glad i mamman sin ja....

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på ca. 8 mnd. som er så utrolig glad i mamman sin... hun er nesten litt for glad hehe... Men det er nesten et lite problem, fordi jeg kan ikke forlate rommet uten at hun blir lei seg... avogtil blir hun hysterisk og begynner å grine med en gang, og roer seg ikke før jeg er tilbake!

Dette er jo veldig tungt både for meg og pappan. Han føler jo at han ikke er god nok, og jeg får jo klaustrofobiske følelser avogtil, for jeg får jo nesten ikke gått på do uten at hun lurer på hvor jeg er!

Vet dette er alderen for separasjonsangsten, men er det noen som har noen tips til hvordan jeg skal få litt mer "alenetid", uten at jeg føler at jeg svikter min lille og uten at pappan må slite seg helseløs for å hlde henne "i sjakk".... Tips eller erfaringer mottas med stoooor takk!!! Help me

[Butterfly_Flip]

hvorfor anonym??

[Anonym bruker]

nei du det vet jeg faktisk ikke... kanskje fordi jeg føler at noen kan "kjenne meg igjen"... vet faktisk ikke hvorfor det ville vært så farlig heller da, men....

Håper alikevel noen har boen tips å komme med?!

Eller går ikke det siden jeg trykte på anonym-knappen...?

 

Hilsen fortsatt

[Butterfly_Flip]

Jeg har ikke erfaring med dette jeg da siden min bare er 6 mnd. Men jeg har tenkt at du kan leke titt titt leken. Gjem deg bak noe, slik at hun ikke ser deg, åsså "titt titt"...

[Anonym bruker]

Ja, den leken elsker hun! Hun ler høyt og koser seg glugg ihjel når vi leker den! Så hun skjønner konseptet med at mamma kommer tilbake, det er bare det at hun vil helst bare være hos meg.... hun skjønner liksom ikke hvorfor det ikke går an hele tiden

Og vi "øver" på at jeg er borte (på butikken, hos venniner ol.) i alt fra 10 min til timer, og noen ganger går det veldig bra, mens andre ganger går det til h....

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Du må være tøff mot både deg og henne, og dra noen timer, så hun kan være med pappa. Gjøre det til en vane. La han legge henne av og til. Gi henne mat, leke MASSE osv. Avledning er fint. Prøve å roe henne ned i 4-5 min, og hvis det ikke går...avlede henne. Hvis hun hyler må du bare gå. Vet det er hardt, men på lang sikt er det det beste for dere alle. Hun er ikke tjent med å være mammadalt, og ikke du heller.

Men si alltid tydelig ifra når du går. Selv om hun gråter. Kan gjøre det til et morsomt ritual at der kan forte dere til vinduet og vinke.. Kan kanskje føles bedre å bare gå uten at hun merker det. Men det vil bare gjøre vondt verre. Da lærer hun jo at mamma plutselig kan forsvinne, og så blir hun enda mer klengete.

 

Tro meg...jeg vet det ikke er lett. Min minste gutt er veldig mammadalt, og det skjærer i meg når han gråter hos pappaen sin, og pappa ikke slipper meg til for å trøste. Men jeg vet at det er for både hans og min del at han må oppleve at pappa kan trøste like bra som mamma.

[meg og jentene]

Jeg spurte på helsestasjonen ang min 8mnd'er babys separasjonsangst. Hun rådet meg til å lytte til babyens signaler i denne perioden, ikke presse på henne barnevakt o.l. for hun kunne bli mer usikker av det. Helsesøsteren vår mente det ville gå over av seg selv hos de aller fleste, veldig vanlig rundt denne alderen.

 

Jeg har ihvertfall valgt å følge dette rådet. Og hvis det ikke går over av seg selv innen noen mnd, så kanskje vi må bli litt "strengere".

 

Nå er det jo stor forskjell på pappan i huset og barnevakt da, jeg vet det, så hos dere ville jeg gått for en mellomløsning. Ikke at du forsvinner i flere timer, men på do og sånn synes jeg absolutt du bør få sitte i fred Men jeg vil ikke anbefale andre enn foreldrene til å passe henne hvis hun er så usikker akkurat denne perioden.

 

Dere kan jo f.eks. legge henne begge foreldrene en periode. Viktig at pappan er mye tilstede også,men at mamman ikke blir borte så lenge av gangen tror jeg. Sikkert mange meninger om dette.