Hva mener dere om det min samboer gjør? ( litt langt )

[Anonym bruker]

Hei dere.

 

Vil først bare si tusen takk for at det er noen av dere som orker å lese dette, og kanskje også gi en tilbakemelding på hva dere syns om det jeg skriver, og ikke minst hva jeg bør gjøre med det.

 

Jeg er gravid med mitt tredje barn nå, og har levd sammen med min samboer i 8 år. Han er far til alle barna. Vi er, sambo og jeg, ganske forskjellige typer, men har klart oss gjennom mye rart. Vi har vel klart å tilpasse oss hverandre gjennom årene, og har i dag et mer åpent forhold, og vi er enig om det meste av det som angår oss i hverdagen. Samboeren min er nesten alltid snill, hjelpsom og samarbeidsvillig.

Vi har hatt en del problemer gjennom årene, men ett av disse blir bare værre og værre, og nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Derfor skriver jeg til dere!!! Jeg har levd såpass lenge med min mann, at det er vanskeligere for meg å se hvor ille dette egentlig er.

 

Først litt historie : Jeg ble voldtatt av en voksen mann da jeg bare var 14 år gammel. Dette var min første seksuelle opplevelse, og har bidratt til at jeg alltid har hatt et vanskelig forhold til kropp og seksualitet. Mange år med spiseforstyrrelser og dårlig selvbilde. Jeg har gått i terapi i 11 år.

Jeg har vært åpen med sambo om dette, og forklart han gang på gang at det er svært viktig at han stopper dersom jeg ønsker det, og at han kan være tålmodig i perioder.

Nå er jeg så heldig at jeg kan føle både lysst og ha mange erotiske fantasier, og jeg vet at med en forståelsesfull mann vil jeg slippe angsten rundt dette med sex.

Min samboer har utallige ganger tatt på meg, og gjennomført samleie med meg selvom jeg har bedt han om å la være. Det som skjer når jeg sier nei, og han fortsetter,er at jeg blir helt stiv og kald inni meg, så lar jeg han holde på, og når det er unnagjort kommer tårene. Da klapper han meg på hodet og spør om det ble dumt. Jeg har vært så åpen med han som det går ann å være når det gjelder dette. Nå som jeg er gravid er alt enda vanskeligere. Lysten på sex er nesten borte, og jeg har det ellers veldig tungt og vanskelig i forhold til hele svangerskapet. Jeg trenger kos og nærhet, men ikke sex. Dette klarer ikke sambo akseptere. Han sier at ingenting er bra nok for meg, og at han ikke forstår hvorfor ikke han bare kan gi meg en orgasme, eller jeg gi han. Han får meg til å føle meg dum og utilstrekkelig.

Senest i morges, da barna våre lå i samme seng å så en film, trengte han inn i meg og gjorde sitt, selvom jeg hadde sagt MANGE ganger at jeg ikke ville. Når han tar på meg, og jeg tar hendene hans vekk, gjør han det bare igjen med en gang. Tar inni meg selvom jeg spenner hele kroppen og sier stopp.

Nå orker jeg ikke ha det sånn mer, for jeg gruer meg til å legge meg om kvelden og alt er bare blitt helt trist og dumt!!!

Hva syns dere jeg bør gjøre? jeg vet at jeg kunne sparket han ut av sengen, eller gått og lagt meg et annet sted, men jeg blir helt lammet når sånt skjer. Så får han meg til å føle meg så slem som ikke gir han det han vil ha, og at jeg er en dårlig kjæreste.

 

Igjen...TUSEN takk til der som orket å lese dette, og til dere som skriver tilbake!!!

[goldenticket *BLITT MAMMA*]

Hei!

 

For det første så er du veldig tøff som skriver ut om dette

Også, mannen din bør ta deg mer på alvor, for meg virker det ikke som han hører deg når du sier du blir redd eller ikke orker sex.

 

Og at du ikke klarer å gjøre motstand når han først setter igang.

