Utro mann

[Anonym bruker]

Jeg har desverre en mann som har vært utro mot meg flere ganger. Det meste skjedde da han var i hjemlandet og ventet på familiegjenforening. Dette har vært veldig vanskelig å forholde seg til for å si det mildt. Alt ble rullet opp en stund etter at han kom til Norge. Siden vi har ett lite barn og vi (eller kanskje mest meg?) hadde jobbet så hardt for å få han hit følte jeg vi måtte gi forholdet en sjanse til. Desverre har han ikke sluttet å være utro. Det fant jeg ut for noen uker siden. Nå føler jeg meg helt tom og vet ikke hva jeg skal gjøre. Gjør jeg det slutt får det så store konskevenser og jeg er rett og slett veldig i tvil. Han sier han elsker meg og nekter for at det har skjedd igjen, men jeg har beviser som ikke er til å bortforklare. Faan, alt jeg har brukt av tid, kjærlighet og penger på den mannen..i tillegg er det jo den offentlige ydmykelsen av, hva var det jeg sa folk jeg gruer meg for å møte..Noen som har opplevd noe lignende?

 

Hver gang jeg leser om folk som venter på familiegjenforening, kan jeg ikke la være å tenke på hva disse mennene kanskje bedriver ventetiden med. Selvfølgelig var jeg en av dem som trodde dette ikke skulle skje oss, sukk:-(

[Anonym bruker]

uff.. vanskelig situasjon.... men er du 100%sikker på at han vært utro igjen??

[Anonym bruker]

Jeg er i en litt lignende situasjon, men bare beviser for at han har vært utro her.

Jeg har brukt masse penger og alt som deg på første året han var her, jobbet meg nesten i hjel :-(

Nå tenker jeg ikke lengre på hva folk skal si om jeg går. Nå tenker jeg på barna mine og at vi skal ha det bra.

Desverre så tror jeg ikke de slutter å være utro... En gang utro- alltid utro heter det jo..

Men jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre- det er det bare du som kan finne ut av, men tenk på deg og barnet først! Ikke tenk på pengene du har brukt, de er borte nå. Ikke tenk på hva familien din skal si :-Var det ikke det vi sa. Osv..

Jeg vet for min del at jeg greier meg bra alene, men jeg er redd fo å bli så ensom..

 

Lykke til. Ingen fortjener å bli ydmyket ved å bli bedratt. Selv om mennene kanskje prøver å rettferdiggjøre det de har gjort.

[kajak&Daniel]

Huff, så fælt å høre! Jeg skjønner det er vanskelig for deg å bryte ut av forholdet.. Jeg hadde også slitt med det.. Jeg håper bare at jeg aldri kommer i den situasjonen.. Jeg er jo en av de som venter på familiegjenforening. Kjæresten min har vært hjemlandet i 15 mnd nå. Jeg kan vel si at jeg stoler 99,9% på han. Men det hender en gang i blant at jeg tenker at "hva om han gjør noe slik.." Men heldigvis er ikke dette noe jeg tenker på til vanlig, og jeg stoler såpass mye på han at dette ikke er noe jeg bekymrer meg for.. Men som du sier.. du hadde heller ikke trodd at dette skulle skje med dere..

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg hadde funnet ut at kjæresten min hadde vært utro. Det er det der med alt man har brukt av tid og penger, og det med hva andre folk vil si. Kjæresten min sier han gleder seg til å komme hit, og at han da skal bevise for alle de som mener jeg burde valgt noen andre at de tar feil. Men på en annen side så kan vel alle si dette..

Hvordan fant du ut at han var utro i hjemlandet? Hvis kjæresten min hadde vært det, hadde jeg aldri funnet det ut...

Men jeg er egentlig enig med hun over her. Du kan ikke bli i forholdet nåre han behandler deg slik. Uansett hvor sårt det føles nå etter alt dere har gått gjennom, så er det bedre å ha det vanskelig nå en periode enn å gå og være ulykkelig resten av livet. For du kommer vel aldri til å bli lykkelig med en mann som er utro mot deg.. Og er ikke du lykkelig, så er ikke barnet deres lykkelig heller!

