Gjest Skrevet 28. mai 2007 #1 Skrevet 28. mai 2007 jentene mine har nok en gang fått besøk.di ble elleville,så glade.kledde på seg,og storma ut.gledde seg til å leke med besøket.men også i dag skjedde det som jeg blir så sinna for.besøket tar di med unna synsfeltet vårt,sier noe ekkelt,og drar hjem.....jentene kommer tilbake i gråt.di ble så skuffa..dette skjer mange ganger.over alt.nå er di så store at di skjønner at noe gjør så at ungene ikke vil leke med di.men hva sier man til slikt da? det eneste med di to er at di har spesielle behov,og er senere enn andre.prater kanskje litt dårlig og rart.men ellers er di jo som oss.to søte,snille jenter med kunnskaper om det meste.som elsker besøk og lek med andre... blir så lei meg.å se ungene gråte over andres ekkelheter,gang på gang. hvorfor er det slik i dagens samfunn,at man skyver bort di som ikke er helt perfekte i følge boka?? i mine øyne er alle unger,med eller uten feil perfekte.glad jeg har unger som di to jeg.så får snipete jentunger være snipete.skal ikke få gjøre sånn mot di flere ganger nei.
Babyonboard ;-) Skrevet 28. mai 2007 #2 Skrevet 28. mai 2007 Å nå ble jeg kjempesinna jeg også!!!! *mamma hjertet gråter* Men hva kan man gjøre? Man vil selvfølgelig verne sine mot slike situasjoner, men klarer man det? Uff jenter kan være skikkelig ekle! Ja jeg sier jenter, da de er som oftest de som er mest utspekulerte.... Tror det er viktig å lære barna sine om respekt for ulikheter og at alle mennesker er akkurat like mye verdt uansett!
phantomet Skrevet 28. mai 2007 #3 Skrevet 28. mai 2007 Det var trist å lese hvordan jentene dine opplever urettferdigheter og vonde ting so de ikke skjønner eller fortjener. Skjønner godt at du blir lei deg, og vil beskytte dem fra slik smerte. Om det er noen trøst så er det jo slik at disse erfaringene vil være med på å forme jentene dine, og de vil nok snart skjønne at de har en indre styrke og en makt i egenskap av å være to... Jenter er desverre jenter verst...men det betyr slett ikke at man skal godta slik oppførsel fra andre. kanskje det skulle vært satt av tid en samtale med de andre foreldrene? Slik holdning som disse andre ungene viser kommer jo et sted ifra desverre...
Gjest Skrevet 28. mai 2007 #4 Skrevet 28. mai 2007 ja,det er trist.di har fått høre mye stygt om seg,og kalla mye også på skolen.uansett hvor mye man passer på,så kan man ikke beskytte di hele tiden.di er sterke,er sammen hele tiden,og jeg er glad for at begge to feiler det samme.di har ivertfall hverandre...men å se di gråte over andres ekkelheter,det greier jeg ikke så veldig lenge.at di gråter seg i søvn,spør hvorfor jeg er '''''''''(stygt ord). oppleve at di spør besøk om di er sure,bare for å forsikre seg om at di ikke skal være ekle... di som var her i dag er i min manns fam....så om det hjelper med en prat,vell,aner ikke.har blitt tatt opp før. ja,holdningene kommer et sted fra...men når man gang på gang tar ting opp til og med på foreldremøter,og ting ikke blir bedre.ja da er det ikke mye håp om forbedringer.aldri lagt skjul på hva som feiler di vi.men alikavell forstår ikke di voksne at man skal informere ungene også.er leit det.for det ødelegger jo mye av ungenes oppvekst.istedenfor å ha det morro,leke,få venner,så har di to motgang å bare hverandre å leke med.skjer jo innimellom at det går bra her.å da er di overlykkelige i flere dager etterpå.men får tro di vokser på det. kjenner jeg freser innvendig bare jeg tenker på jentungene....men jenter er verst.helt sikkert.
Gjest Skrevet 28. mai 2007 #5 Skrevet 28. mai 2007 Kjempetrist....... Grusomt for en mor å oppleve slike ting, vi vil så gjerne at barna våre skal bli likt og være lykkelige. Jeg blir så sinna på disse jentegreiene, som barn er vi er fæle med å skap klikker og holde andre utenfor....... Ofte i voksenverden også...
Attpåklatten :-)™ Skrevet 28. mai 2007 #6 Skrevet 28. mai 2007 Uff dette er vondt og leit for jentene dine og sårt for deg som mamma å se på.... Det er ingen som kan være så stygge med hverandre som jenter......ser det er flere som har den erfaringen. Hvorfor er det egentlig slik? Men her er det flott at du snakker med dine jenter og det burde søren meg noen andre foreldre tydeligvis gjøre også! Hva med å ta det opp med rektor/lærer, i kulissene og be dem lage et opplegg kanskje..........hmm......ikke lett dette her. Men helt tydelig er det at ikke hvem som helst bør få komme hjem til dere, om det er bare for å lage dårlig stemning for jentene dine. Men kanskje gjøre avtaler med foreldre og barn samtidig.......evt finne på noe med ungene sammen med andre voksne og barn......... Uansett så sender jeg en gigaklem til deg - ingenting er så sårt og vondt som når ungene våre ikke har det bra!!!
