Flere dårlige mödre der ute????

[elfmade]

Sitter og har skrekkelig dårlig samvittighet ovenfor 4åringen min... Jeg har värt så sliten et par dager nå og har värt alene med henne fra to hver dag hele uka da pappaen bygger nytt hus til oss i nabo byen. Det er dårlig vär, vi har ingen bil hjemme så vi får ikke funnet på noe, bekkenet mitt er helt fu**ed og ingen av hennes venner i gata har värt hjemme. Det sier seg selv at stemningen ikke har värt helt god. Föler meg som verdens dårligste mamma når jeg ikke har energi til å sysselsette henne og blir sur og grinete når hun maser og sutrer til meg hele tida. KJennes så fält. Og når jeg legger henne så sier hun; "stakar mammaen min som har vondt i ryggen. jeg elsker deg så her (viser ti fingrer)!" Jeg får bare lyst til å gråte og tenker at jeg kommer til å bli en talentlös to barns mor...

Flere som sliter med å ha noe å gi..? Ikke det at det burde föles bedre om vi er fler...men jeg tror det gjör det likevel;)

[Morango 29.05.2007]

Ble trist av å lese dette her. Men se: du er ikke dårlig mor når du er såpass reflektert. Snakk med mannen din. Snakk med adre betrodde. kankje kan noen komme på besøk som kan være litt sammen med dattera di. Har hun faddere, ei bestemor eller noen andre som gjerne kunne tenkt seg å tilbringe litt tid med henne?

Ta signalene om tristhet på alvor, få pratet med noen. Helsestasjon, jordmor..de er der for å høre på deg. Ikke la helsa knekke deg.

Håper du fikk litt piff nå. Her er energistøv fra meg til deg: *** Klem!!

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

nei huff, jeg begynte å grine når jeg kom til setningen hvor "hun snakker".... ((((((((((((

 

 

er akkurat som min søte gode jente det (blir 4 i oktober)

 

det er helt forferdelig å ha det sånn- tolmodigheten min er skral i disse dager... og jeg merker jeg krever mye mere av henne. forlanger at hun skal vere null-tull- ...liksom... og jeg vet at hun prøver så godt hun kan hele tiden for at jeg ikke skal bli sint på henne

 

 

og det er bare helt aldeles forferdelig!!!!!!!!!!!!!!

 

 

huff--- nå griner jeg her jeg sitter å skriver.... den verste følelsen i absolutt hele verden er dårlig samvittighwet for de søøøøte fantastiske uskjyldige forsvarsløse gode snille barna våre..

 

 

jenta mi også snakker om at når babyen kommer så forsvinner vondtene i ryggen min- hun har funnet en løsning nå da, hun sier at vi må dra til kaptein sabeltann på ferie, for da forsvinner rygg vondten til mamma... så kan du løpe etter meg og ta meg sier hun med glimt i øyet ( hun lengter etter at jeg skal orke det, for det er noe av det gøyeste hun vet.)

 

 

 

hun er bare så ufattelig snill og god med meg, og om hun ser at jeg blir lei meg ( prøver alltid å skjule det, men disse møkka-hormonene gjør det ikke enkelt) så kommer hun å trøster meg, stryker meg på kinnet og klemmer meg, sier hun elsker meg og at det blir snart bra.... kan du tenke deg!!!????

 

 

og så da, så har jeg dager jeg bare glefser til henne, og hun av ALLE i absolutt HELE verden er den SISTE som fortjener drit fra MEG????

 

 

helt aldeles utrolig at det går an, og jeg forstår det ikke

[miastjerna]

merker selv att tålmodigheten er mindre..! heldigvis er gradiviteten snart over,og en ny periode begynner! la oss uansett prøve etter beste evne å kose oss med barna våre,det er ikke så greit å være liten oppi hormonelle mammaer som så vidt orker å gå..!

[Morango 29.05.2007]

mulig jeg missforstod deg HI..jeg trodde at "dårlig" var det samme som elendig. Mulig du mente å være i dårlig form.. Men få lettet trykket til noen du stoler på. Hvis noen er litt sammen med dattera di nå og da-så vil det kanskje lette dagene dine der du trenger å samle energi?

