en skikkelig fæl samboer, men jeg kan ikke noe for det.. ikke har jeg fått fullført vidergående og ikke har jeg noen jobb å ev støtte meg til så jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne klare meg alene.. hvordan får jeg ev flyttet og ordnet ting økonomisk? føler meg som den mest rottne personen i hele verden. var jo ikke slik ting skulle bli. Samboer ville ofret livet sitt for meg, hos han vet jeg at jeg vil bli tatt vare på og elsket for alltid.. men jeg føler det ikke sånn for han.. er helt jævlig. og han nye surrer rundt i hodet mitt og gir meg en skikkelig forelskelses følelse... HJELP!
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2007 #2 Skrevet 28. mai 2007 hei. jeg vet litt hvordan du har det for jeg har det akuratt det samme som deg. jeg har hatt følelser for en annen i egentlig i 6 år men det ble aldri oss for han fikk aldri bestemt seg hva han ville. nå er jeg gift og har 3 barn og først nå i år har han kommet med og sakt at han har følelser for meg, men han sier ikke hva han ønsker å gjøre. jeg og mannen min vi bor fra hverandre i uka og sammen i helgene. jeg også tenkte det at vi fikk det bedre når vi var fra hverandre i uka. nå har du jo bare kjent han i 4 uker og de følelsene kan jo gå over da. sa han kaffefyren at han har følelser for deg? du får jo håpe på at den følelsen du har kanskje går over.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2007 #3 Skrevet 29. mai 2007 Jeg synes det er dårlig gjort av deg å gå bak ryggen til mannen din på denne måten. Du ber om bråk når du treffer denne mannen, og dette er skikkelig respektløst av deg, synes jeg. Det er ofte kvinner som beskriver nøyaktig det samme scenariet her inne, men som den sviktede partner. Da blir mennene dømt nord og ned, og jeg synes ikke det blir noe bedre av at det er en kvinne som svikter forholdet sitt i dette tilfellet. Det at du ikke fullførte videregående og er skikkelig stakkarslig ellers er bare din egen feil. Du vil ikke få det noe bedre med deg selv om du peiler deg inn på kaffefyren nå, så du burde heller prøve å ta fatt i din rolle i dette, og realisere deg selv mer. Fra meg får du ingen sympati.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2007 #4 Skrevet 29. mai 2007 Synes du burde bryte m kaffegjesten din. Det er spenningen over noe nytt du søker. Ikke sikker det er like spennende om 1 år... Tenk på at du har barn med han som stoler på deg og tror du er trofast... Tankene dine er ikke det. Synes du er en egoist som bruker første annledning til å ta fra barna dine faren sin. Forholdet deres vil aldri bli bra med den holdningen. Tenk på andre enn deg selv og hent fram tanken for andre mennesker...
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2007 #5 Skrevet 29. mai 2007 Har også vært borti sånne "kaffefyrer". Ikke for å være slem, men de gir seg ofte ut for å være "kompis" helt til de plutselig en dag sier at de har følelser for deg. Nok en slu metode for å sno seg inn på mener nå jeg. Det er fort gjort å bli revet med, spesielt hvis man er alene mye p.g.a. at samboern jobber eller noe. Synes du skal kutte med han fyren og heller la samboeren din få en sjans til å vise litt følelser. Man går fort inn i hverdagsrutiner. Hvis du er ærlig å forteller han hvordan du har det så kanskje dere får røsket opp i ting. Dere har jo barn sammen så det er absolutt verdt å gi forholdet en sjans. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden, selv om det kanskje virker sånn nå. Ta heller tak i ditt eget liv å se om det er noe du kan gjøre med jobb eller utdannelse. Da får du andre ting å tenke på og kanskje valgene blir enklere. Det er mye du kan gjøre selv om du er gravid, det viktigste er at du finner noe som gir mening for deg, ikke fall tilbake i den tafatte rollen hvor du er avhengig av en spennende mann for å holde deg underholdt. Nå høres jeg sikkert kjempestreng ut, men tro meg, jeg har vært i din situasjon og jeg vet hva jeg snakker om.
Anonym bruker Skrevet 30. mai 2007 #6 Skrevet 30. mai 2007 takk for svar c:) nei det er ikke noe grei situasjon, uansett hva folk måtte mene.. vet det egoistiskt og fælt av meg og søker ikke sympati for det føler jeg virkelig ikke at jeg fortjener. vurderer å flytte ut i hvrtfall for en liten periode.. få ting (avhengigheten for samboer) litt på avstand og kjenne litt etter hvordan følelsene er for han og kaffefyren... ja kaffefyren sier han har føleleser for meg og vet hva han vil, men at han er redd for å bli skuffet om han får for store forhåpninger. har en bi kube i hodet.. surrer og surrer og surrer rundt der oppe.. ingenting som kan gi noen mening. hilsen hi
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2007 #7 Skrevet 31. mai 2007 neei, tenk på barna! dere går sikkert bar eigjennom en kjedelig fase av forholdet deres, du kan ikke ødelegge det over en kaffefyr og at han jobber for mye..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå