Nå tror jeg ikke jeg vil mer....

[Forskeren]

Er det sånn panikk som er "vanlig" å få like før eller er jeg bare rar?

 

Har ikke lyst til å være gravid mer, men vil heller ikke føde....

Får panikk med tanke på barseltiden, jeg har jo i tillegg en 2-åring å ta meg av....

 

Aldri sove om nettene...

Aldri fri om kveldene...

Aldri ferieturer....

 

Hjelp! (Ja, jeg vet det er for sent å snu, men jeg vil ikke mer!)

[amilde 11.06]

Jeg voknet en natt med den samme panikken. Lurte grusomt hva vi egentlig hadde gitt oss ut på. Alt negativt kom over meg på en gang, nattevåk, bleieskift, fødselssmerter, mindre frihet osv osv. Følte meg helt nedfor hele dagen etterpå. Men nå har det gått over, og jeg gleder meg stort. Håper følelsen slipper hos deg også.

[Gjest]

Det er nok mange som får slike tanker innimellom. Det erjo en enorm oppgave vi har tatt på oss...

Tenk på meg som venter nr 3... Har to på 5 og 9 i år, og en mann som er vekke 5 uker i slengen på jobb *grøss*

Får litt panikk innimellom jeg også.

 

I natt feks, har jeg vært oppe 6 ganger, holdt på å begynne å grine til slutt... Men sånn blir det jo, når bebisen kommer, opp om natta og aldri sove ut... sukk...

 

Men vi må bare holde ut, det er bare en periode, så blir det lettere

[amilde 11.06]

Moniccen, jeg har også to på 5 og 9 og venter min tredje. :-)

[Gjest]

Vente er slitsomt, føde er vondt og barseltida er fryktelig travel. En toåring vil ha sin tid med mamma, en far og en mor vil sove litt av og til og ferieturen må kanskje vente bittelitt?

 

Snakker av erfaring! Venter nr tre i sommer, er positiv og forventningsfull!

 

Nr to var fire måneder når hun hadde sin første campingtur i telt. Gikk helt strålende! Frisk luft, lys og sol er deilig, også hjemme i hagen!

 

Du har en lang og lys tid foran deg med et lite spedbarn i familien din. Panikken tar en hver garvet "føder" i blant, og det må nok være hormonspurten nå på slutten av svangerskapet som gir hjertebank, kriblerier og andre rier!

 

Lykke til til deg, du høygravide (her skulle det vært et tjukt smilefjes med et bittelite fjes under)

[amilde 11.06]

moniccen, jeg så på profilen din. jeg er og opprinnelig fra lofoten og en av guttene mine heter henrik.artig sammentreff..

[miastjerna]

ja,men vi må huske att når skattene våres er kommet,ville vi ikke være dem for uten for alt i verden!! vi er jo såå heldig! tenk på "sliterne"..

[Forskeren]

Takk for fine svar, jenter!

 

Håper den paniske følelsen letter snart... Er nok litt hormoner med i bildet, ja. Pluss at vi egentlig har det så fint med 2 åringen nå, hun er ganske grei å ha med å gjøre, og skulle vi ikke hatt baby nå kunne vi reist på sydentur etc. uten alt for mye pes (vi var også i syden da hun var 5 mnd, det var ikke akkurat mye kos). Og så frykter jeg litt at det blir så slitsomt at parforholdet vil lide... (Sex-livet har jo allerede hatt en lang pause).

 

Også er det jo litt slitsomt å "vente", har 9 dager til termin i dag, kan jo skje når som helst eller først om 3 uker...

 

Nei, må kanskje begynne å tenke på den berømte bagen, ordne praktiske ting så det i alle fall er klart!

[amilde 11.06]

Å ordne alt det praktiske hjalp meg også. Jeg tenkte at hvis jeg ikke var forberedt psykisk så skulle jeg iallefall være forbered fysisk. Det hjalp faktisk.

Ønsker deg lykke til. Når man ligger der med babyen vet man at man ikke ville ha valgt det bort mot noenting i hele verden.

[minime<3 in belly]

Tror det er helt normalt....

Jeg har hatt en periode der jeg har ønsket den gamle kroppen min tilbake, ha den for meg selv.... Ikke måtte ta hensyn til den lille i magen....

Men det går over....

Jeg har i hvertfall bare 7 uker igjen og jeg tror de ukene kommer til å gå FORT, og som du sier, ingen vei tilbake... he he

 

Men søvnløse netter og sjeldent fri er vel bare en sannhet vi må innfinne oss med.... Men du har vel en samboer som kan bidra? Jeg er i hvertfall veldig trygg på at kjæresten min kan stille opp når jeg trenger en FRIDAG... Ut å handle med venninner uten baby!

[Bibi m/2 nå (",)]

Sånt har jeg oxo det av og til......fordi jenta mi er allerede 6 år, veldig selvstendig, ikke bleier og strax skoleklar....+ vi er alene.

 

SÅ kommer jeg plutselig på nattevåk, sjausi (kanskje), babyblues (som jeg fikk sist og:/) , ammevondt....blabla.....

 

Men tenker slikt at klarte jeg det da, kommer det nok til å gå kjempe fint nå oxo, dessuten.....jeg elsker datteren min SÅ høyt jeg aldri hadde trodd jeg kunne elske noen, å når jeg da tenker på jeg skal få enda en slik en Hihi....da blir jeg glad =)

 

Tror nok all slit og søvnløse netter er verdt det, det er jo ikke foralltid slik heller....synes de 6 årene med jenta mi har flydd avgårde !!

 

Ikke kjekt med slike tanker....da man gruer seg, men det er helt vanlig, og alle (nesten alle hvertfall)....får de.

 

Litt godt å vite man er normal, og ikke alene om slike tanker =)

 

Masse lykke til!!!!!! Klem bibi:)