 

Dere bør sette dere ned, du i fullt alvor, en kveld etter barna har lagt seg, og forklare (nok engang) hvor ille dette faktisk er for deg, og hva det kan føre til om han ikke tar seg sammen.

 

Statistikken for brudd er ekstremt høy, og jeg håper dere som har klart dere så langt klarer dere i mange år til ,men det handler om gjensidig respekt.

 

Masse lykke til videre!

[kjapttrygtogbilliigKIWIKIWI]

dersom du er så tydelig som det jeg forstår du er, slik at det ikke kan missoppfattes når du sier NEI, så går han etter min oppfatning LANGT over streken, og det uavhenigig av hva du er opplevd eller ikke tidligere, men tatt det også i betraktning er jo nesten dette slik jeg ser det OVERGREp.

 

jeg veit helt ærlig ikke hva jeg skal si, dere har tre barn sammen, men du kan ikke tillate at han gjør dette mot deg, han må kunne klare å styre seg uansett. selv om du vil avbryte midt i samleie.

 

jeg har aldri gått i terapi - så jeg burde vel egentlig ikke foreslå eller anbefalle dette, men det går kanskje an å prøve? du må ikke ta så lett på dette, og tenke at det er du som gjør seksuallivet deres vanskelig, du har vært åpen og fortalt om den grusomme hendelsen når du var 14.

jeg ser at det kan være vanskelig å ha et seksualliv med personer som har gjennomgått slikt, men det er opp til han om DERE kan få et fint seksualliv SAMMen, det får dere jo ikke av at han presser deg og ikke aksepterer deg.

 

du MÅ ikke la han gjøre dette mot deg, det hjelper ihvertfall ikke deg i å komme videre osv.

 

 

håpe det ordner seg for dere.

du gir så klart uttrykk for dette du har opplevet at jeg skjønner ikke at det kan gå an å misforstå og ikke ta hensyn til dette.

 

lykke lykke til kjære deg

 

 

[Anonym bruker]

Det er i hvert fall ikke deg det er noe galt med!!

Huff når jeg leser dette tenker jeg vel egentlig på at det mannen din gjør med deg er voldtekt!! Du sier du ikke vil og det må han respektere!! Synes faktisk at det er han som har et problem i forhold til seksualitet når han ikke kan akseptere at du sier nei.

 

Hadde aldri akseptert å ha sex med min mann når vi hadde barna i sengen!! Hvis du virkelig ønsker at forholdet til mannen din skal fortsette og at dere skal ha det bra, bør dere oppsøke profesjonell hjelp. Han med å ta ditt nei for et nei, og du med å i større grad sette ned foten og gi klar beskjed (noe som jeg selvsagt skjønner er vanskelig i forholt til det som har skjedd deg før)

 

[minime<3 in belly]

Jeg syns det høres forferdelig trist ut for din del.

Du må ta for deg samboeren din og forklare for han at du ser på det som overgrep og at du stivner helt når han gjør det...

At du får en "lik" følelse når han gjør det som en voldtekt....

For i bunn og grunn så er det faktisk det det er selv om han er samboeren din. Så lenge du ikke vil og han fortsetter å gjennomføre det så er det overgrep....

 

Skjønner ikke mannen din det og respekterer det så hadde jeg nok gått i fra han.... Ingen fortjener å leve i et slik forhold.

Og ditt sexliv til han kommer bare til å bli mer ødelagt om du ikke snakker med han om det.

Jeg håper og tror at mannen din ønsker at han skal tenne deg, og ikke gi deg angst og problemer....

 

Lykke til

[Gjest]

Jeg begynte å gråte jeg, når jeg leste dette! Kjære deg HI, dette kan du ikke leve med- du blir jo utsatt for overgrep. Når du sier nei til et samleie og noen likevel gjennomfører et med deg, så er det voldtekt!

