Så utrolig såret...

[Anonym bruker]

jeg har gitt beskjed til søsken (kommende tanter og onkler) om at vi må se an hvorvidt vi orker oss besøk på sykehuset eller ikke. Vi får bare to døgn der, og jeg vil veldig gjerne bruke den tiden til å lære meg mest mulig, og om mulig forberede meg på tiden hjemme, og er veldig redd for å være så sliten etter fødselen at jeg ikke klarer å ta vare på meg selv også. Det er mye vanskeligere å si nei hvis man er psykisk og fysisk utslitt. Har sagt, kanskje ikke på verdens mest diplomatiske måte at jeg kommer til å gi dem beskjed om hvordan vi vil ha det, og at vi sier ifra når det passer med besøk, og at jeg ikke orker mas, ungen blir ikke borte, og de kan komme på besøk hjemme også. (Hele svigerfamilien min bor maks 10 minutter unna med bil)

 

Jeg har en tendens til å bli sta og vanskelig når jeg føler meg presset, men på torsdag bare rant det over. Min lille svigerinne på 22 år, har INGEN forståelse for at dette er noe jeg føler sterkt for, og presterte å si "det spiller jo ingen rolle hva du føler, det er jo ikke deg jeg skal besøke uansett, det er jo babyen". Jeg ble helt satt ut, og fryktelig perpleks, og har nesten lyst til å nekte henne å komme på besøk uansett, bare som hevn. Huff, jeg hater hormonene som har tatt over kroppen min om dagen, er så lei av å være hårsår.

[Solskinnsjenta]

Uffda!

Synes det var ufølsomt sagt av svigerinnen din!

Tydelig at hun ikke helt har forstått hva det innebærer for en kvinne å gå gjennom graviditet og fødsel. Og uansett hvor mye det er babyen hun vil besøke så er det faktisk du og faren til barnet som må sette rammene. Babyen ligger ikke på utstilling bak en glasskjerm lenger...

 

Tenker at hun ville fått en melding omtrent slik

 

Hei tante. Nå er jeg født. Vi kommer hjem på ***dag, og er klar for besøk da =D Mamma og pappa hilser også.

 

Lykke til.

 

Tror forresten det ligger noen oppskrifter på overkokte hormoner inne på krangle hvis du har behov for det

[Nilla :-) jenter 05/07]

Jøsses, for ett respektløst utsagn.

De burde respektere ditt/deres ønske...

 

Lykke til!

[Gutt i august =Fødeklar]

Jeg forstår deg godt jeg! Har tenkt å gjøre akkurat det samme selv... Greit nok, det er jo ikke DEG de skal besøke, men du kommer jo til å være der du også... Er selv litt redd for at det skal gå over styr jeg, at det skal bli lite tid til at vi kan være sammen alene bare jeg, samboeren min og barnet. Det er min mening, men folk er jo forskjellige:)

[Mamsebamsen]

Klart de må respektere det hvis du er for sliten for besøk rett etter fødselen!!!

 

Men hvis alt går bra, kommer du trolig til å ville vise barnet fram for hele verden etterpå. Og de fleste er mindre slitne enn de på forhånd tror de kommer til å være. Pumpet full av naturlige endorfiner, bare litt støl og sår.

 

Når mine venninner har født, har jeg alltid sagt at de må si fra selv når de ønsker besøk, for jeg vil ikke trenge meg på hvis de er slitne. ALLE SOM EN ville ha besøk samme dag eller dagen etter, fordi de kjedet seg (ungen sover nesten hele tiden), ville vise frem nurket og prate om opplevelsen sin.

 

Selv har jeg gitt beskjed om at jeg sender en melding når ungen er født, og en ny når jeg er klar til å ta imot besøk. Hvis familien din ikke får noen melding og dere lar være å svare mobilen, vet de vel ikke hvor de skal finne dere uansett;-)

[Tord_og_Trym]

Skjønner godt din reaksjon. Men du kan jo henvise til at det finnes visitt-tider på barsel. Man kan ikke komme og gå som man vil på Barselavdelingene. Fedrene kan være der stort sett hele tiden, men ikke i evt. siestaer som flere og flere sykehus har. Da er det kun deg og babyen som gjelder. Men jeg tror nok at verden ser litt anderledes ut når du faktisk kommer på barsel og har født. Du kan synes det er greit med et avbrekk med besøk - men begrens det til visitt-tiden! Og det kan være lettere å håndtere besøk på sykehuset enn hjemme, for det er lettere å få folk ut når visitt-tiden er over enn når du sitter hjemme i egen stue......

