Er 3 år "lenge nok"?

[Mulatica]

Nå er det sånn at man etter 3 år med familiegjenforening kan søke bosettingstillatelse. Den mister man ikke selv om forholdet tar slutt og man separeres/skilles.

 

Jeg kjenner flere som har utnyttet denne ordningen, og skilt seg så fort de tre årene har gått og den permanente tillatelsen er i orden. Tre år er jo ikke så lenge. Samtidig kan det jo ikke være sånn at oppholdstillatelsen i all evighet avhenger av at man er gift fortsatt. Det gir jo den norske parten utrolig mye makt. Men er tre år for kort tid? Er det for lett å utnytte det? Hva bør avgjøre om man får bli hvis man separeres etter kortere tid enn tre år?

 

Kom igjen jenter, meninger og innspill!

[Niño04]

Hva bør avgjøre om man får bli hvis man separeres etter kortere tid enn tre år?

 

Barn

[OthilieBJ]

Jeg mener også at barn er et kriterium for å få bli. Barnet har rett på å ha begge foreldre til stede selv om man ikke har holdt sammen i 3 år.

 

Men for å sortere litt; hvis det ikke er barn inne i bildet; (og hvis det er snakk om bevisst utnytting av systemet så vil det forhåpentligvis ikke være barn inne i bildet):

 

1) Det var kanskje ikke dette du mente Mulatica; men likevel: Ved pro forma-ekteskap hvor begge parter i paret har inngått ekteskapet med det til hensikt å skaffe den utenlandske parten opphold: Her er det jo kanskje litt enklere å avsløre det ut fra intervju, hjemmebesøk som ikke er varslet på forhånd etc. Hvis den utenlandske parten faktisk ikke bor sammen med den norske, men kun på papiret er registrert der så bør man vel kunne oppdage det. Hvis tiden øker til 5 år så tror jeg antallet pro forma ekteskap kunne synke. Å binde seg til 5 år før man evt. kan hente ektefelle/kjæreste fra hjemlandet; det er litt verre enn 3 år.

 

2) Så til den varianten hvor den utenlandske parten planlegger å gå straks papirene er i orden, mens den norske parten tror at forholdet er tuftet på kjærlighet. Det er vel dette du snakker om - jeg syns vel at også her er 3 år for kort tid med tanke på at det her er mennesker som bruker 3 år av sitt liv med ønske om å være sammen med kona/mannen resten av livet, og så - borte er partneren, og da har man brukt 3 år på noe som ikke skulle vare uansett! Samtidig - hvis tiden øker til 5 år, og den utenlandske parten klarer å opprettholde skuespillet så lenge, så må jeg vel si at det er enda tristere for den norske som da har brukt enda lenger tid på tull&tøys...

 

3) Så til vanlige kjærlighetsforhold som bare tar slutt fordi det jo skjer av og til, og så er partene fra to ulike land. Så har den utenlandske kanskje likevel et ønske om å fortsette å bo her, til tross for at ikke forholdet fungerte. Da må man jo ha sterke grunner; men etter min mening er jo en sterk grunn hvis man er etablert her med jobb og nettverk. Kanskje fast jobb kunne være et kriterium? Norge trenger jo arbeidstagere i fleng - hvorfor kaste ut folk som har bodd her og investert tid i språkopplæring og jobbsøk, og så importere arbeidstagere fra spesifikke land etterpå slik de snakker om?

 

Min konklusjon er vel at regler og skjønnsmessige vurderinger må gå hånd i hånd her. Kan ikke bare kjøre knallhardt på et rigid lovverk.

 

[Ronja80.mor til 2]

Syns dette er et vanskelig spørsmål, for for ærlige og oppriktige par så er 3år mer enn nok ,mens med tanke på proforma ekteskap så burde det jo økes til 7år.. Mulig det hadde vært greit med et kompromiss. Samme regler som før ang botid når det kommer til opphold, bostedstillatelse pass osv, MEN om ekteskapet ryker før 7år trekkes det tilbake.... Nei, jeg vet ikke jeg...

Er jo da surt for de som finner kjærligheten, bodd her i 6år, bygd opp et nettverk som bare skal folates fordi forholdet ryker....

 

Ang at barn skal være en sikkerhet i forhold til å beholde oppholdstillatelsen; jo det er jo kjempebra det, men jeg kjenner faktisk til et par proforma-babyer,HELT SYKT... Vi ser jo hvordan ekteskapsvisumet utnyttes, ønsker vi at barn skal bli skapt kunn for å bli utnyttet på samme måte??

På den andre siden så er det tragisk at mamma eller pappa må flytte ut av landet fordi kjærligheten mellom foreldrene tar slutt...

 

Enig med dette med skjønn, av kvalifiserte, opplagte, IKKE overarbeidete saksbehandlere...