 

Vær så snill, du trenger å få snakket med noen og få hjelp til å løse denne situasjonen. slik skaldu ikke måtte ha det!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dette synes jeg er voldtekt. Du sier nei, han tvinger deg, han kan anmeldes for dette. Kom deg vekk, snakk med helsesøster og få HJELP. Det er ikke deg det er noe galt med.

[Anonym bruker]

i starten av dette inlegget tenkte jeg at kanskje han ikke helt forto dette. at hvis du hadde vært tydligere med han om dette. men da du skrev at han trenkte inn i deg mens barna var tilstede endret jeg oppfatning... da tenkte jeg at denne manner er bare ikke helt god.

 

jeg tror neppe at dette er en slem mann ettersom at du enda er sammen med han og har tre barn sammen med han. men det virker ikke som om han klarer å sette seg inn i ditt følelsesliv. kanskje dere burde gå i terapi sammen. jeg syns at dere urde prøve dette før dere skiller lag. det kan være greit at han får høre en annens synspunkter. kan jo hende at mannen din også trenger hjelp..

 

jeg håper dette ordner seg for deg. du skal ikke trenge å gå gjennom dette.

[Anonym bruker]

Enig med alle innleggene her. Trengte han virkelig inn i deg når barna var tilstede? Til og med i samme seng? Det er jo perverst! Med 3 barn regner jeg også med at eldste er såpass gammel at dette barnet kan ha oppfattet hva som har skjedd?? Huff...lett for oss å si...men dette er ikke bra, perverst og enig i det de andre sier: du blir utsatt for voldtekt av egen mann.

[MAHG]

Du bør ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Jordmor, Helsesøster eller lege. Dette her er ikke bra!!!!!

Du bør snakke med noen som kan komme og hjelpe dere. Han trenger også å snakke med noen. Han klarer iallefall ikke å høre på deg og ta ting inover seg.

Han SKAL forstå når du sier nei.

Dette er ikke noe du skal "vente å se", men gjøre med en gang. Hvis du har en god venninne eller noen andre som står deg nær kan du jo snakke med dem for å hjelpe deg til å ta skrittet fullt ut med å få hjelp.

 

Mange klemmer

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Dette var veldig trist å lese.. Som flere av de andre her oppfatter jeg det mannen din gjør mot deg som overgrep. Du fortjener en som forstår de vanskelige følelsene du har i forhold til seksualitet! At du i tilleg er så "heldig" å ha fantsier og lyst på sex (kanskje utenfor svangerskapet da) er jo flott i seg selv, men dette må da være i ferd med å bli ødelagt når han gjør dette mot deg!

I et sundt forhold skal man bygge hverandre opp, ikke bryte hverandre ned.

Jeg tror du skal bite tennene sammen og snakke med mannen din igjen. Da må du ikke legge sjul på hva du føler og ikke tenke på hans følelser, for nå er det DEG det skal dreie seg om! Å vurdere terapi der dere sammen møter en som er utenforstående og profesjonell på området er nok lurt!

 

Hvis han ikke kan akseptere dette etter dette ville jeg nok vurdert hvorvidt jeg kunne holdt sammen med denne mannen som tydeligvis bryter deg ned og ikke bygger deg opp!

 

Er det forresten mulig å finne andre i samme situasjon som deg du kan snakke med?

 

Lykke lykke til, kjære deg!

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Jeg synes at din samboer ikke har noe forståelse ovenfor deg i det hele tatt. når du sier nei, Betyr det NEI.

Selv ikk en samboer skal trenge seg på om en ikke vil. Da er det virkleig ikke noe kos å ha sex.

Synes du virlig skal sette han på plass.og si hvor landet ligger. Du har vært igjennom noe han virkelig bør akkseptere til alle tider.. uansett hvor lenge han har holdt ut.

 

Og det er ikke så lett å ha sex da kvinnen er gravid heller. Han skal være gald for at du i det hele tatt bryr deg om at han får en orgasme... om du trenger det, er opp til deg!

 

Håper virkelig alt ordner seg og at han respekterer ditt ønske!