[amilde 11.06]

Synes du er veldig tøff som turte å si ifra. Da jeg fikk første barnet sa jeg ikke ifra og følte meg totalt utslitt av alt besøket på sykehuset og hjemme første uka. Andre gangen var jeg tøffere og sa ifra om at vi ikke ønsket besøk på sykehuset eller hjemme den første uka. Hva de mente om dette ga jeg en stor F i. Ikke bry deg om svigerinna di, hun vet ikke hva hun prater om.

[jentebabymom]

heldigvis sier jeg...det er bare visit tid fra 18-19 på rikshospitalet, står i brosyren dems. fedre kan komme når de vil.

er glad for det, hadde ikke orket å ha massevis av besøk.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke besøkt deg på sykehuset. Du hadde skremt vettet av meg på forhånd.

[Mamman til Celine og Marcus]

Så lenge du har gitt beskjed om at det er dette du ønsker så syntes jeg de skal respektere det!

 

Og selvom det er baby`n de skal besøke så er nå du der også da =s

 

Er ikke så greit for andre å sette seg inn i situasjonen om de ikke har født før =P

[minime<3 in belly]

Hvorfor får dere kun 2 dager?

Jo jeg syns vel at det hører litt med jeg da å få besøk av familie på sykehuset og faktisk, det er 1 time i løpet av dagen de har lov til å besøke... Det kalles vissit tid.

Så du har mange timer i løpet av de 2 dagene dere er der inne på å lære deg det du måtte ønske... Og som du sier, om du ikke orker er det jo ikke noe i veien for at du blir igjen på rommet og samboeren din triller ned barnet til de som har kommet på besøk.

 

Jeg prøver å se det fra 2 sider og jeg kan godt skjønne at de vil besøke dere på sykehuset... De fleste sier at timene går VELDIG tregt på sykehuset når du er alene og ikke har besøk....

 

Og måten svigerinnen din sa det på vet jo ikke jeg, men det kan jo hende hun faktisk mente det med ironi....

[Anonym bruker]

Din svigerinnes svar var vel bare en reaksjon på at hun følte seg avvist, og det kan jo tenkes at det var måten du sa det på som ga henne denne følelsen. Det er du jo inne på selv. Det er nok lurt å være obs på hva slags effekt ens egen tone har på andre mennesker, om man er aldri så mye gravid.

[Gjest]

Jeg synes det er opp til hver enkelt å bestemme hvor mye besøk de vil ta i mot på sykehuset.

Jeg kommer til å være mye mer påpasselig enn jeg var når jeg fikk datteren min! Selv om det var besøkstid, så var det bare å gå inn på et oppholdsrom når man fikk besøk. Jeg klarte ikke å si nei til noen, og på det meste tror jeg at jeg hadde besøk av ti personer samtidig!! Det rant inn hele dagen...

Dette resulterte i at jeg knakk helt sammen. Jeg var så sliten!!! Hadde hatt en lang fødsel, og fikk aldri sovet pga besøk.

 

Denne gangen er det MEG jeg kommer til å lytte til de første dagene. Den nærmeste familien skal selvfølgelig få komme på besøk på sykehuset, men er jeg sliten, så gagner det ingen at vi har masse besøk.

Det er bare to døgn vi kommer til å ligge der, og jeg synes folk må respektere det hvis man ikke orker så mye besøk.

Er formen på topp denne gangen så sier jeg heller fra til venner og bekjente at de kan komme.

 

 

 

[tina 79:)]

Hei alle sammen, HI her!

 

Tusen takk for svar, det er deilig å få "luftet" seg litt her inne, det er god terapi i å skrive ned det man er litt lei seg for. Som førstegangsfødende, så er det ikke alltid så lett å vite hvordan man skal takle alt presset fra familie og venner. Med press mener jeg forventninger til hvordan andre ønsker seg at tiden etter fødselen skal bli. Det er så mange som gleder seg til dette lille mirakelet er ute, det blir det første barnebarnet på begge sider i familien, og forventningene er skyhøye.

