Egen nøkkel

[ostekaka]

Det ligger litt i kortene nå at stebarna, vel den eldste bør få egennøkkel til vårt hus. Jeg er ikke særlig begeistret for det. Mor kan ta nøkkelen og få tilgang til huset vårt, eller hun kan kopiere nøkkelen. Stedatter er temmelig rotehuse, så det er jo ikke så usannsynlig at hun lar nøkkelen ligge å slenge, og det er ikke så usannsynlig at mor har anledning til å ta nøkkelen og datteren si at hun ikke finner den.

Mora har tidligere latt være å levere tilbake nøkkel, hun hadde fått låne denfor å hente noe til barna når vi var bortreist, da vi ville ha den igjen kunne hun ikke finne den påsto hun, men vi vet det var tull. Han hentet den fra nøkkelskapet i hennes hus engang han var på henting.

 

I tillegg føler jeg det kan bli veldig vanskelig å begrense samvær om barna har egen nøkkel og kan komme å gå som de vil. Da trenger de jo ikke å avklare om det passer før de kommer. Jeg kommer til å føle meg veldig invadert.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men noen erfaringer, synspunkt, konsekvenser av å si ja, eller nei :-)

[*Ulrikke*]

Min eldste stesønn fyller 12 i år. Han har en egen nøkkel som han har når han er her, men nøkkelen er ikke med til mor - hvis du skjønner. Vi sørger for å være hjemme eller å hente dem når de skal hit, og leverer dem på skolen eller hos mor når samværet er slutt.

 

Kunne det vært en mellomting for dere? At nøkkelen ligger hos dere når ungene ikke er hos dere? Vi sier til gutten - og det er veldig sant også - at han har mistet så mange nøkler hos mora at vi ikke vil at han skal ha vår nøkkel der når han ikke trenger den på over ei uke - at det er lettere å miste oversikten over ting når man ikke trenger dem. Og han synes det er helt ok.

 

Når det er sagt, så har ungene nøkkel til mor i skolesekken, som mor sier hver gang vi "overtar" dem at vi må bruke hvis det er noe vi har glemt eller ungene trenger. Så hun "tillater" oss på en måte å gå inn i hennes hjem (noe vi ikke gjør, vi kjører evt ungene også går de inn og henter det vi trenger selv).

 

Men som sagt, det går an å ha egen nøkkel uten å dra den med seg mellom to hjem...

[alfaalfaalfaalfa]

Jeg har personlig ingen erfaringer med dette, men jeg skjönner at dette ikke er en enkel sak. Jeg hadde ikke likt tanken paa at biomor har mulighet til aa komme seg inn i mitt hus. Hvor gamle er barna da?? Jeg tror jeg hadde forsökt saa lenge som mulig aa unngaa aa gi de en nökkel. Ihvertfall siden du har en negativ erfaring med barn/mor og nökler. Men om forholdet hadde värt normalt, saa hadde det jo ikke värt noenting i veien for at barna skulle faa egen nökkel...

 

[Gjest]

Stesønn her har ikke hatt behov for egen nøkkel, vi har et sted for alle barna hvor nøkkel ligger ute. Men dette er da de gangene vi ikke er hjemme.

[Travelmor]

Våre store barn har nøkler i ranslene sine. De er nok også med til faren. Han og kona har også vært inne i huset vårt et par ganger når vi har vært borte når barna har måttet hente ting. Ser ikke på dette som noe stort problem. Mannen min derimot likte det ikke. Jeg tror det var ubetenksomhet og ikke for å snoke. Jeg ville nok aldri gått inn til dem uten at de var der. Men det er nok meg. Jeg føler meg til og med litt utilpass når jeg går inn til naboen for å vanne blomster i ferien:-)

Mitt råd er å ikke stresse så mye med det. Eventuelt sørge for å få nøkler inn igjen når jenta er hos moren.

[-Hengebuksvinet-]

henge den igjen på en nøkkelknagg når hun drar? Ev legge den på en lur plass, som man ville gjort med en reservenøkkel? Forstår at du ikke ønsker at mor skal kopiere den, men forstår ikke helt den med å begrense samvær. Et hjem bør jo alltid være åpent for barna, og det må jo uansett gis beskjed til alle om at hun kommer. For at ikke mor skal melde henne savnet, eller?

[ostekaka]

Ja, vi får nok finne en praktisk løsning på dette med nøkkel, om behovet skulle melde seg.

 

Jeg vet ikke hva du er vant med, men jeg er ikke vant med at et hjem er åpent for barna til enhver tid. Når jeg vokste opp ble vi sent både til besteforeldre og venner om det ikke passet at vi var hjemme. Om det var fordi foreldrene våre skulle ha gjester, eller om det var fordi de skulle ha mulighet til å gjøre andre ting der det ikke var øsnkelig at vi var inne. Slik både er det og kommer det til å fortsette å bli for fellesbarn, også etter baby alderen.

 

Så lenge barna er friske og fine er det ikke noe i veien for det, men når det gjelder mine stebarn er det så mange hensyn å ta, dt skal så lite til før de føler seg det ene og det andre, så det er mye lettere å si det ikke passer på forhånd, enn det er å "kaste dem ut"

Vi har ikke verdens største leilighet og når stua fylles med barn, er det ikke plass til mye mer. Vi skal leve her vi også, og ha mulighet for å gjøre andre ting enn å være med barna. Dette tilpasser vi til når de ikke er hos oss. Da besøker vi andre, og da har vi besøk. Det ernår ikke barna hans er her vi kan ha romantiske middager og late dager.

 

Er vel ikke så vanskelig å forstå? Hvordan gjør dere det, når gjør dere ting dere ikke kan gjøre med barn i hus? Aldri, eller tilpasser dere dere?

 

Nå kan jo stebarna si fra til sin mor at de går hit, uten at de sier fra til oss. Og de er såpass store at de ikke nødvendigvis bli savnet den første timen.