Over 1 år er gått...

[Anonym bruker]

Sitter her og tenker på at nå er det faktisk gått mer enn 1 år siden vi ga svigermor beskjed om at vi ønsket at hun skulle vise mer interresse for gullet. Men etter den gang har vi bare hatt mindre og mindre kontakt med hel familien til mannen.

Svigermor bruker all sin tid på søster til mannens barn og ikke noe på vår lille engel. Hun har kanskje sett snuppa på 18 mnd 10 ganger siden hun ble født, mens niesen vår bruker hun omtrent hver eneste helg på fra fredag til søndag(bor der) og bruker hele sommerferie-vinterferie-påske og jula sammen med dette barnet. Vårt barn ser hun ikke i disse periodene. I tilegg snakker hun med dette barnet hver eneste dag. Vårt barn ringer hun max en gang i uken for å høre hvordan det står til. Det er også mange andre ting som sårer dypt.Som at når svigerinne min fikk barn var rammer på plass før barna var født og det var bilder i rammene og hengt opp før barna var 3 uker, mens når vårt barn ble født kom rammen og bildene opp like før hun fylte 1 år. Og i tilegg så henger rammen med bildene av vårt barn bak en stol mens de andre henger på hedersplass...

 

Argh, jeg er så forferdelig sint og skuffet!! Har så lyst til å lære snuppa navnet hennes istedet for farmor. Jeg ønsker å beskytte snuppa mot dene kvinnen som så tydelig viser at hun ikke er bra nok og dette er ikke noe jeg vil lære henne at hun er! Jeg vet ikke hva som er verst? Å vite at farmor ikke ønsker å ha noe med henne å gjøre, eller at mamma og pappa har stoppet all kontakt for å beskytte?

 

Trengte en liten utblåsning igjen ja! For anledningen..

[KariMari]

Uff, det hørtes veldig trist ut for dere og spesielt for barnet deres.

Har dere fortalt henne akkurat hva dere føler? Sånn i klartekst mener jeg, slik at hun ikke kan misforstå på noe vis?

Hvis så er, ligger jo neste trekk hos henne.

Noen ganger kan det være like greit å kutte kontakten, ja. Spesielt hvis forholdet går man på nervene, og en føler at en ikke har noe som helst positivt igjen for å følge det opp.

[Bruble]

Som å høre mine foreldre det....

 

De har ikke sett jenta mi som blir 2 år om 21 dager mere enn 1 gang.. og da var jenta 1 mnd.

Datteren til min bror ser de titt og ofte, siden de reiser på besøk til min bror så si hele tiden.. Er viss for langt å dra hit... foreldrene mine bor i midtnorge, broren min i bergen og vi bor på sørlandet...

Jenta mi får kun pakke/brev til jul og bursdag, og ofte er det ting som ikke er brukbart som vi da får.

Kan vel og legge til at det er mye som er sagt og gjort fra deres side som har gjort det sånn at vi har veldig liten kontakt. Min mor mener det er min skyld, mens alle andre ser og vet at det er hennes skyld.

 

Jenta mi vet ikke at de eksisterer, så for henne er det bare en besteforelder og det er Mor(farmor).

Svigermor bor rett borti veien her, og er verdens beste besteforelder! Henter snuppa i barnehagen, har henne over på besøk titt og ofte, kjøper små gaver titt og ofte bare fordi hun fikk sånn lyst!

 

Mine foreldre snakker nå om å komme hit til sørlandet(mest for å gå i dyreparken med min lillebror og min storebror med familie), og fabler om å komme hit... Jeg har egentlig mest lyst til å nekte dem å komme hit å se ungene mine. de vet faktisk ikke en gang at vi venter en til nå i juni, hadde de visst det hadde det bare vært sure, ekle og spydlig ord derfra...

Frykter at det kommer til å bli veldig forvirrende for jenta mi hvis de kommer hit og begynner å kalle seg for bestemor og bestefar(som de selv kaller seg). Hun har jo aldri sett dem før eller vært i kontakt med dem...

[Anonym bruker]

Hadde blitt så sint å lei meg at jeg hadde nok lært henne navnet til farmoren istedenfor at snuppa sa farmor, kanskje hun reagerer da??

 

[Anonym bruker]

HI her..

 

Trist å høre at det er flere som har det på denne måten. Jeg lurer på hva disse besteforeldrene tenker på når de gjør så forskjell på barnebarna.

 

Nei, får vel lære lille gull navnet til famoren og se hva som skjer da..