Den eneste andre løsningen jeg kan komme på er om du klarer å tilgi hans utroskap, og han klarer å la være å aldri gjøre det igjen.. Men da må han nok godta å bli mye kontrollert.. Så hvis du klarer å tilgi, og han klarer å godta at du kontrollerer alt han gjør helt til du er klar til å stole på han igjen(noe som jo i såfall sikkert vil ta lang tid), så kan det jo hende dere kan komme dere igjennom dette. Hvis ikke, er det bare å gjøre det slutt nå først som sist. Det blir sikkert ikke noe lettere om du venter...

Masse lykke til! Jeg føler virkelig med deg..

 

[Anonym bruker]

Min x var utro mot meg, vi hadde barn sammen, jeg kastet han ut da jeg oppdaget det. Om du tar han tilbake etter at han har vært utro så vet han at han kan gjøre som han vil og at det ikke får konsekvenser. Om han virkelig hadde elsket deg så hadde han aldri vært utro mot deg, og når han sier at det ikke skal skje igjen, men gjør det alikevell så har han null respekt for deg.

Tror du ikke at det får større konsekvenser om du blir i et forhold med null respekt og tilitt?? Du kommer til å slite deg helt ut for du kommer til å tenke på hva han gjør osv hele tiden mens dere ikke er sammen. Du må vise han at du ikke godtar det han gjør. Det er bare du som kan avgjøre om du vil være i et forhold med utroskap og godta det (det er det du gjør om du ikke setter ned foten) eller gå fra han å få det du fortjener.

Ikke tenke på hva andre sier, det er ditt liv.

Min x sa også at han elsket meg og alt det der, etter at jeg kastet han ut så ville han komme tilbake, men jeg sa nei, det var utrolig tøfft men jeg hadde venner og familie som støttet meg. Nå har jeg det kjempe bra alene.

Du fortjener så mye bedre enn dette, om du ikke har det bra så kan heller ikke barnet ditt få det bra.

Håper du finner ut av det:-) Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Min eks var utro mot meg. Jeg vet ikke det totale omfanget, men det er ikke så viktig. Det viktigste for meg var at tilliten mellom oss var brutt, at jeg ikke klarte å stole på ham mer. Etter det ble ikke lenger så viktig hva han egentlig gjorde, jeg var hele tiden usikker på ham og hva han gjorde. Det brukte jeg mye unødvendig energi på, og jeg er glad jeg gjorde det slutt kort tid etter.

 

Hvis det er oppholdstillatelsen du er bekymret for, så husk at han kan søke med barnet/barna. Og dessuten er det han selv som har gjort dette, så det er hans egen feil. Han fikk komme hit for å være gift med deg og bo sammen med deg, ikke for å misbruke din tillit og utnytte deg.

 

Jeg skal ikke fortelle deg hva du bør gjøre, men jeg har det i hvert fall mye bedre nå. Noen har slengt kommentarer, men da svarer jeg bare tilbake. Jeg skammer meg ikke over det jeg har gjort, og angrer ingenting. Verken å bli samme med ham eller å gjøre det slutt. Ingen bør være så stolte at de ikke kan bryte ut av en situasjon der de ikke har det bra. Husk det - og lykke til!

[Anonym bruker]

Hi her. Dette gjør meg bare mer deprimert, vi som har planlagt og betalt halvparten av ferien til hjemlandet:-( jeg har bodd der selv og gledet meg sånn til å reise dit. Akkurat nå har jeg bare lyst til å gjennomføre ferien og gjøre det slutt etterpå. Selvfølgelig har han transformert seg til drømmemannen (alt har ikke vært så bra utenom utroskapen heller, har sittet mye hjemme alene med en mann som flyr på byen og ellers oppført seg ganske umodent og teit). Er masse hjemme, lager mat er snill osv..barnet vårt har vært svært sykt og jeg vet det hadde vært en enorm belastning å bare være meg. I tillegg har svigermor ringt å bedt meg om å gi han en sjanse til (akkurat som det hjelper..) Jeg blir så lei meg for at hen ikke forstår hvor mange han gjør vondt, barnet vårt, hele min familie, hans familie og venner..