Klem

[Anonym bruker]

Syns at det er synd at han ikke tar på alvor det som skjedde (voldtekten), må vel skjönne hvor fölsomt temaet er og at når du faktisk sier NEI så er det et NEI..

 

Jeg er veldig glad i mannen min men akkurat nå så har jeg ikke spesiell behov for sex, og noen ganger er han innpåsliten og pröver seg men når jeg setter ned foten, nok er nok så stopper han..

Såpass respekt må han ha...Det er jo lov å pröve men et sted går grensen..

 

Det er jo ekstra slitsomt for deg som har så vond opplevelse bak deg.

Du bör sette deg ned med samboeren din og ta en alvorsprat, ikke la han gi deg dårlig sammvitighet..Du har ikke gjort noe galt..Vi er jo enda mer fölsomme i graviditeten...

 

Du skriver at han er snill og grei ellers så han bör väre oppegående nok til å skjönne hvor alvorlig dette er..

 

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Huffda, dette høres jo forferdelig ut for deg!

 

Han viser jo liten respekt for deg og kroppen din, og her burde han vært ekstra hensynsfull etter det du har vært gjennom tidligere.

Hva med å ta han med i terapien? Kanskje det vil gi han mere forståelse for dine følelser, og da er han nødt til å lytte, når det er en tredje-person sammen med dere.

[LRMG]

Uff, dette må være vanskelig for deg!

 

Ville bare si meg enig med mye av det som er skrevet alt, men jeg tror man må prøve å se det litt fra hans side også. Han trenger ikke være noen dårlig mann selv om han gjør som han gjør.

 

På en måte er jo dette et problem som du tar med deg inn i forholdet. Jeg tror de fleste menn opplever at de har en "rett" på sex som en del av et parforhold, og at hvis du vil beholde ham, så må du (i fellesskap med ham selvfølgelig) finne en måte å tilfredsstille krav til et normalt sexliv. Om en av partene er for skadet til å kunne delta i et normalt sexliv, tror jeg det vil være vanskelig for den personen å fungere i et vanlig parforhold - de må i såfall finne seg en veldig spesiell partner.

 

Nå har jeg aldri opplevd noe sånn som deg, men jeg har slitt endel med lysten, særlig nå mens jeg er gravid. Føler ofte at mannen min presser seg på med masing og klåing - og at jeg ofte går med på sex selv om jeg ikke har lyst. Hadde en stor krangel om det nettopp, da han var sint på meg fordi jeg ikke bidro med mitt i senga. Jeg ble veldig lei meg og synes det er rart at han ikke skjønner og kan ta hensyn til at jeg er gravid og mindre lysten. Han er en snill og hensynsfull mann ellers, men akkurat der tror jeg menn og kvinner kan være veldig forskjellige - uten at vi skal lese voldtekt, manglende respekt osv. inn i det de gjør. Og det lille hodet der nede, har ingen ører - åpenbart. Av og til kan de hompe i vei selv om man ligge der helt uengasjert og har sagt nei 10 ganger. Menn er tydeligvis fra Mars.

 

Jeg tror ikke du oppnår noe med å sparke ham ut av senga eller lage konflikter ut av dette. Men det er jo en kjensgjerning at graviditet ofte kan oppleves som en vanskelig tid for jenter som har vært utsatt for overgrep, så jeg synes du skal prøve å formidle det til ham, kanskje snakke sammen hos en tredjepart - jordmor feks.. Og siste trimester er vel heller ikke da man er mest sugen rent hormonelt og fysisk heller.

 

Ønsker deg masse lykke til - håper dere finner ut av det! Og dette var ikke ment som et angrep på deg - bare et forsøk på å se det fra hans side.

 

 

[juliglede]

Du er modig som fortel om dette og ber om råd. Sambuaren din er sikkert snill ellers, men han klarer tydelegvis ikkje å kontrollere seksualdrifta, mao. HAN har eit problem. Det han gjer er feil. Det er ingenting gale med deg. Totalt urimeleg å kreve sex i graviditet og uansett alltid heilt feil når den eine seier nei.

