er så deppa

[jentebabymom]

føler livet går i motbakke , motvind i trynet! etter at jeg ble sykmeldt har jeg vert innmari mye alene, det har vert godt men også tungt.

 

når jeg har noen avtaler med en venninnne er det veldig lett for hun å avlyse , eller noe kom opp i siste liten, orker derfor ikke å lage flere avtaler med henne ....hun avlyser jo hele tiden.

 

samboeren min jobber mye....blir ofte sittende å vent på ham, synes det også er dårlig av meg for jeg vil ikke at han skal føle at jeg må være med han fordi jeg har så lite liv for tiden..

 

vi har flyttet fra byen..30 min unna , kjøpte oss hus for 3 mnd siden...nå føler jeg at jeg sitter her uten alle kafene og folkene i ensomheten og griner meg igjennom dagene..kjeder meg rett å slett

 

om noen sier en gang til at jeg kan sette meg å kose meg med god mat og slapper av tilter det for meg......hva søren tror de at jeg gjør, det er jo det eneste jeg gjør...

 

nå har jg mista matlysten, kjenner ikke at jeg trenger mat på en hel dag,

får ikke til å sov godt , skuldrene knyter seg i nakken.

jeg sier det ikke til samboeren min,

han er så tapper med så mange ting,

han ser at jeg ikke har det har det helt strålende...

 

jeg er så depp, lei av å gråte å føle meg sånn,

jeg vet ikke jeg..........

[Gjest]

uff :( er ikke sikker på hva jeg skal si, men det høres forferdelig ut!

 

stoooor trøste klem!!

[jentebabymom]

trengte vell å bare få det ut....

[Solskinnsjenta]

Det er trist at du har det slik.

Nå vet jeg ikke hvorfor du er sykemeldt, så da er det litt vanskelig å komme med aktiviteter.

 

Men, liker du å strikke, sy, drive med scrapbooking eller annet håndarbeid?

 

Kunne du tenke deg å lære deg noe av dette, har du en unik mulighet akkurat nå.

Slike aktiviteter krever gjerne en del tålmodighet i begynnelsen, og er noe som er kjekt å pusle med når du sitter alene.

 

Har du fortalt jm/lege hvordan du har det? Det kan være godt å snakke med noen som ikke er direkte innvolvert i situasjonen.

Hadde det vært godt å reise bort, f.eks hjem til din mor, en liten ukes tid?

Av og til kan det å skifte miljø for et par dager gjøre underverker for psyken.

 

Jeg ønsker deg lykke til!

Og det er lov å ligge med dynen over hodet en gang innimellom og føle seg alene og lei seg, men skjer det hver dag er det på tide å ta kontrollen over sitt eget liv tilbake!

 

Klem fra meg

[Alba44]

Høres ikke noe godt ut å ha det sånn.

Håper ting ordner seg for deg så hverdagen kan føles lettere.

 

Trøsteklem,

[Gjest]

hei..

huffda...ikke noen lett situasjon og heller ikke greit..

Er ikke i helt samme situasjon, men er kommende alenemor, så har ikke det helt store nettverket for tiden selv heller..

Og vet hva du snakker om når det kommer til venninner som avlyser, og ikke vet at du kanskje hadde sett frem til denne avtalen hele dagen, kanskje i flere dager..

 

Ikke er det kjekt å bare sitte å slappe av hele dagene heller, slik som mange foreslår..

Jeg har måtte lære meg å ta endags arbeid og spre utover dagene..og prøve å forstå at de som ikke er i samme situasjon faktisk ikke klarer sette seg helt inn i det..

Ønsker deg lykke til ihvertfall, og du er ikke alene:)

[jentebabymom]

jeg har vert meget , eller er en meget aktiv person....aerobic instruktør, full jobb og mye festing fra a til å ...så til å bli en kommende mor med hund og hus og stasjonsvogn....hahha ler litt av det nå, men fint!

 

sykemeldt for kynnere ...må ta det med ro, også ble det vel litt vanskelig å jobbe med handicapete og stor mage...

moren min er død....tenker på det nå som hun aldri får oppleve dette store i livet mitt, har en fin familie og et godt knyttet bånd men alt tilsammen har kanskje mer innvirkning en man tror.

 

takk for gode råd, tips og svar

det varmer.......