Akkurat nå føler jeg bare avmakt, jeg skammer meg overfor venninner som vet om dette og syns jeg bør kaste han ut, jeg skammer meg over meg selv og..Jeg er bare ikke klar for å bli alenemor, selvom jeg vet at jeg fikser det siden jeg var alene både før fødsel, da jeg fødte og flere måneder etterpå.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Uff, ikke noe greit å bli bedratt. Jeg hadde nok ikke fortsatt med en mann som gjentatte ganger hadde vært utro mot meg.

Forstår din usikkerhet, dere har barn sammen, og hadde planer om å leve sammen som familie og alt du har invistert av tid og penger på han.

Saken er den at det ikke alltid blir som man håpet og trodde.

Jeg synes han har utnyttet deg grovt, mens han har "kost" seg i hjemlandet, har du sittet her og jobbet for å få han opp hit. Du har gått gravid og hatt det travelt med barn.

Dette er noe han vet om, og burde takket deg på en helt annen måte enn måten han har gjordt det på.

Jeg blir provosert og matt av slike menn.

Siden han nå har vært utro flere ganger så vil jeg nesten påstå å si at det nok kommer til å skje igjen.

Du klarer deg godt uten han, for hvordan vil det bli for deg å leve med en mann som du ikke kan stole på? Det blir slitsomt det.

 

[Anonym bruker]

Jeg kan fortså hvordan du føler deg. Har vært der selv. Jeg gikk ned 10 kg. på 14 dager. klarte ikke å spise og hodet kjentes som det brant innvendig. Kjenner det kommer tilbake nå da jeg tenker på det som skjedde. Jeg forstår hvilke tanker du sitter med, selvom jeg har opplevde det på en annen måte enn deg.

 

Men min mann har aldri vært noe spesielt på byen. Han innledet ett forhold til ei der han jobbet. Hun ringte meg etter 1 mnd. Vi har slitt veldig siden vi giftet oss. Ting skjedde så fort og plutselig var vi gift. I ettertid har jeg hatt mange spørsmål om hvorfor han ville gifte seg med akkurat meg (så lenge han ikke burde ha problemer med å få seg noe bedre), om det var for papirene og o.l.. Han kommer nå til å søke om bosettingstillatelse, og han ser fram til å kunne bevise ovenfor meg at han faktiskt giftet seg med meg fordi han ville være sammen med meg, mens jeg har gått hele tiden og forberedt meg på at han vil dra sin vei så fort han får mulighet til å bli. Så jeg går noen spennende måneder i møte nå.

 

Jeg valgte å gi han en sjanse fordi forholdet var så dårlig fra begynnelsen av og så en mulighet å starte på nytt. Men det er jammen ikke enkelt. Det var egentlig ikke ett vanskelig valg for meg å velge å bli ved han da det egentlig ville være ungen vår som ville bli "straffet" hvis jeg kastet han ut. Han har aldri gjort ungen vår noe, men har vært en kjempe god far. Så da å "sørge" for at ungen vår mest sannsynlig aldri ville sett faren sin igjen hvis han ble sendt ut var aldri aktuellt for meg. Men fra han var utro til han kommer til å søke om bo.tillatelse er det 1 år. Så det er ikke snakk om at jeg må holde ut så altfor lenge.

 

Men jeg håper jo på at vi kommer til å fortsette å være sammen. Men hvis han skulle finne på å være utro en gang til som jeg får vite om så er det kroken på døra for han, og rett ut på dagen.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært sammen en utenlandsk mann i flere år, men forholdet tok slutt for endel år tilbake. Vi fikk et barn sammen, men jeg valgte å ende forholdet likevel. Barnet har kontakt med faren sin et par ganger i mnd. og det går greit. Jeg er nå lykkelig gift med en norsk mannn og vi venter barn sammen. Han behandler barnet mitt som om det skulle vært hans eget.

I min omgangskrets så kjente jeg 6-7 andre damer som giftet seg med utenlandske menn, mest pga. rask oppholdstillatelse, alle er nå skilte med barn, men de ser ut til å ha det mye bedre nå. Så og si alle mennene var kronisk utroe og uærlige.

 

Bestem dere mens barna er yngst mulig, ikke verd å sløse bort mange år med ulykkelighet og utroskap.

[Anonym bruker]

Han ser nok ikke på det slik at han er utro mot deg. Skjønner du ikke at han er sammen med deg for å få oppholdstillatelse?