Mitt råd til deg er å prøve å mane fram all den styrke du har (gjerne etter å ha fått ein støttespelar du kan konferere med) og gje klar beskjed. La han få forståing av at det vil få konsekvensar dersom det skjer igjen. Etter å ha blitt slått i fleire år var det fyrst då eg kjende at jo, eg har faktisk styrke til å forlate denne mannen, og lot han forstå det fullt og heilt (hadde og tenkt ut ein stad eg kunne flytte til), at ting endra seg. Han har ikkje slått igjen. Tidlegare når eg gav beskjed viste eg kanskje litt sårbarhet, eller usikkerhet, og det var nok til at han ikkje respekterte meg tilstrekkeleg. Absolutt ikkje vår feil, men den einaste måten å nå fram er å gjere det rette valet om å ta vare på seg sjølv, sette seg sjølv først og sette hardt mot hardt.

 

Ønsker deg alt godt!

 

[Anonym bruker]

Etter hva du har opplevd tidligere, har du kanskje aldri hatt et normalt forhold til sex. Du er kanskje ikke klar over hvordan et samliv mellom to personer "skal" være. Regner med at samboeren din alltid har kunne gjøre slik han vil med deg uten at du selv helt har vært klar over det. Måten dere lever sammen på vil ikke få deg til å bli bedre. Du burde flytte vekk derfra og få tid for deg selv. Det han gjør mot deg er ikke normalt. Det er ikke normalt å ha sex med barna i samme seng heller...

Jeg får helt vondt innin meg, men det er jo ikke din feil. Slik jeg ser det utnytter han din sårbarhet til sin fordel. Det er ikke riktig.

Sex skal være godt og man skal kunne si nei.

[Mamsebamsen]

Enig med de over som mener dette er HELT uakseptabelt. Hvis noen føler hjelpeløshet og avsky ved en seksuell handling, isteden for nytelse, er det ikke lenger sex, men overgrep.

 

Siden du skriver han er snill ellers, gjør han nok ikke dette for å være slem. Men kan hende det er sånn at selv om det skriker høyt NEI! inne deg, så er signalene utad litt vagere? Eller at du har sagt nei så mange ganger, men likevel tillatt han å fortsette, slik at han innbiller seg at det er greit likevel? Ikke misforstå, det er ALDRI greit at noen presser seg på når partneren sier nei, men jeg prøver å forstå hvorfor dette skjer.

 

Dette bør dere ta tak i med en gang, før seksuallivet blir enda vanskeligere. Mange foreslår å snakke med jordmor, lege eller andre, og det kan være en god ide. Han trenger tydeligvis å høre fra noen andre at det ikke kan fortsette slik.

 

En annen ting, som kanskje blir svært vanskelig for deg, er at du kunne prøve å si klarere fra selv når du ikke har lyst. Smekke på fingrene, reise deg å gå eller noe. Kanskje si at du ikke orker mer sex mens du er gravid, men du vil ta initiativet selv når du er klar.

 

Dersom ting ikke bedrer seg, og du fortsatt føler at han presser deg på et så sårt og intimt område, er han kanskje ikke mannen for deg? Jeg sier ikke at du skal gå fra han, det er en alvorlig avgjørelse du må bruke lang tid på å tenke på selv. Men med alle problemene du skriver dere har hatt, er det ikke sikkert at livet UTEN han ville vært noe værre enn livet MED han. Folk har forskjellige grader av seksuelle behov, og det finnes garantert noen pene, hyggelige menn der ute som ikke synes sex er det viktigste i et forhold, og som heller fokuserer på hva han kan gjøre for at DU skal føle deg vel.