[Gjest]

Jeg sitter også mye alene hjemme om dagen. Er sykemeldt. Du er ikke alene om å føle deg sånn.

[LRMG]

Tror ikke det er så rart at du er litt deppa. Det er jo en rimelig stor omveltning å flytte fra sentrum, festing og aktiv jobb/trening til hus utenform sentrum, sykemeldt og ingen trening. Mye av identiteten din er sikkert bundet opp til jobb og et aktivt liv, og hvis du er vant til å trene mye så vil vel kroppen din savne endorfinene som produseres da. Nei - bare en av de endringene du har vært igjennom nå, kan få fram underleppa hos folk. Hvis du legger på alle de gravide djevelhormonene, så er det ikke så rart at du er nedfor.

 

Det er visst enda vanligere med svangerskapsdepresjoner enn fødselsdepresjoner. Har kjent litt på det selv i det siste, men for min de varierer det fra dag til dag og time til time, så det stikker ikke så dypt.

 

Men hvis appetitten din begynner å svikte, og du føler deg langt nede dag etter dag, så bør du ta det på alvor - i allefall snakke med kjæresten din og kanksje også lege og jordmor. Du bør jo ha litt å gå på mentalt til babissen kommer!

[25 mai]

Hvor bor du?Kansje noen av oss er nærmere deg enn du tror:)Og evt.kunne finne på noe sammen...

[jentebabymom]

takk for alle gode svar

og råd, føler meg mye bedre.

 

flyttet foresten fra oslo til lier...

[Én til]

Jeg føler også veldig med deg, har det på mange måter litt likt selv. Har vært sykemeldt på deltid lenge pga bekkenløsning, migrene m.m. Tenker at jeg er dum som ikke har noen grunn til å være deppa, fordi er jo heldig som er gravid, tenk på alle de som ikke kan bli det osv osv.. Føler meg utakknemlig og sytete. Mannen jobber seine dager, og som du selv sier - det er grenser for hva man vil skape av dårlig samvittighet overfor dem også! Har selv nettopp gått ut i permisjon, og gleder meg ikke veldig til å sitte her og "ruge" i minst tre uker. Er ferdig med alt som kan ordnes før babyen kommer.. Aner ikke hva jeg skal ta til meg på dagene. Men får vel tiden til å gå ved å se på dvd, tv, kanskje lese litt eller noe.. Mange som sier det er lurt å bake noe, så man har fryseren full til det blir tid for barselbesøk. Men så blir jeg deppa ved å tenke på hvor mye jeg har gått opp i vekt, og hvor flink jeg bør være etter fødselen - siste jeg skal gjøre er ihvertfall å proppe meg full av kaker liksom. Uff, nei - ikke gøy med disse destruktive tankene som kommer altså. Hvorfor gjør vi sånt mot oss selv, tro??

 

Ville bare gi en stoooooooor klem og si at du ikke er alene!!

[Anonym bruker]

jeg har også vært masse deppa. Jeg jobber 100% ...minst ... men det medfører jeg ikke har noe liv ved siden av jobben.alle kvelder og helger brukes til å lade opp til jobb.

Og så var det dette og glede seg da... det forventes liksom at vi skal føle en enorm lykke pga dette underet som skjer. Jeg er deppa fordi jeg ikke føler denne lykken... noe må vel være galt med meg ?? Og så kan jeg jo ikke klage heller siden jeg er så heldig å ha både mann og baby i magen. De fleste av veninnene mine har ingen av delene selv om vi er passert 30 alle sammen. Kiloene renner også på.. Og så er det alle tankene om hvordan livet blir etterpå. Alle sier at det aldri blir det samme mer. Huff huff

Alt sammen bunner vel antagelig i hormoner, endringer i kroppen, andres forventninger og mine forventninger.

 

Jeg har det sånn at alle som kommer på barsel besøk burde selv ta med seg noe å servere. For meg er det en selvfølge å enten ta med kake, is eller kanskje middag. Jeg kommer ikke til å bake kaker for å ha fryseren full av barselsbesøk mat. Kjøper kanskje et par liter is. Skal jeg forberede noe må det være middag til oss to foreldrene.

 

Når jeg kjeder meg så spiller jeg data spill jeg ... tar mye tid og ingen hjerne ...