 

Jeg er en ganske privat person selv, og ville aldri drømme om å mase om å få komme hverken på sykehus eller barselbesøk hvis det ikke passet sånn, og har derfor bare fått litt panikk med tanke på at det er 13 personer som står på standby for å kjøre til sykehuset så snart det er fødsel på gang (vi er en ganske stor familie) derfor har jeg prøvd å si ifra litt på forhånd. Men, selvfølgelig, hvis jeg får det berømte "adrenalin-rushet" som noen får etter fødsel, så er jo ikke dette noe problem. Har termin denne uken, så det er ikke lenge til jeg finner ut av dette uansett. Tusen takk for at du hadde tid til å lese!

[Gjest Odyssey og det nydelige nurket]

Uff så trist å høre tina79..

 

Det er du som har født og det er du som er sliten.. Du får bare be barsel om å nekte de å komme inn om du ikke orker og de gir faen..

Slemt å si hun ikke besøker deg, du er jo minstl ike viktig.. den lille søte "hun" besøker hadde ikke vært der pga deg.. kjemperespektløst.

 

Bare be barsel om å si nei du.. du har krav på det.

[beibiboom]

herregud da... Jeg sier akkurat det samme til de rundt meg, er greiere å ha forventningene avklart liksom!

[77modell]

Å for ei ræv!! Kjenner meg SÅ utrolig godt igejn, har også ei svigerinne som godt kunne sagt akkurat det der!! Ho harsagt MYE anna rart for å si det sånn. Drit i ho, tror faktisk jeg hadde blitt ganske barnslig å prøvd å oversett ho, eller ikke la ho holde bebien eller noe sånt om ho kom på sykehuset!

[Ikkelektuell]

Ja, det hjelper nok på kommunikasjonen...

[Anonym bruker]

God tsvart, jeab. Man må nesten vente seg slike reaksjoner som den svigerinnen ga når man ikke klarer å kommunisere på en litt mer diplomatisk måte. Det man sender ut, får man som regel tilbake. Men gravide er jo tydeligvis fritatt fra all folkeskikk.

[Gjest]

Jeg vil også sette noen grenser så ikke hele vennegjengen og storfamilien raser inn de dagene jeg er der. Har lyst til å få litt alene-tid for å komme i gang med amming og greier. Og de som er på besøk er jo ikke der i maaaange timer uansett.

 

Men den nærmeste familien er hjertelig velkommen, de har jo gledet seg lenge de også og støttet og hjulpet oss masse. Du sa jo selv at du hadde sagt fra på en veldig lite diplomatisk måte og da svarte hun vel kanskje litt i forsvar? Hun hadde kanskje ikke uttalt seg på den måten om du ikke hadde vært krass til å begynne med. Håper det ordner seg og at dere klarer å snakke sammen om dette og finne en løsning som er god for begge parter.

[VinterSol+2]

hei HI!

 

kjenner meg igjen i det du skriver jeg!

Vi får også bare to dager på sykehuset, og jeg har aldri født før, men forestiller meg at jeg trenger litt tid for meg selv etterpå.

 

Heldigvis på sykehuset der vi skal være, er det KUN far og bestemødre (hun sa bestemødre, men jeg antar at ikke bestefedrene blir kastet ut da..) som får lov til å komme i visittiden. Dersom andre vil se babyen, må vi ta den med ut og ned fire etasjer til kantina. Dermed kan vi se an krefter selv om vi orker eller ikke.

 

Jeg har også diger familie (18stk bare på MIN side, som er nærmeste familie!!) og kan overhodet ikke tenke meg å ha alle sammen ramlende inn første to dagene. Så vi har sagt i fra at vi ser an formen litt, og inviterer litt etterhvert.

Men klart, en får lettere forståelse fra de som har født selv, enn de som ikke har gjort det.

 

Du får ha lykke til! Allier deg med en jordmor eller noen som begrenser flommen av besøk til deg du!

 

godklem fra meg!