 

Som en siste kommentar vil jeg også si at jeg synes å ha samleie med større barn i samme rom, ja samme seng, er totalt uakseptabelt. Når de er over 2-3 år, begynner barna å bli så store at de kan forstå hva som skjer. Dette må mannen din forstå at de må spares for! Skjønner han ikke det, må man stille alvorlig spørsmål ved tankegangen og prioriteringene hans.

[Lucie*OgGuttaBoys*]

E så enig med det de fleste skriv her om at det mannen din gjør e overgrep.. DU har fått så mange gode råd, og støtter opp det som e sagt..

 

Vil bære si at syns du e utrolig modig som åpner ditt hjerte så mye te oss.. Stå på jenta mi..

[superhappy32-guttemamma]

Oj så vanskelig situasjon for deg. Jeg tror dere må ta en alvorsprat alene. Kanskje er det bedre at du skriver et brev til ham hvis han ikke hører etter på det du sier? Kanskje han må fortelle hva han anser som forventet sex og hyppighet, det er en stor forskjell på lystene deres. Det kan det være hos meg og, men jeg tvinger aldri mannen min, og vice versa. Hvis en av oss ikke vil , så blir det helt enkelt ikke noe av. Men vi er gode på å kose og kjele med hverandre uten at det blir sex. Det er viktig for å ha det bra sammen, når det i perioder blir lite sex.

[jentebabymom]

på tide å banke i bordet!!!

 

her må du ha klare grenser..nå er du voksen og ikke fjorten lengere, på tide du sier akkurat det du føler. du vinner ikke på å tilfredstille mannen din med å tie, hva om han ikke oppfatter signalene sterkt nok. du kan ikke fortsette å ha det slik, frykt i ditt eget hjem, frykt i din egen seng....forstår at det ikke er lett, eller at det har vert lett..det er også tøfft av deg å fortelle om dette.

 

lykke til , ta en prat med mr. man!

[Gjest]

Det som slår meg når jeg leste innlegget ditt er at dere må få profesjonell hjelp, det vil være vanskelig å løse for dere to alene. Hva med en samtale med familievernkontor. Det er mange dyktige mennesker som jobber der, som dere som par kan gå i terapi hos. De kan også evt. henvise dere videre.

 

Sex skal være en ting som begge to samtykker til. Det er det jo ikke i deres tilfelle. Din mann trenger hjelp til å forstå at det han gjør er forferdelig feil. Det betyr ikke at du trenger gå fra din mann om du elsker han, men han kan ikke fortsette slik med deg.

 

Håper du kan finne styrke til å oppsøke hjelp og få han med deg.

 

Masse lykke til videre! Klem.

 

 

[Gjest MMJ]

Dette hørtes utrolig ufølsomt ut av mannen din! Kanskje han bare ikke fatter at du mener alvor i og med du "lar" han fullføre samleie...

 

Neste gang så BRØLER du: JEG VIL IKKE!! SÅ tar du skikkelig balletak og river til

 

Synes kanskje det kunne vært en ide og tatt han med til en terapitime? Så kan du og terapauten snakke om "dette" først så terapauten er forberedt på hva som kan sies når samboeren din er med.

 

Lykke til. Du må ikke fortsette å "ødelegge" kroppen din. Du KAN si i fra så han skjønner det... hvis ikke så melder du han for voldtekt.

 

 

[mummimammo gleder seg til jul]

Kjære Anonym.

Dette høres veldig tøft ut! har noen av de samme opplevelsene.... send meg en PM visst du vil prate mer.

 

Mern du må snakke med han ordentlig og få han til å forstå at dette er vondt for deg..

 

God klem..

[Lothiriel]

LRMG:

 

Etter min mening er du helt på jordet.

Hvis min mann ikke hadde stoppet opp hvis jeg hadde bedt han om det, så vet jeg helt ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort, men pent hadde det ikke blitt. Det hjelper ikke å si hodet der nede ikke tenker. Vet du hva!!

Uansett om man er fra Venus, Mars eller Pluto for den sak skyld så stopper man opp om man blir bedt om det!!