[elfmade]

Takk skal dere ha! Og, joda, det positive er at mamma nå synes det er helt okey å se disney prinsessene vol.2 tre ganger etter hverandre mens vi ligger på sofaen. Man föler bare at alle andre balanserer alt så bra og at man selv er den eneste som har dager hvor ingenting er enkelt og hvor man krever for mye av en liten 4 åring som gjör så godt hun kan. (se der; nå sier jeg "man" i stedet for jeg. Mener jeg!)

Takk i allefall!

[Gjest]

Jeg vil takke dere som har skrevet her. Godt å se at det ikke bare er meg som føler meg som verdens dårligste mamma. Vi er det jo ikke, det bare føles sånn.

Det er tøft for disse små å ha en hormonell gravid mamma, det er helt sikkert.

Datteren min er jo egentlig så flink. Men når hun har en mamma som ikke tåler ulyder i det hele tatt, er det ikke så rart at hun krever mer. Hun vil ha oppmerksomheten min!

Dette trengte jeg virkelig å lese. I morgen når hun våkner skal hun få en stor klem, og jeg skal si til henne at hun er verdens flinkeste jente.

Lille gullet mitt som holder ut med meg og fortsatt er like glad i meg:)

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Huufff!!

Jeg hadde tenkt å skrive innlegg i dag, jeg! "Noen som føler seg som verdens værste mor???"

Trengte jo ikke det da!

 

Jenta mi på fem får jammen meg gjennomgå suuur mamma om dagen.. Har veldig kort lunte og veeeldig lite tålmodighet..

 

I sta søla jeg saft på nissegrøten til lille jenta mi og da ble hun litt ergelig på meg (forståelig nok) og da ble JEG sur fordi hun sutra!!! Det var jo MIN skyld!!

Pluss at jeg kunne vært med henne ut å leka litt oftere osv, men sorry! Der er jeg ikke flink der heller...

 

Men jeg snakker mye med henne og forklarer at jeg bare er sliten pga av store magen og at jeg elsker henne like mye likevel, da.

Og da kommer den lille hånden og stryker kinnet mitt og så sier hun "jada mamma, jeg skjønner det"

Jeg er heldig, jeg som har henne!

Men tanken om hva slags tobarnsmor jeg kommer til å bli bekymrer meg mye om dagen, så det var GODT å lese om flere i samme situasjon!!

 

Til søndag skal vi ta med venninna hennes og gå i skogen og spise matpakke..håper det veier opp for den grusomme oppførselen min..

[Miss Elizabeth Bennet]

Jeg synes dere er kjempeflinke mammaer, jeg. Ingen barn liker glansbildeforeldre som alltid klarer å ta seg sammen, og som en ikke får ordentlig og ekte kontakt med. Dere klarer jo til og med å be om unnskyldning, og si at dere bare er slitne og glade i dem allikevel.

 

Skulle ønske min mamma hadde klart det da jeg var liten, da hadde det ikke vært noe problem. Barn liker å kjenne at foreldrene er ekte, tror jeg. Det er fint at det er lov å ha negative følelser også, ikke bare være perfekt. Så lenge det er lov begge veier, og at en kan snakke om det, og ta barna på alvor.

 

Og så tror jeg slett ikke de har vondt av å aktivisere seg selv litt når vi er slitne. Når de bare får forklart at nå er mamma sliten og har vondt uten at de skal ha dårlig samvittighet for det. Mine har ihvertfall blitt kjempeflinke og kreative til å finne på egne leker når det bare ikke går at foreldrene er lekeonkler. Det er sunt for kreativiteten og selvstendigheten å noen ganger måtte finne på noe alene. Det er også en grense vi kan lære dem. "Oppmerksomhet får du, ja, men noen ganger har også mamma rett til å hvile."

 

 

[Forskeren]

Ååå, kjenner meg så godt igjen! Jenta mi er bare 2,5 år da, så hun snakker ikke fullt så mye, men jeg har kjempekort lunte for tiden og tåler ingenting... Her går det i Pippi på DVD om ettermiddagene, har ingenting å gi, føler at jeg ikke klarer å finne på noe som hun synes er gøy (og som jeg orker...). Hun er heldigvis i bhg om dagene og trives der, selv om jeg også har litt dårlig samvittighet for det da jeg er i perm, men ettermiddagene alene med henne er mer enn nok for meg.

 

I går kveld på stellebordet sa hun: "Pappa... jobben..." "Savne pappa..." Stakkars! Jeg sa at jeg også savnet pappa og at pappa kom til å være her i morgen igjen.

 

Huff, ikke lett dette. Lykke til til dere andre "dårlige" mødre!