Reveenka Skrevet 28. mai 2007 #7 Skrevet 28. mai 2007 Uff, så leit - det skjærer i et morshjerte når ungene våre blir utsatt for sånt. Kan ikke foreslå noe annet enn å ta en prat med foreldrene, jeg. Det har skjedd lignende episoder her også, og etter en prat først med skolen hvor de er veldig fokusert på å jobbe mot mobbing tok vi det med foreldrene - som satte pris på det, for da kunne de ta det opp med barnet sitt. Enden på visa ble at moren tok med jentungen hit for å si unnskyld(det viste deg at hun hadde sagt noe hun ikke forsto rekkevidden av - men da fikk hun jo det forklart slik at hun forsto hvor sårende og leit det var blitt oppfattet). Etterpå var alle gode venner igjen, og jentene har ikke hatt noe trøbbel etterpå. Skjønner jo at det ikke alltid kan ordnes så vellykket, men det er hvertfall verdt et forsøk - så kan man jo håpe at ungene som slenger med leppa kan lære noe av det... Klem til dere - og godt at de er to, alltid lettere når man hvertfall har hverandre!
Maud Skrevet 28. mai 2007 #8 Skrevet 28. mai 2007 Uff, det er vanskelig når barna begynner å oppdage at noen ikke er helt like alle de andre. Jeg er enig med dem som foreslår at du skal snakke med foreldrene til aktørene. Gi klar beskjed om at hvis de skal komme til dere, så er det for å oppføre seg ordentlig. Neste gang tror jeg jeg ville bedt dem om å være hjemme hos dere, da er det lettere å følge med på hva som skjer. Jeg husker ikke helt hvor gamle jentene er, de er 11-12, er de ikke? Nå vet ikke jeg hvor mye informasjon de selv og vennene har fått. Min erfaring er at informasjon hjelper. Først til dem som skiller seg ørlite ut. Forklaringer på hvorfor ting er som de er. Peke på alt de er flinke til og være åpen om hva som er litt vanskeligere for dem. Neste trinn er å gi informasjon til klassekamerater. Jentene selv bør kunne velge om de vil si noe selv og om de vil være til stede i det hele tatt. Dessuten må skolen ta problemet på alvor. Jentesamtaler eller hele klassen i klassens time. Be jentene si noe om hva de opplever og få resten til å inngå en avtale om hva de ikke skal gjøre. Dessverre kan man ikke tvinge store barn til å være venner, men man kan kreve at alle skal oppføre seg ordentlig. Stakkars mamma som opplever dette! Alt vi vil er jo å beskytte barna våre og så er det ikke alltid det går. Stor klem til deg som passer godt på dem og blør i hjertet nå fordi det ikke alltid er mulig å være der sammen med dem.
Karomamma Skrevet 28. mai 2007 #9 Skrevet 28. mai 2007 Å, så hjerteskjærende lesning!!! Håper det går an å ta det opp med foreldrene, det burde være en selvfølge innen familien, synes jeg! Kanskje neste steg er å gjøre det samme på skolen? Lykke til, du kjære attpåklatt og en stor klem til deg og tvillingene!
Gjest Skrevet 28. mai 2007 #10 Skrevet 28. mai 2007 åh.vi har da endelig tatt ting opp på skolen.di jobber med saken,men er jo ikke der det skjer...å jentene kommer hjem å forteller..nå har det blitt bedring,og det mye.men alikavell er det en del som vi ikke er fornøyde med.klassen vet jo og ser at det er noe.men di blir jo tatt ut av enkelte timer for trening,og det settes di jo på en måte i en bås.er di sure og sinte en dag,så vet vi at noe har blitt sagt eller gjort. men di er tøffe,og har lært seg å tåle en del. på hjemmefronten så skulle en jo tro di fikk være i fred.men når unger kommer å ber di med ut for å leke,og tar di med unna hørevidde,for så å være ekle,og gå hjem.ja da blir jeg frustrert å sinna.skulle tro det ble bedring med foreldreprat.men det blir ikke det.har ingen god tone fra før,og tror neppe det hadde blitt noe bedre.kan jo ikke si at di skal jage di hjem heller,når di blir så glade over å få besøk...har ikke funnet en løsning ennå,men det blir vel .. er litt vanskelig å forklare ting å til di to.er ikke alt di skjønner helt.men jeg prøvde i dag å bortforklare bare...lettvint løsning,men i dag ble det sånn.skulle likt å sende di på besøk dit.men da må det spørres om lov først.å som regel passer det ikke,hit kommer alle uten spørsmål. men dagen ble redda med at to andre av mannens slekt og deres barn kom en tur.leken gikk som smurt.ingen krangel eller sure ekle ord.kattunger lekt med,og is og annet godt spist opp ;o) di kosa seg skikkelig.å glade og fornøyde la di seg.eller,jeg trodde det...hadde nemlig lurt seg ned til kattungene di to...;o) der satt di å leka og kosa seg,hehe.så dagen ble fin til slutt.men mitt hjerte blør jo,og jeg er sint på snipete jentunger og hele greia her.men er såå glad di er enegga og er sammen.di har hverandre uansett.det er en trøst ;o)
Gjest Skrevet 28. mai 2007 #11 Skrevet 28. mai 2007 Livet er jammen meg ikke rettferdig. Får vondt av hele situasjonen. Jeg mener at foreldrene til barna på skolen og rundt jentene har et ansvar for å lære barna toleranse. Prate med ungene sine, forklare og lære dem empati. Sender klemmer til deg og jentene dine og håper at en dag skal uvitenhet og mobbing ta slutt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå