Medisinsk abort vs. fødsel

[Anonym bruker]

Er det noen her som har tatt medisinsk abort og født?Kan det sammenlignes på noen måte?regner med at en fødsel selvfølgelig er mye vondere,men med en medisinsk abort så føder man jo på en måte.så jeg lurer på om det har noen likhetstrekk.noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Dytter denne fordi jeg lurerpå det samme. Har hatt medisinsk abort en gang, det må gjøres før uke ni, så embryoet er ikke så stort, da.

Husker at jeg fikk sterke menssmerter som varte noen timer, etterfulgt av to "smertetopper" som var usannsynlig vonde. Det var nok "riene" som presset ut det som skulle ut. Hadde på forhånd bestemt megfor å ikke takke ja til morfin i armen, men da smertetoppene kom, plinget jeg på sykesøstra. Hun kom med en sprøyte, men da var smerten over, så jeg slapp.

Det hele var over på 6-8 timer. Skulle likt å vite hvor vond en fødsel er i forhold. Den er nok som oftest mye mer langdryg, men kan smerten sammenlignes tro?

[Anonym bruker]

DYTTER JEG Å LURER OGSÅ PÅ DETTE

[Anonym bruker]

Fint at det ikke bare er jeg som lurer da.Jeg husker godt den medisinske aborten,og jeg hadde smertefulle tak i 4-5 timer.noe som jeg tror var rier?skikkelig,skikkelig,skikkelig sterke menssmerter.jeg lurer hvert fall på om det kan sammenlignes på noen måte,så kanskje noen kan svare oss på dette? hilsen HI

[Gjest]

Jeg har ikke tatt en medisinsk abort selv, men jeg har en venninne som har, og hun har også mistet spontant en gang og sa at det var ganske likt smertemessig, bare at den medisinske aborten startet litt mer brått og intenst. Nå har jeg selv mistet spontant en gang og for meg var det ganske vondt fysisk. Hadde skikkelige menssmerter i noen timer, innemellom slik at jeg måtte stå eller sitte krokbøyd og tårene silte, men, det var ikke i nærheten av likt rier synes jeg da. Rier kommer i faste og bestemte tak, enten nå er reglemessige eller uregelmessige, helt i begynnelsen så trenger de ikke være så mye verre enn kraftige menssmerter, men i hvertfall for meg (og slik alle jeg kjenner har beskrevet det) så bygger det seg opp til å bli mye, mye vondere enn som så etterhvert. En smerte en rett og slett ikke klarer å beskrive fordi den er så gjennomgripene og anderledes enn noe annet man har kjent før. Man går liksom helt inn i seg selv, klarer ikke få med seg noe rundt en der og da, ikke snakke, kanskje man til og med skriker eller brøler selv om man aldri hadde trodd det om seg selv, men samtidig er det en overlevrbar smerte som man tåler bedre enn noen annen fordi man vet det leder til noe. Umulig å beskrive rett og slett, og jeg synes i hvertfall ikke det kan sammenlignes i det hele tatt med det å miste, så om det å miste er likt slik det er med medisinks abort så er det ulikt. Dette ble kanskje ikke helt det svaret du ønsket? Men det var nå et forsøk på å forklare i hvertfall :-)

[Anonym bruker]

Hei Alva, bare et spørsmål: Mente venninnen din at SA og medisinsk abort var ganske likt smertemessig, eller at begge abortene var ganske lik fødselssmerter? Litt treg av meg i dag.

[Gjest]

Neida, du er ikke treg, jeg som ikke formulerte meg godt nok! At de var ganske like smertemessig. Hun sa at den medisinske var litt mer intens og vond pga at den var mer intens, mens den spontane (da prøvde de jo å bli gravide) var vondere fordi den var vond psykisk også, altså hun ville jo ikke miste. Men ikke lik en fødsel. Når man mister/støter ut et embryo/lite foster så er det jo ikke så store åpningen som skal til og de første cm med åpning er også de minst smertefulle i en fødsel, men et fullbårent barn trenger 10 cm åpning (og de siste 2-4 cm er de verste) og skal i tillegg presses ut. Siden jeg også har mistet og hun sa at de smertene var ganske like til en medisisnk abort, rent fysisk, så tok jeg meg friheten til å svare at jeg i hvertfall ikke synes de smertene kan sammenlignes med rier/fødesmerter fordi de er helt anderledes.

[Anonym bruker]

Jeg spurte jordmor om dette og hun mente at en får 3-5 cm åpning i en medisinsk abort, så en går gjennom en halv fødsel på en måte....

[Anonym bruker]

Fødte på vanlig vis for tre år siden, en flott jente. og for ett år siden måtte jeg sette i gang en fødsel/senabort i uke 20 pga noe galt med barnet. Min erfaring er at det var mye vondere rier ved den sene aborten enn ved den normale fødselen. Det som gjorde vondt ved fødsel var siste timen når barnet skulle ut. Riene var selvfølgelig vonde da også, men følte at kroppen var med å jobbe, og fikk lindret med varmt vann i badekar. Hadde ikke behov for annen smertelindring. Ved senaborten var riene helt grusomme, men jordmor hadde forberedt meg på at de ville føles mer mekaniske og som en jernhånd som griper om livmor, det var egentlig veldig god beskrivelse synes jeg i ettertid. Hadde da smertelindring med paralgin forte og mot slutten morfin. Men det var selvfølgelig mye lettere å presse ut den bitte lille jenta i uke 20 ( 30 cm og ca 300 gram), enn min fullbårne datter på 3,6 kg...

Det har selvfølgelig mye å si at den vanlige fødselen var en gledelig begivenhet, mens den igangsatte var bare trist og fæl. Men som oppsummering: Riene fra medisinsk abort gir nok en pekepinn på hva man kan vente seg.

Ps. Jeg er gravid igjen og har termin i juli, denne gangen ser det ut til at alt skal gå bra. Gleder meg til fødsel, for jeg hadde en flott fødsel første gang og syntes det var en kjempespennende opplevelse!