Hvor mange her har ikke hilst på samboeren til barnet / barnas far?

[Anne-B.]

Jeg har ikke hilst på samboeren til jentas far. Så jeg aner jo ikke hvem jeg sender henne til, men har ikke fått inntrykk av at hun er slem eller noe sånt, heldigvis. Ikke at hun er der så ofte, men.. Lurer på hvor vanlig det er?

[freebird]

Da jeg flyttet sammen med mannen min inviterte hans ekskone oss begge hjem til seg for en "bli-kjent" prat. Det var fortsatt mye krøll mellom foreldrene, men hun satte det til side fordi hun ville vite hvem jeg var. Hun skjønte nok at det var alvor mellom oss og at jeg kom til å tilbringe mye tid med barna hennes. Jeg var kjempe nervøs men hun var helt rolig, forklarte litt om hvordan hun hadde reagert og hvordan hun håpet at jeg ville behandle barna osv.

 

Denne handlingen er vel omtrent det eneste positive jeg klarer å trekke frem om ekskona. I ettertid har det skjedd mye som gjør at jeg ikke tenker så godt om henne...

 

Om du har lyst til å ha et hyggelig forhold dere voksne imellom så kan det være en god ide å gjøre noe sånt, jeg opplvede det veldig positivt selv.

[Gjest]

Her gikk det over 1 år før jeg hilste på biomor. Jeg syntes det var litt unaturlig, husker jeg.

[ostekaka]

Vi ble invitert på en kopp kaffe temmelig tidlig i forholdet. De hadde hatt sånn en vennskapelig skilsmisse og alle var klar til å gå videre, egentlig veldig krampeaktig det hele, men da vi kom nå for en prat og en kaffe, så snakket hun ikke til meg, og oppførte seg veldig stresset, rart og merkelig.

Jeg skjønte jo at det ikke var så lett for henne å se "sin" mann sammen med en ny, slik som hun hadde tenkt, og jeg forsto også at hun innså der og da at hun faktisk ikke var klar til å skille lag.

Det var ikke lenge etterpå at hun begynte å prøve å få han tilbake, hun sa rett ut at hun gjerrne ville prøve igjen, og når ikke det virket prøvde hun å forføre han.

Etter det har vi ikke hatt noe særlig bra forhold, hun skyr meg som peste, når hun henter eller bringer kommer hun aldri til døra, tuter utenfor, tilnød banker hun på før hun springer tilbake til bilen.

Når jeg er med han på henting eller bringing så holder jeg meg for det meste i bilen, for det ble så ukonfortabelt da hun aldri kunne hilse.

Når jeg gjør henting eller bringing ytrer hun mest enstavelsesord.

Hun får nå styre på, vi har vært sammen i mange år, det er jo litt rart å holde på sånn fremdeles, synest jeg.

[Anne-B.]

Jeg har litt inntrykk av at pappaen til jenta ikke vil at jeg skal møte henne. Har sett bilde av henne, og hun er da ikke noe å skamme seg over, så det kan ikke være det. Lurer på hva han har sagt om meg da, siden hun ikke har tatt noe initiativ (sendt melding, mail, ikke så vanskelig å få tak i slike opplysninger om meg i alle fall), eller om hun er så sjalu at hun ikke vil møte meg (jenta er nesten ikke sammen med pappaen, og når jeg får meldinger fra ham, så er det til rare tidspunkt, nesten som om at han må snike seg til å skrive melding, men jeg aner jo ikke, og det er dumt å spekulere), eller om han er redd for at jeg skal fortelle henne om ting som han ikke har fortalt henne (diverse økonomiske problemer som han hadde da vi var sammen, osv, han var ikke ærlig da, men håper det har endra seg .

 

Jeg har sagt det til ham flere ganger at jeg gjerne vil at familiene hilser på hverandre. Han har hatt med seg lillejenta og yngste datra hennes når han har vært og henta datra mi, men aldri den eldste gutten. Men det har liksom ikke skjedd noe, så jeg skjønner jo egentlig at han eller begge to ikke vil. Og det får jo være greit, det..

[Maud]

Jeg brukte tid før jeg ville hilse på henne. Eksen min sviktet meg temmelig brutalt og hadde henne på si fra sønnen vår ble født. Det å skulle forholde meg til dem som par ble derfor vanskelig for meg. Tror det tok nesten et år jeg, før jeg hilste på henne. Nå synes jeg hun er en grei dame og vi samarbeider heldigvis bra selv om vi ikke er enige om alt. For meg er det viktig å vite hvem hun er, hun har jo medansvar for sønnen min en god del av tiden.

[ana baroma]

Så godt at du har greid å legge ting bak deg! Det sier mye om deg, Maud! Å bli sviktet sånn er veldig trasig, og en venninne av meg var syk i flere år etter en lignende episode.

[~~DoraDora~~]

Så bra at du setter barnet ditt først Maud. Det står det respekt av...

Skulle ønske du var moren til stebarnet mitt. Da hadde jeg virkelig hatt et ønske om å stille opp som stemor. Uten tvil...

[*-*]

Det kan jo være faren her som syns det er rart og vanskelig å kombinere de to verdenene? Ikke sikkert det er stemor som ikke vil?

Hos oss møtte jeg moren ganske kjapt, jeg tok kontakt med henne etter at min kjærste hadde sagt at hun gjerne traff meg. Jeg syntes det var like greit å hoppe i det. Den som nok syntes det var skumlest var kjærsten min...

Det gikk veldig fint, og har vært bra for oss alle - men så har jeg også en grei og fin barnemor å forholde meg til

 

Går jo an å ta initiativ selv hvis man vil møtes? Iallfall hvis hensikten er oppriktig og god. Ikke sikkert den andre tør ta første skritt. En venninne av meg har en mor til sine stebarn som hun nesten aldri har møtt, hun syns det er veldig synd, men tror moren ikke har lyst til å bli kjent med henne...

[Anne-B.]

Jeg aner ikke. Kommunikasjonen mellom oss er ikke så veldig god, dvs jeg aner egentlig ikke hva som foregår hos / med ham, og jeg er lei av å være den som maser om samvær. Så han har fått beskjed om å gi lyd fra seg når det passer, og det er mindre enn en gang pr måned.

 

Har snakka litt med mora hans pr msn og på melding, og hun har sagt at hun har på følelsen at samboeren hans styrer ham litt, men nå har han alltid hatt et vanskelig forhold til mor si, så jeg velger å ikke tro noe som helst, om du skjønner.

 

Jeg har nå sagt til ham at jeg gjerne vil, så er det hans valg om han vil bringe det videre eller ikke. Når han likevel ikke har så mye med jenta å gjøre (av grunner jeg egentlig ikke vet om), så.. Nei, vanskelig.

[winneboo]

Vel nå har jeg hilst på henne for noen år siden(gikk på skole sammen) men hilste på henne for første gang som pappaens samboer for ca 3 uker siden, å de har vært sammen i 1,5 år nå, å venter et barn sammen.

Er barnefar som ikke ville at vi skulle møtes, for han var vel redd for at jeg skulle fortelle henne hvem han egentlig var..hehe.. å han har sagt masse dritt til henne som ikke er sant, om at jeg f.eks har prøvd å få han tilbake osv..¨å at jeg prøver å ødelegge for de osv...hahah men men nå er det han som har prøvd å få meg tilbake mens han har vært sammen med henne da, over sms å sånn. Men jeg har alltid avvist han.

 

Så nå er vel han redd for at jeg skal si dette til henne..jaja..who cares